Daily Archives: september 8, 2009

Skummel brunskjortestyrke i skolene

Hvordan i all verden kan unge og presumtivt oppegående skoleelever gi sin stemme til Vigrid? I beste fall er det i misforstått sympati med bråket om Vigrids deltakelse i skoledebattene, eller en litt skummel forvirring og ihuga lyst til å markere en protest.

Vigrid, listesammenrasket sprunget ut av en organisasjon mange uten å løfte øyebrynene karakteriserer som nazivennlig og forvirrede nasjonalromantiske, fikk en oppslutning på 3,9 prosent ved skolevalget i Buskerud, viser Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Vigrid-oppslutningen er for eksempel høyere enn oppslutningen om Rødt og mer enn dobbelt så høyt som oppslutningen om KrF.

Ap fikk svi så det må ha gjort vondt. Partiet tapte med nær åtte prosentpoeng, målt mot 2007-resultatet, og havnet på 21,8 prosent. Det bør jo få Aps representanter på skoledebattene til å gå litt i seg selv. Ap gjorde det som kjent rimelig greit landet sett samlet.

Mest happy kan FrP være. Solid fremgang og størst oppslutning på de videregående skolene i Buskerud, men det som bør få seriøse ungdomspartier, skoletopper og meningsdannere til å gå i tenkeboksen, er Vigrids oppslutning. Sånn vil vi vel ikke ha det, og da er jeg ikke helt sikker på at fortielse er rette medisin.

Grepene partiene brukte i skoledebattene var fortielse, eventuelt kombinert med såkalt stille protest, som å se bort. Den oppskriften var muligens ikke veldig vellykket.

Vi er alltid dratt mellom fortielse og argumentasjon i møte med ytterligående meninger, men meningsdannelse bør altså skje gjennom ytringer og bryting av ytringer. Fortielse er i og for seg også en ytring, men spesielt trygg på fortielse som virkemiddel mot fremvekst av brunskjorter er jeg ikke. 

…og slik kan Kristin ta de fatige enda en gang?

I partilederutspørringen på TV2 jobbet Pål T (Thore, husker du den, fra Erna?) iherdig for å sette FrP-Siv fast på regningen for FrPs 100-dagersprogram. Samtidig har Stoltenberg-regjeringen innfridd valgløfter på løpende bånd de siste dagene, slik det fremgår av Sp-politiker Tone Sofie Aglens blogg.

Jeg har ikke sett prislappen på alle disse plutselig-innfridde-valgløftene, men viktigst er kanskje prislappen for “Grønne sertifikater”. Den regningen skal betales av hver bidige norske husstand. Den legges rett på strømprisen. Hvordan henger det sammen med SVs og Aps fattigmannsprofil?

Veksten i antall fattige er rimelig interessant. SV-Halvorsen har beklaget seg. Hun har bedret egen kjøpekraft brukbart gjennom nytt skatteopplegg samtidig som førskolelærerne er avspist med smuler. Nå planlegger Ap, Sp og SV å slå til igjen, åpenbart.

Så langt har jeg sett at Ap-statsråden har sluppet unna med svadaord som at “det blir ikke så veldig dyrt”, “det vil ikke slå ut så mye, for alle skal jo bidra”. Jeg skjønner at det er ømtåelig, for vi vil alle det beste for miljøet.  Finansiering av “grønne sertifikater” for industrien, atså en slags næringsstøtte, kan enkelt finansieres ved å kutte strømavgiften. Jeg har ikke sett at det er oppskriften. Her har vel faktisk den rødgrønne regjeringen smuglet på plass en ekstra liten skatteøkning, som ingen vet hvor stor blir, eller som ingen har sjekket i forhold til sosial profil.

Om det da ikke er sånn at “rikinger bor i store hus, og må betale mest, mens de fattige har små leiligheter og følgelig blir det ikke SÅ mye dyrere for de fattige”. Men det kan jo like gjerne tenkes at “grønn-sertifikat-skatten” legges på fastleddet og blir lik for alle. Vil jo være en perfekt oppfølging av den sosiale profilen på skatteendringene SV-Halvorsen har kjørt gjennom. Eller?