En drapstrussel og en ørret

Det sorgløse livet med jakt og fiske er en illusjon. Det viser helgens fangsrapport. Oppsummert er den slik: en drapstrussel og en ørret.

En sauebonde i mildt sagt psykisk ubalanse, kjørende i en miljøværsting av en stor firehjulstrekker, iherdig speidende etter forvillede sauer, 48 timer før rypejakta er i gang, gikk bærserkergangen da hans lunefulle og ondskapslysende øyne observerte en livlig og glad irsk setter i fritt firsprang i lyngen. Vi gikk intetanende i et terreng hvor ingen kan jakte, hvor det er relativt tett mellom hyttene, og lot Dimen løpe gledesstrålende og fritt.

Den eneste samvittighetsnagen var om han kunne skremme opp en og annen rype rett før jaktstarten, men vi gikk uansett i et terreng hvor det ikke er jaktbart som følge av hyttetettheten. Vi gikk fra et vann til et annet. Vi hadde velutstyrte fiskevester. Vi hadde fluestenger og en ukuelig lyst til å kjøre store ørreter, håve dem og kose litt med dem.

Det var da sauebonden kom. “Du er ikke mye redd for bikkja di”, åpnet han. Vel, ingen kan være redd for Dimen. Han er snill som dagen er langt. Han hadde en storveis opplevelse. Helt uvitende tok han imot drapstrusselen.

“Jeg skyter bikkjer som er løs”, sa bonden. “Du kan ikke bare skyte bikkjer, ikke om de ikke faktisk jager vilt. Og hva i all verden gjør sauene dine ute på beite så kort tid før jakta braker løs”. Argumentasjonen prellet av på den illsinte bonden. Han var klar for innleggelse på psykriatrisk når som helst. Som den tikkende bomben han nok faktisk er, forsterket han drapstrusselen, og gjorde det klar tat han skjøt alle løshunder han observerte, hele året. Han hatet bikkjer. Sauene hans var visstnok redd for bikkjer, selv om bikkjene var flere kilomter borte, og ikke innenfor sauenes synsfelt så kunne de komme i skade for å stikke av.

Det hele var litt skremmende, litt ubehagelig, og litt fasinerende. Tenk å være så ille ute og kjøre.  Vi ble reddet av en annen bil som kom i motsatt retning, slik at den psykriatrisk skakkjørte bonden måtte flytte unna den svære miljøbomben sin av en bil. Høfflig takket vi for praten og ønsket ham en god dag. Et interessant møte var det, men helt trygt på fjellet er det dessverre ikke. Det finnes bønder som kjører rundt med ladd hagle og som fremstilte det som en glede å jakte på bikkjer.

Senere på dagen landet vi en feit fjellørret. Fangsrapporten var komplett. Ville jo vært litt leit om det eneste vi kunne bokføre var drapstrusselen.