Tag Archives: medier

Danske boklesere tar ikke feil

Sissel-Jo Gazans bok Svalens Graf vant Lesernes bokpris i Danmark i år. Det er ikke uten grunn. Rett og slett en anbefaling du ikke bør overse.

Vinner av Lesernes bokpris i Danmark i 2014.

Vinner av Lesernes bokpris i Danmark i 2014.


En forrykende samtidsroman, fortettet, nær, intens, overraskende, er noen stikkord for romanen som nesten blar sidene selv. Vitenskapskrim er ikke det mest dominerende innenfor krimsjangeren, men denne bør absolutt ikke skremme noen.
På en måte blir det vel litt sånn at tusenvis av dansker ikke tar feil. Det kan de sikkert gjøre, i og for seg, men vil absolutt anbefale å sjekke ut det kraftigste tipset fra danske boklesere i år. Vel verdt å følge.

Angrep fra alle kanter

Tore Renbergs Angrep fra alle kanter er på så mange måter mye, mye mer enn krim. Vi ses i morgen, som Renberg utga i fjor, var banebrytende. Angrep fra alle kanter er en ekstrem oppfølger i sjangeren.

IMG_0893.JPG
Jarle Klepp-bøkene tok mange med storm. Renbergs håndtering av småkriminalitet i oljeskyggen utvider dem som gleder seg til neste bok lenge før siste side er lest.

Ingen er så trygg i fare

Tittelen er ikke min. Du har muligens sett den i en bokhandel, eller du har allerede lest boken og gitt den videre, evntuelt plassert den i din egen boksamling.

IMG_0091.JPG

Gunnar Staalesen er mannen bak tittelen «Ingen er så trygg i fare». Vi snakker om en av høstens store oppturer for krimelskere, for Staalesen-tilhengere og for oss som er Varg Veum-avhengige.

Første gang jeg snublet over en Varg Veum-bok må ha vært midt på 80-tallet, flere år etter den første Veum-boken. Den kom allerede i 1977: Bukken og havresekken. Høstens «Ingen er så trygg i fare» er den 17. i rekken, og spør du meg så blir Veum-bøkene , om mulig, bedre og bedre.

Ingen er så trygg i fare er ikke overraskende innenfor realismen, som vanlig, og langt utenfor fantasien. Bergens underverden er et dypt høl og mer bunnløst enn noen sinne, men som sagt, innenfor realismen.

For deg som er svoren Staalesen/Veum-tilhenger: løp og kjøp, og for deg som ennå ikke har stiftet bekjentskap med bergenseren: løp og kjøp. Vil du lese en seriøs anmeldelse først, så kan du jo ta denne fra Staalesens lokalavis.

Brudekisten av Unni Lindell anbefales

Unni Lindells tiende krim med Cato Isaksen i hovedrollen, skuffer ingen av hennes tilhengere. Brudekisten lander stødig, selv om historien stamper litt underveis, etter min mening.

IMG_0087.JPG

Unni Lindell er ekstremt produktiv. Over 70 bøker er massivt. Ti krimbøker med Cato Isaksen på åtte år, uttrykker en iherdighet som overgår de aller fleste forfattere.

Midtveis i Brudekisten fornemmer jeg at noe strammere redigering kunne løftet romanen. Det er setninger som kan strammes opp, og det er grep som kan tas, men til syvende og sist – i sluttfasen – er det ikke mulig å ta lesepause. Avslutningen er forrykende. Alt i alt er det ikke forbundet med risiko å kjøpe Brudekisten.

Har du lest en Cato Isaksen-bok tidligere, og om du likte det du den gang leste, så er Brudekisten en ny innertiersk bok. Løp, kjøp, kryp under sofateppet og ha en perfekt krimhelg med Lindell.

Forrykende krim av Jan-Erik Fjell

Jan-Erik Fjell har på nytt levert en forrykende krimbok. Hans fjerde Anton Brekke-krim er kanskje hans beste. Rovdyret som er bokens tittel, er det vanskelig å ta pause fra, forusatt at du liker krim som sjanger.

