Monthly Archives: mars 2017

Ja til ti nye fra Knut Faldbakken

Knut Faldbakkens tiende krim med Jonfinn Valmann kan gjerne følges opp med ti nye. Det er ingen grunn til å la Gjensynet fra i fjor høst ble seriens siste.

Jeg har alltid tenkt på Faldbakken som ganske produktiv. Han har levert mye – og levert godt. Hans bøker er av dem jeg alltid sikrer meg og ser fram til å lese.

Krimbøkene hans har samme kjerne som drivkraft. Det handler om arv, miljø, samhold, tro, svik, samliv og nære relasjoner.  I krimbøkene er det ikke noe unntak, men da med krim som innpakning og det mestrer han helt strålende. Det er selvsagt ett ekstra pluss for dem av oss som i tillegg har et slags kjærlighetsforhold til Hamar, hvor handingen utspiller seg. Men du trenger ikke å ha et forhold til Hamar for å like Faldbakkens krimbøker med Jonfinn Valmann.

For deg som ikke kjenner Faldbakken eller hans forfatterskap, eller som bare lurer enda litt mer på hvem mannen er, så hadde Dagbladet et riktig fint intervju (som du kan lese her) med mannen i forbindelse med utgivelsen av Gjensynet.

Er du en skeptiker og gjerne vil lese en såkalt kvalifisert anmeldelse, så kan du for eksempel lese denne i Aftenposten. Den er riktignok skrevet av en av Faldbakkens konkurrenter, om forfattere ser på andre forfattere som konkurrenter. Uansett: Pål Gerhard Olsen  har selv en rekke krimbøker på samvittigheten. Hans bøker er stort sett ikke feilkjøp, men hans anmeldelse trenger du jo ikke lese ut fra om du faktisk skal kjøpe eller styre unna (da vil du faktisk styre unna).

Det er ingen grunn til å styre unna, tenker jeg. Avslutningen er det kraftig sving over. Den kan leses som at Faldbakken går litt lei og snører sekken fort og kraftig igjen, at han skrev på dop eller som en forrykende avslutning hvor i alle fall jeg fikk litt mer enn jeg hadde tenkt meg fram til. Godt gjort – så da er det, i alle fall for oss som er i fanklubben, bare å krysse fingrene for at det ikke går tre nye år før neste utgivelse.

Reklamer

Tid for å gjøre noe annet

Tid for å gjøre noe annet, skrev jeg i min statusoppdatering på Facebook 1. mars. Så la jeg til: «Vet ikke helt hva, men gleder meg til nye utfordringer. Det har vært flott å jobbe sammen med de flinke folka i Nationen og ønsker dem lykke til videre!»

Twitter så det sånn ut:

Responsen på Facebook var overveldende. Over 160 reaksjoner på under ett døgn, mange titalls kommentarer – hyggelige lykkeønskinger. I tillegg vibrerte telefonen av sms-pågang og mange sendte direkte-meldinger på Facebook.

Journalister og redaktører er dem som velger ut. Vi velger saker. Vi velger kilder, vi velger vinklinger, vi velger bilder. Noen ganger blir vi selv nyheten. Nyhetsredaktørens avgang i egen avis er selvsagt en grei nyhetssak i egen avis. Sånn så det ut på nationen.no onsdag.

skjermbilde-2017-03-02-kl-11-10-18

Det er noe med å si ha det til dem du har jobbet nært sammen med i flere år. Mine ord til mine kolleger var disse, sendt alle:

Tiden er kommet for å si takk for meg. Det ble nøyaktig syv år i Nationens tjeneste.

Jeg kan ikke si at det hele tiden har vært en lett jobb. Vi har sammen stått i en del tøffe utfordringer og harde tak, men det er sånn at jeg tenker vi har all grunn til å være veldig stolte av det vi sammen har fått til. Vi har snudd opplagsfall. Vi har vært av de første med betalingsløsning digitalt, og vi har hele tiden levert kvalitetsjournalistikk. Vi har levert journalistikk med solid kilde- og faktagrunnlag. Vi har vært av landets mest siterte redaksjoner. Det er ikke uten grunn. Det er et konkret resultat av mye hardt og godt journalistisk arbeid.

For meg er tiden inne til å se meg rundt etter nye utfordringer. Jeg vet ikke akkurat hva det vil innebære. Det er ikke sånn at jeg ikke kommer til å savne dere. Nationen er et flott prosjekt, men det fineste av alt er folka i Nationen. Det er alltid sånn at det er menneskene som betyr mest. Jeg er glad for å ha fått jobbe sammen med dere i disse årene.