Tag Archives: friluftsliv

Kort høst – lang jul

Årstidsvarsel; jula er kommet. I alle fall i butikkene. Allerede den siste onsdagen i september inntok julemarsipanen sjokkhyllene i butikkene i Drammen.

20111009-julemarsipan

Litt rart med julemarsipan i butikhyllene mens vi enda hadde 18 solvarmende grader, men litt mindre rart etter dagen i dag og kjøring på snødekkede fjelloverganger.

20111009-snø

Kontrasten er sterk fra lørdagens litt sommeraktige idyll i Hardangerfjorden med høstsprek laks på 3,5 kilo.

20111009-laks

Reklamer

Ally tilbake på vannet

En uke etter havariet var Ally tilbake på vannet. Eian Fritid tro til. Nye stag var faktisk på plass få dager etter bruddene.

Det er ikke uvesentlig hvor du handler. Skal du ha kano anbefaler jeg Eian Fritid. Mitt kanohavari er i ettertid en mikroparantes. Forbilledlig satte forhandleren seg i sving, opprettet direkte kontakt med importøren, og fikk alt på plass på rekordtid.

Stangbrudd

Stangbruddet er selvsagt en skandale, men uka etterpå var stengene skiftet ut.

1208-Ally-under montering

Nye stenger – ny montering.

1208-Ally montert

Normalt og godt oppspent.

1208-AllyAxel

En fornøyd Axel ryddet litt i vannet. Sånn er det med den saken. Tørrfluene virket ikke, men Ally virket og Axel virket.

Ally-havari og snublestart inn i marka

Ally-kano gir friluftslivet en ekstra dimensjon. Jeg har brukt min Ally mye, hardt og den er robust så det holder. Likevel kan den altså havarere.

Allyhavari-kaputt

Så langt, og ikke lenger, kom jeg i monteringen ved vannkanten, ikke lengre like glad og fornøyd. Duken som gjennom åra har tålt mye juling, var ikke problemet.

Andreas Carlsen har gitt en utførlig beskrivelse av sin Ally-erfaring. Jeg støtter alt, men som sagt; har du en stresset holdning i selve monteringen er min erfaring at hele turplanen kan gå føyka.

Stangbrudd

Sånn ser en knekt Ally-stang ut. Ikke akkurat vakkert når du er i gang med kano-montering.

Skadet

En ulykke kommer som kjent aldri alene, og med sekk som ikke er pakket for gåtur, men for å ligge stødig i en kano, alt for tung og med helt feil vektfordeling – og med joggesko i steden for fjellstøvler, så er det selvsagt betimelig å vrikke beinet på vei inn i marka.

Frokostplass

Belønningen er uansett perfekt. Bedre frokostplass er faktisk ikke å oppdrive.

Telt

God campingplass, skyggefult gjennom hele formiddagen, tett på ørretvannet.

Tørkesnor

Ganske elegant å komme til campingplass med ferdig montert tørkesnor. Takk til dere som har montert den. God påminnelse, forøvrig, å ha med litt tau.

Lagvann1

Alt var i balanse, rent bortsett fra manglende vak,  men sånt er tross alt en tørrfluefisker vant med.

Skirvedalen

På gode dager blir det sånn,som fra årets merkelig tur i Skirvedalen (mer om den en annen gang), men på vakfrie dager blir det mest soling, lesning og tomøyd speiding etter vak.

Sønstevann fritt for vulgata i skarp vind

Flueboksene var nyfulle. Vulgata og flyvemaur i boksene, sol og varmt varsel på yr.no, fersk og oppdatert vulgataklekkestatistikk fra lokale fluefiskere innhentet, men solid bomtur på spennende Sønstevann ved foten av Blefjell.

2011-pinse-flue

Små maur var det som virket. Feite og fristende vulgata fremsto kun som en merkelig drøm.

2011-pinse-ørret

Maur og Black gnat frister opp 400 grammere, men det vi var ute etter var sant og si rugger på drøyt to kilo tatt tørt. Etterpå er vi jaggu ikke trygge på at store rugger egentlig kruser rundt i Sønstevann.

2011-pinse-båt og belly

Uten Belly hadde vi sant og si ikke kommet på talefot og dermed kastehold i det hele tatt.

2011-pinse-speiding

Mye speiding, mest speiding etter vak, faktisk, på Sønstevann.

2011-pinse-Carlsen

Carlsen tok egg-og-bacon og kaffeansvar mellom vakspeidevaktene.

2011-pinse-Dimentelt

Dimen tok livet rolig i sitt eget Dimentelt. Fjellduken har mange gode bruksområder.

2011-pinse-stein

Johnson tok enda ett speidermerke i lavoomontering og –demontering.

2011-pinse-frokostplass

Bra frokostplass. Kongsøya på Sønstevann er et bra campsted.

Trøbbelet var utelukkende knyttet til manglende vulgataklekking, få vak på tross av  mye vårfluer på vannet, en del isende vind, og mye speiding.

Et ganske trist og meningsløst vann

Fluefiskere får mest fisk før fisketuren. Sånn er det bare, men dagens Pipetjern fremsto helt meningsløst. Vann uten vakende ørret er rett og slett et veldig, veldig trist syn.

20110605-utsyn fra belly

Utsikt fra Belly. Uten en eneste vakring. Ganske sørgelig.

Dagens beholdning ble på en måte en bekreftelse på at det er helt greit å ta Belly på ryggen og gå til nærmeste fiskevann, men er den klar til bruk bør du holde deg langt unna kratt og trange stier. Den bygger tross alt litt på begge sider.

20110605-belly i pipetjern

Belly i sivkanten. Indikerer fangst, men vrient uten vakende ørret.

