Tag Archives: påske

Retrokrim går ut på dato

Husker du tiden før Internett? Sue Graftons Vendetta er et solid «sånn var det, faktisk».

20120402-163519.jpg
Privatetterforsker Kinsey Millhone er god på arkivsøk, god på registersøk, god på å sette sammen opplysninger fra offentlige databaser, og tilbringer en del tid på biblioteket. «Vandetta» er fra før Internett og før mobiltelefon.
Bra bok, og spesielt bra kanskje for dem av oss som graver litt i ulike databaser; en grei påminnelse om «tiden før nettet, om tiden med fasttelefonen med nummerskive»…men boken går nok ut på dato. For yngre lesere vil det hele sikkert fremstå som veldig, veldig rart.

Glimt fra påskefjellet

Vinter i full oppløsning. For andre påsken på rad er det kraftig snømangel i Valdres.

20120401-171710.jpg
Yddin, sett fra Synhaugen.

20120401-172057.jpg
Verdens beste vann. Et bra oppkomme og en sikker vannkilde de siste 20 årene.

20120401-172324.jpg
Synhaugen.

20120401-172434.jpg
Istapper; et tydelig vårtegn.

20120401-172553.jpg
Ørreten i Pipetjern kruser under tykk is.

20120401-172722.jpg
Om få uker er denne delen av Yddin en god tørrflueplass.

20120401-172836.jpg
Enda er bra tørrflueområde i Yddin.

20120401-172958.jpg
En veldig god plass. Under isen, rett fram, kruser kilosørret.

Vakspeiding i iskanten

Snøfritt påskefjell. Full vårløsning. Vakspeiding i iskanten.
Hadde nok blitt 40-50 tørrfluekast, om jeg hadde stilt med fluestang på årets påskeferie.
Klekking skjer. Klare tegn på jagende ørreter i fjellvanna på 960 meter.
Bra syn. Godt å konstatere. Det er snart klart for jakt.

20110420-225612.jpg

20110420-225654.jpg

Drømmedag i påskefjellet

Tynnblå himmel. Skyfritt. Vindstille og oppadstigende sol. Blir terrassedag.

Det er nær perfekte forhold i Valdres. Dagens skitur bør tas tidlig. Halv åtte på morgenen viser gradestokken seks minus, men et par timer senere bikker temperaturen over på plussiden.

Det er sånne dager som forsvarer romslige terrasser, eller tung snømåking på terrassene.

Vangsjø topper vaffeltest

Styr unna vaflene på Smuget (Yddin Fjellstue). Gå for Vangsjø-vaflene. Det viser dagens pittstopper.

Dagens bloggoppdatering er for alle oss som påskeferierer på Synhauglia.

Smuget-vaflene står til en svak toer på terningen. Den ble servert kald, var bløt og dvask. I tillegg manglet ekte rømme. Lettrømme på fjellet holder ikke!

Vangsjø-vaflene er gigantisk store, serveres alltid varme, med rikelig jordbærsyltetøy og ekte rømme!
Vangsjø har kanskje Norges beste vaffeljern. Noen ganger er vaflene litt overstekte. Det drar ned til en sterk femmer på terningen.

På Smuget lurer du litt på om du egentlig er velkommen. Slik er det ikke på Vangsjø. Der tas du imot som en gammel slektning. Det sier ganske mye om atmosfæren.

Legg gjerne skituren via Yddin, sånn for å oppleve forskjellen. Aviser får du begge steder. Resten er forskjellig.

Hvor er egentlig påskeharen?

Fredag, påskestartdagen, startet ikke akkurat som alle andre fredager. Neida, slettes ikke. Vekkefunksjonen på mobilen funka. Den funka helt i tråd med Nokias beste reklamefilmer, selv om jeg vel egentlig ikke kan  erindre at Nokia har egne reklamefilmer for å selge mobiltelefoner. Snarere tvert om, egentlig. Den funksjonen er sikkert ikke noe som finner hungrer etter. De våkner sikkert av bjørnesøvnen helt uten elektroniske lyder. Vi snakker jo om et folk som fortsatt bygger landet; vi snakker om hardt arbeid i skogen, vodka, blank sprit, øl som skyllvann, fuktige badstuer, nakenbading i snø, isbading, gråt, mumling, bråk, uendeligheter i banning, svartsinn, bare avbrutt av en veldig langvarig stillhet mens kameraet snurrer film for norske seere av “fjernsynsteateret”.

Uansett, fredag morgen er normalt som alle andre morgener, ihvertfall morgenene fra mandag til fredag. Lørdag og søndag kan rikrtignok være annerledes, men altså ikke fredagene. Fredag er en hverdag, og hverdager er like, men altså ikke i dag. Ikke det at noen dager er likere enn andre dager, men dagen i dag, ja, den vat faktisk helt forskjellig. Forskjellig fra andre hverdager, altså.

Klokka ringte. Jeg skrudde, eller rettere trykte av alarmknappen, men så sovnet jeg. Ble vel nærmest forført av min lunende varme dyne, dullet tungt ned i Jensen-madrassen, og rett tilbake til slumretilværelsen…

Dermed røyk treninga gitt. Resten av dagen, arbeidsdagen vil jeg korrigere det hele til, forløp uten knirkninger målt opp mot normaldagen, men senere, flere timer etter jobbslutt, ble jeg bråkvikt klar over at mange ser på dagen som en del av påsken. Det skal jo anføres at søndagen har en navnedagsbenevnelse i tråd med noe som minner om påskens opphav og grunnlaget for Nidars påskemarsipansuksess, en suksess Freia forsøker å ta del i.

Men, alvorlig talt, Freia; glem det. Dere er sjanseløse. Amerikansk filosofi bak norske påskesmakstradisjoner er ikke bærekraftig. Det går ikke an å tulle med den norske påskesmaken. En ting er at vi skal til, eller drømmer om, eller er glade for at vi slipper, men, egentlig skal vi til, og bare til fjellet. Der skal vi gå på ski, spise kvikklunsj, høre påskekrimmen på NRK, gå på utedo, vaske oss med klut i lunka vann, og spise påskemarsipan mens vi leser krim.

Vi vil være som dem som bygde landet, men ingen av dem er blant oss lengre, eller de færrste av dem er blant oss, og de som er det er uansett, med en håndfull unntak, på fjellet. Vi skal tross alt gå fem kilometer inn til hytta, og der har vi ikke strøm, ikke innlagt vann, ikke gulvvarme, ikke tv, i alle fall ikke internett, men vi har uhyggelig mange dølle spill som ludo og yatzi. Dessuten har vi ideen om “hele-familien-sammen-rundt- det nedslitte-salongbordet-og-en-gammel-radoinetteradio”.

Vel, uansett. Min påske starter først onsdag kveld. Lærerpåsken startet egentlig sist uke, tror jeg. Bra for dem, men hvor er påskeharen, og hva gjør denne haren, egentlig?