Jan-Erik Fjell, Rovdyret, en Anton Brekke-krim.

Jan-Erik Fjell, Rovdyret, en Anton Brekke-krim.


Jan-Erik Fjell, som har egen hjemmeside, tok krimleserne med storm i 2010. Da fikk vi hans første Brekke-krim, Tysteren, som også er hans første krim. Belønningen gjennom Bokhandlerprisen er helt fortjent.
Ekstra morsomt, i alle fall for alle oss som har trådt våre barnesko i Fredrikstad, er at Fjell legger mye av handlingen til sin egen hjemby. Selv om han pynter litt på geografien, så styrker det fortellingen når forfatteren er steds-stødig, og det er bare en av veldig mange og gode kvaliteter i denne Brekke-krimmen.
Så gjelder det at Jan-Erik Fjell allerede er i gang med enda en Brekke-krim. Om du ikke har startet ennå, Jan-Erik Fjell, så sett i gang. Kutt ned ventetiden. Flere av oss er avhengige.
For alle skeptikere som aller helst vil lese en seriøs anmeldelse, så kan dere for eksempel lese denne fra Fredriksstad Blad.
Dagbladet har ennå ikke anmeldt boka, men har den på lista over «alt som er verdt å lese» i høst.

Helvetes bra av Karin Fossum

Karin Fossums Helvetesilden, som jeg endelig fikk byttet og lest i sin helhet, etter at den første boka manglet 16 sider, omtalt både i Dagbladet og Drammens Tidende, fortjener et jubelrop.
Karin Fossum er en gudebenådet forteller. Hennes språk er uten lettvintheter. Det er presist, varlig, direkte, aktivt og godt. Hun skriver drivende. Samtidig finner du ikke briljante formuleringer og snurrendreiende setninger du tenker at du virkelig skal slå om deg med og sminke deg med. Hennes fortellerstemme står aldri i veien for innholdet.
Anmeldere i Dagbladet og BT er ikke himmelfallende begeistret. Mer skryt får Fossum i Aftenposten. Terningen triller uansett til fem. Enkelte anmeldere gir terningkast seks.
En fyldig omtale av boka blir lett litt i overkant. Da kan du i og for seg heller lese enkelte av anmeldelsene du finner lenket opp overfor, men ikke nøl med å lese boken.
Helvetesilden er briljant. Åpningen sitter perfekt. Historien er tidsaktuell. Den tar opp i seg forhold du kanskje har observert og selv både snakket om og reflektert over. Fossum fletter to ulike småfamilier perfekt sammen i et blodig drama du får rett i fleisen allerede i anslaget. Absolutt litt annerledes og perfekt i påsken.

Skuffet av legenden Leif GWs Profitørene

20140327-210313.jpg

Leif GW Persson er merittert forfatter, kriminolog, professor og Sveriges ledende politiekspert.
Mannen er som en levende legende. Han har en rekke bokutgivelser på samvittigheten, og han har skrevet, riktignok sammen med en kanskje enda større levende legende, i alle fall enda mer kjent svenske, i alle fall her i Norge, Jan Guillou, den populære tv-serien Anna Holt, i 1996.
Av en heller uforklarlig grunn har GW-bøkene gått under min radar. Det kan selvsagt ha mange ulike forklaringer, men egentlig skjønner jeg ikke helt hvordan det har skjedd.
Forventningene mine var i alle fall store da jeg gikk løs på den gjenopptrykte boken Profitørene.
Anmelderne liker den. Den markedsføres ikke som krim, men som en politiroman, og den bygger på et ekstremt stort og grundig arbeid.
Politiprofessoren har lest tusenvis av etterforskningssider. Han har intervjuet etterforskerne. Han har lest dommer fra varetekstfengslinger. Han har gått opp alle stier, kroker og spor i etterforskernes materiell.
Profitørene, som utkom allerede i 1979 er retro, detaljert, oppramsende, grundig og solid, men den er også forholdsvis kjedelig. Overlesset med detaljer, underernært på gode og tette personkarakteristikker og uten tilstrekkelig innlevelse.
Resultatet blir, i alle for meg, en slags lærebok for politistudenter som er allmenngjort. Resultatet blir egentlig en kjedelig bok. Greit nok, men merkelig, tenker jeg, at anmelderne faktisk slår om seg med terningkast fem og seks.
Vil du ha retrokrim, vil du ha realisme og grundighet, om hverdagskriminalitet, selv om vi altså snakker drap og ikke sykkeltyverier, så er det en ærlig sak. Selv tenker jeg at det finnes et uttall andre forfattere som jeg i fortsettelsen kommer til å foretrekke.