Faktum er at vannflata var ferdig dekket for vårsulten ørret. Det var riktignok litt tidlig på dagen, og det kom riktignok noen vindkuler med sur nordavind, men hallo: ørreten må innse at det hører med til et vellykket fjelliv at det faktisk er vakende ørret som gidder å vise seg fram.

20110605-bellytørking

Sola dukket heldigvis fram. Ganske fint å tørke Belly før nedpakking.

Legg merke til de blå taustumpene. En vellykket nødløsning for forskriftsmessig feste av svømmeføtter. Minnet litt om “nytt og bedre system”.

Vakfrustrert fluefisker gikk i metallfella

Tre timer, titalls forskjellige tørrfluer, perfekte flyt, men monsterørreten i idylliske Tinnåa var like ignorantisk.

20110522-tinnåa

Lørdagens frustrasjon i Tinnåa må ha skapt større ubalanse hos Stein enn vi kunne se utenpå. Søndag gikk han metall. Helt uforklarlig. Han la sportsfiskeren langt ned i ryggsekken, klinte på den største slukten og fikk selvsagt årets første ørret.

20110522-metallfisk i sønstevann

Sønstevann i Notodden er spennende. Øyene er mange og det skal gå tung ørret i vannet. Temperaturen er nok ennå for lav, så på tross av fjærmygg og en og annen vårflue på vannet, så kruset ørreten dypt nede og langt under vannflata.

20110522-sønstevann

I en vik fant vi ørret som sporadisk vaka. Vi hadde trua, men så satte regnet inn.

Iskald vind blankskurte vannflata

Etter dager med høy temperatur og beskjedne bevegelser i lufta, sank gradene samtidig med iskald vind fra nord. Værskiftet ødela håpet om et godt tørrfluefiske .

20110430-Langvann

Endelig sesongstart. Fredag kveld så løfterik ut. Padleturen til inn Elgdassen  var som en drøm. Tørre vak. Nydelige ørrethoder brøt vannflata. Innsektene, store vårfluer, ble plukket.

20110429-Elgdassen-camp

Elgdassen er på mange måter perfekt. Vi hadde øya for oss selv. Det var ikke mange andre sesongåpnere på tur,  men fluene kunne vi lagt igjen hjemme. Det ble med en uendelighet med speiding og noen mil med padling.

20110430-dimen kulern

Selv Dimen virket etterhvert litt uinspirert i vakspeidinga, men uansett: isen har gått, fredag observerte vi vak – og sommeren er så vidt i gang. Egentlig var årets første ørretjakt helt som alle andre sesongåpninger for Carlsen og Andersen.

Vakspeiding i iskanten

Snøfritt påskefjell. Full vårløsning. Vakspeiding i iskanten.
Hadde nok blitt 40-50 tørrfluekast, om jeg hadde stilt med fluestang på årets påskeferie.
Klekking skjer. Klare tegn på jagende ørreter i fjellvanna på 960 meter.
Bra syn. Godt å konstatere. Det er snart klart for jakt.

20110420-225612.jpg

20110420-225654.jpg

Kjernekunnskap


Gutta i tjuvfiske.com er ikke direkte uvant med å slå ihjel et uendelig antall timer i åndeløs spenning med speiding etter vak, eller også i full forråtnelse nede i en sovepose, inne i ett telt beskyttet mot regn, i påvente av sol og vakende ørreter. Det innebærer at vi ikke drar på fisketur uten en bok eller to. Ingen vak = trøbbel. En sjelden gang kan ørret lurkes opp selv om den kollektivt har bestemt seg for å surmule langt nede i vannmassene, men som regel ender det med en bok.
Tjuvfiske.com-gutta kan derfor svaret på spørreundersøkelsen, og har derfor ikke lov til å svare.
Spørsmålet er: kan du svaret?

Pausedag i skauen og en brødoppskrift

Kvalm og sure oppgulp etter inntense oppussingsdager med malerkost og muring motiverte for pausedag. Skogstur og baking er ikke å forakte. Bra avveksling.

bilde5

Allerede lørdag kjente jeg sure oppgulp som økte gjennom dagen og søndagen. Gårsdagen, eller gårdsdagskvelden, retter sagt, var heller ikke god. Du blir faktisk møkka lei, eller det vet jeg jo egentlig ikke, men selv gikk jeg møkka lei i går av å bruke hele kvelden med malekosten i hånda. Det er greit å pusse opp før flyttesjauen, men det er nok smart å ta et avbrekk, tenkte jeg.

Dimen ble i alle fall strålende fornøyd. Det er klart morsommere for en setter å løpe fritt i skauen enn å ligge stille og se på matfar svinge kosten i timer etter timer.

Dampende Dimen

De sure oppgulpene tror jeg kommer fra malinggass, men det er bare en teori. Moderne maling virker mild, men det er klart den avgir gasser.

Et ørlite tips: ikke skaff deg et brudd i albuen før du gyver løs på oppussing. Min høyre arm henger knapt sammen. Den er smertefull. Fordelen er at venstrearmen må settes i arbeid, men kinkig er det jo.

Dagens brød:

brød

Sånn helt på slump:

  • 5 dl hvitt hvetemel
  • 1 dl samalt hvete
  • 1 dl samalt rug
  • solsikkekjerner, ca 1 dl
  • gresskarfrø, ca 0,3 dl
  • hvetekli, ca 1 dl
  • rosiner, ca 1 dl
  • tre-fire skjeer olivenolje
  • tre skjeer melasse
  • tørrgjær
  • litt salt
  • vann + rør inn mer hvetemel, bruk fornemmelsen for en tung, men ikke for grov deig (skal jo ikke smuldre opp heller)
  • 2-3 timer heving
  • 200 grader, ca 50 min i ovnen…

Ser absolutt fram til morgendagens frokost. Blir en bra start på onsdagen.