Tag Archives: bok

Bra bokår sluttet perfekt

Posted on januar 3, 2010 | 1 kommentar

Siste bok i 2009: Jo Nesbøs Panserhjerte ga en perfekt avslutning på et bra bokår. Det er ikke årets desiderte boktopp, slik jeg vurderer det, men absolutt en av de anbefalingsverdige.

Aller øverst på 2009-lista plasserer jeg Åsa Linderborgs Meg eier ingen. Det er en fenomenal oppvekstroman. Yan Liankes Tjen folket er også i en egen divisjon.

Bokåret mitt har som vanlig hatt et tungt krimpreg, og som vanlig er jeg imponert av Fossum, Hiaasen, Läckberg, Staalesen Indridason og mange flere. Dersom du ikke er ute etter krim, og ennå ikke har oppdaget Irene Nemirovsky, er det en bra anbefaling.  Bra anbefalinger er også Lars Saabye Christensens Visning, for ikke å glemme Erlend Loes Mixing Part (løp og kjøp!).

 

Camilla Läckberg: Steinhuggeren

Camilla Läckberg: Predikanten

Yan Lianke: Tjen Folket

John Ajvide Lindqvist: Menneskehavn

Gunnar Staalesen: Kalde hjerter

Jan Mehlum: Det ingen vet

Åsa Linderborg: Meg eier ingen

Turid Rugaas: På talefot med hunden

Niall Griffiths: Sauepuler

Ingvar Ambjørnsen: En lang natt på jorden

Jan Guillou: Madame Terror

Liza Marklund: En plass i solen

Irene Nemirovsky: Sjelens herre

Colm Toibin: Mesteren

Erlend Loe: Muleum

Jørn Lier Horst: Når havet stilner

Arnaldur Indridason: Fjellet

Kjetil Try: La de små barn komme til meg

Kjetil Bjørnstad: Elven

Knut Nærum: De dødes båt

Håkan Nesser: Beretningen om herr Ros

Jonny Hallberg: All verdens ulykker

Alf R. Jacobsen: Rød August

Marita Liabø: Hoppe naken

Vibeke Løkkeberg: Allierte

Denise Mina: Blodåkeren

Ake Edwardson: Det beste landet

Roy Jacobsen: Hoggerne

Kjell Ola Dahl: Lindemans tivoli

Yrsa Sigurdadottir: Den som graver en grav

Lars Lenth: Den samme elva

Markus Zusak: Boktyven

Lars Saabye Christensen: Gutten som ville være en av gutta

Christian Refsum: Ingen vitner for vitnet

Karin Fossum: Varsleren

Camilla Läckberg: Havfruen

Rune Belsvik: Kommoden

Yrsa Sigurdadottir: Aske

Vetle Lid Larsen: Norske helter

Mark Haskell Smith: Våt

Erlend Loe: Mixing Part

Carl Hiaasen: Et naturbarn

Lars Saabye Christensen: Visning

Henning Mankell: Den urolige mannen

Vigdis Hjort: Tredje person entall

Knut Faldbakken: Totem

James Lever: Meg Cheeta

Håkan Nesser: Og Piccadilly Circus ligger ikke i Kumla

Mark Billingham: Reddhare

Jo Nesbø: Panserhjerte

(satt opp i lest rekkefølge)

1 kommentar

Publisert i Bøker

Merket med , , ,

Mimrestimuli mellom to permer

Posted on november 26, 2009 | Legg igjen en kommentar

cheeta I yr glede løp vi ut fra den mørke kinosalen, slo oss litt på brystet, skumpet litt borti hverandre, åpnet barnemunnen og skrerk “Aaaaaiiiiiiiiaaaaaaaaaaaiiiiiiiiiaa”. Tarzan-inspirerte og glade tumlet vi hjemover. Den gamle OL-mesteren på 100 fri inspirerte. Apen imponerte og Tarzans dame var penest og flottest i hele verden.

Riktignok var vi ikke helt sikre på Tarzan. Han var litt, ikke at vi hadde egnede ord og uttrykk for det, men han var litt som mammaen vår, litt femi, men unektelig ganske tøff, likevel. Ikke akkurat barsk, men klart tøff.

Meg Cheeta er selvbiografien til apekatten hans. Boka er klart oppskrytt. Forlaget sparer ikke på konfekten: Et literært mesterverk, siteres fra The Guardian for boka som ble nominert til The Guardian First Book Award i 2008, men vant ikke. Det gjorde Alex Ross . Det er godt mulig jeg rett og slett er for ung. Her flagrer naturligvis filmkjendisene fra 30- og 40-tallet.

Allerede som barn med rare høyvannsbukser, gjerne lappet, men ren i tøyet, skjønte vi at Tarzan ikke var akkurat nå, men et eventyr fra våre foreldres barndom, men likevel. Jeg ser ikke helt storheten. Sorry. Styr gjerne unna denne boka. Det er mye annet som er bedre.

Legg igjen en kommentar

Publisert i Bøker

Merket med , , , ,

Kriminelt bra av Faldbakken

Posted on november 16, 2009 | 1 kommentar

Knut Faldbakken er som narko. Vi som leser Faldbakken får ikke nok. Kan du fremskynde neste Valmann-bok?