20140327-210629.jpg

Skyggerom – fjellstøtt av Fjell

Jan-Erik Fjell tok bokleserne med storm i 2010. Tysteren solgte ekstremt godt,  bokhandlernes kassaapparater gikk varme og i ren og skjær takknemmelighet ga de ham Bokhandlerprisen.

skyggerom2

Skyggerom er den vanskelige, men etter min mening også gode, oppfølgeren. Riktignok er anmelderen i Dagbladet ikke akkurat bejublende glad for oppfølgerboka, og unnslår seg ikke for  rundhåndet å anbefale flere justeringer.

Selv mener jeg Fjell lander fjellstøtt. Det mener Dagsavisen også, som skriver – i sin anmeldelse – at “Skyggerom er kvalitet av ypperste klasse”.

John Irving: Til å gråte av

John Irving; burlesk og morsom, men også politisk, hudløs og grusom. «I en og samme person» rørte meg langt inn i fortvilelsen.

20120905-002711.jpg
Irving fyller som vanlig på med bisarre karakterer, underfundigheter, gode spor, og han er amerikansk i ordflommen. Det innebærer at fortellingen tidvis blir litt langsom, men aldri hvilende og aldri kjedelig.
I «In One Person», oversatt til «I en og samme person», tar han oss med til siste halvdel av forrige århundre og det grusomme aids-epedemiske tiåret da unge homofile menn døde i farsottlignende tilstander med en innlevelse og kraft at gråt og lesepauser oppleves helt nødvendig.

20120905-003441.jpg
Det kan selvsagt ha en viss sammenheng med lesemiljøet. Det er kanskje ikke denne boka du bør ta med til en pasient, men litt ekstra innlevelse er uansett ikke feil.
Vesentlig, nyttig, underholdende og absolutt verdt å ta seg gjennom, etter min vurdering.

Anbefaler: Den norske pasienten

Lars Lenth liker det våte. Den samme elva, som kom i 2007, snakker direkte til fluefiskere. Fjorårets Den norske pasienten er ikke akkurat tilrettelagt for fluefiskere, men vi skjønner allerede før linje syv at vi har med god underholdning og persongalleri på avveie når Trond Bast skrives inn i boka som en som hver bidige dag fra april til november de siste 20 åra har dorget etter sjøørret. Bare sterkt skadde personer dorger med sluk etter sjøørret. Normale folk finner som kjent fram fluestanga, fyller tørrflueboksen og smyger seg fram til vakende ørret.

Siden blir det enda bedre, enda mer skakkjørt, enda mer morsomt, og enda mer overraskende. En kortversjon har Lenth selv lagt ut på Youtube.

Lenth om egen bok, før lansering høsten 2011.

Lenth-filmen er selvsagt ren reklame. Uavhengig og fagsterk anmeldelse kan du for eksempel lese i Dagbladet.

For å låne fra anmeldelsen så snakker vi om “en funky feelgood-roman med høyt tempo, drevet fram av forfatterens kvikke fantasi, solide doser svart humor og et imponerende språklig overskudd”.

Det er så godt sagt at det knapt er noe å legge til. Jeg leste den på forsommeren, og mitt råd er: løp og kjøp. Du finner den akkurat i disse dager til rimelig nedsatt pris i en bokhandel nær deg. Det er ingen grunn til å lure, men all grunn til å hive seg rundt og skaffe boka, faktisk.