Faldbakken - Totem Totem er en intrikat, overraskende, underholdende og god krimroman. Jonfinn Valmann leverer varene. Samtidig bryter Faldbakken med sin evigvarende røde tråd, en tråd han spinner i alle bøkene, samlivsgåtetråden. Det gjør ikke noe at den er dempet ned. Det gjør ikke noe at den ikke er en sentral bi-handling i denne syvende Valmann-boken.

Faldbakken er noe av det mer bestandige. Han har vært der nesten fra før jeg kunne lese. Mens jeg løp rundt i kortbukser og spilte fotball på løkka slo mannen igjennom. Han var stor på 70-tallet og bergtok flere enn meg med Uår- aftenlandet og sweetwater, og har siden vært en slags bestandig følgesvenn.

Jeg er av dem som er glad for at han  slo inn på krim. Han behersker det suverent. Vi som liker Faldbakken, som i tillegg har et forhold til Hamar og som liker krim, er ganske heldige. Jonfinn Valmann er helt langt utenfor Hamar. 

1 kommentar

Publisert i Bøker

Merket med , , ,

Bra Hjorth om livsløgn og bindinger

Posted on november 9, 2009 | Legg igjen en kommentar

Vigdis Hkort - tredje person entall Tredje person entall er tung, lett, vittig, slitsom, arbeidssom, krevende og en god fortelling om livsløgn, klassetilhørighet, men enda bedre om bindinger og stengsler. En bra drøftelse av plager vi ikke ser.

Dessverre klarer Vigdis Hjort ikke å stoppe i tide. Dessverre er avslutningen slapp, litt ufullført og lettvint, men for all del: løp og kjøp… men stopp gjerne lesningen etter 405 sider. De resterende 40 henger ikke helt sammen, og fremstår som en litt ubearbeidet avslutning inn i den dypeste tragedien…

Er du interessert i en skikkelig anmeldelse, og litt mer innsikt, kan du enten lese NRKs, selv om den halter litt i forhold til min opplevelse, eller Aftenpostens som jeg mener er bedre.

Legg igjen en kommentar

Publisert i Bøker

Merket med , , ,

Takk for følget, Kurt Wallander

Posted on november 1, 2009 | Legg igjen en kommentar

Mankel - Den urolige mannen Aldri mer Kurt Wallander. Henning Mankell har avsluttet Wallander. Synd. Kurt Wallander har vært et førstevalg gjennom flere bøker.

Ni års pause, så utga Mankell Den urolige mannen. Her syr han det hele sammen. Igjen kan vi lukte og kjenne Wallander som ustoppelig biter seg fast, denne gang helt i utkanten, men med et sterkt personlig motiv, i nok en kriminalgåte. Denne gang ikke i Ystad, men også denne gang opplever vi å komme tett på Ystads mest kjente figur for oss som leser bøker.

En gang var jeg så heldig å få en guidetur i Wallanders fotspor på et litt tilfeldig overnattingsbesøk i Ystad. En uforglemmelig opplevelse samnmen med en rekke andre av Wallanders tilhengere. Nå er det bare minnene tilbake. Skal vi igjen komme i nærheten av Ystads største helt, må Mankell gi oss en oppfølger med Wallanders datter i helterollen.

Tro om vi har lov å håpe? Det hadde vært helt fint, om han lot Linda overta stafettpinnen, egentlig.

Legg igjen en kommentar

Publisert i Bøker

Merket med , , , ,

Ufortjent slakt i Dagbladet

Posted on oktober 17, 2009 | Legg igjen en kommentar

Visning Lars Saaby Christensens Visning fikk hard medfart i Dagbladet. Avisas anmeldelse er av andre karakterisert som slakt. Det bør du ikke bli skremt av.

Visning er 90-talls. Vi kjenner oss igjen. Hovedpersonen er rimelig mislykka, passe sosialt handicappet og en einstøing av rang. Han trives egentlig best usynlig, men er ikke direkte usympatisk. Samboeren hans går på en smell, før hun forsvinner og krimsjangerfaktoren skrus opp ett par hakk.

Avslutningen er både fascinerende nydelig og gåtefull.  Det gir boken et liv etter siste side.

Legg igjen en kommentar

Publisert i Bøker

Merket med , , ,

Ekstremistisk av Loe

Posted on oktober 7, 2009 | 1 kommentar

 

Mixing Part

Ett funn av en bok. En bok bare en eneste forfatter er i stand til å levere. Erlend Loe på sitt aller beste. Mixing Part er som å få uventet besøk på hotellrommet av den fineste dama på festen og deretter ha rå og uhemmet sex i timesvis, altså ikke helt ulikt enkelte andre av Loes bøker.

Det er bare Erlend Loe som kan levere sånne historier, helt på grensen av flørtende ironi med livet selv, fortalt uten sminke, men samtidig i en lyseblå rosafarge.

En kjapp fortelling som på et vis sier mye med enkle og få setninger. Veldig kult levert. Selv ser jeg, som alltid etter å ha lest Loe, allerede fram til den neste. Mannen slutter ikke å overraske.

1 kommentar

Publisert i Bøker

Merket med , , ,