Tag Archives: krim

Fossum-havari på trykkeriet

20140316-132411.jpg

Cappelen Damm har ikke hatt stålkontroll på trykkeriet. Karin Fossums siste bok, Helvetesilden, mangler alle sidene mellom 16 og 33.
Det er ingen trøst at sidene 33 til 48 er trykket to ganger. Kjipt for Fossum og leit for oss som har gledet oss til en perfekt formiddag med Fossum, dypt nedsunket i lesesofaen.
Starten på fortellingen er Fossumsk perfekt. Jeg rakk i alle fall å komme godt inn i historien, og tenker at Fossum nok en gang leverer solid, men det oppleves ikke helt greit å mangle såpass mange sider… så inntil bokbytte får Fossum få lov til å ligge litt på vent, tross alt.

20140316-132618.jpg

Reklamer

Suverent av Hauge

Odd Harald Hauge leverer finansthrillere som få andre. Innsiktsfult, godt skrevet, overraskende og intenst er stikkord for Paranoia.

20140202-163144.jpg
Gode person- og miljøskildringer. Høyt tempo. Absolutt en lesefest, også for alle som i utgangspunktet ikke har finansverden under huden.

Kosekrim og ekte skrekkhistorie

Ferielektyre må ha et visst spenn, også innenfor krim er det godt med variasjon. Selv tok jeg med en koselig krim fra Elisabeth George og en skikkelig skrekkhistorie fra Yrsa Sigurdardottir.

Elisabeth George er selveste dronningen av britisk krim. Samtidig er hennes bøker med Thomas Lynley ren og skjær kos.

20130814-185736.jpg
«En løgn å tro på», med handlingen lagt til regntunge Lake District, som jeg selv har erfart i en fuktig og regntung sommeruke, inneholder alt du vil ha, særlig om du har gjort deg kjent med Lynley og trofaste Havers fra før.
Et perfekt valg i enhver sommerferie, rett og slett.

Etter George-kosen er det befriende herlig med skikkelig skrekk og gru. Det leverer Yrsa Sigurdardottir til gangs i «Dødsskipet».

20130814-190433.jpg
«Dødsskipet» leverer fra første side. Gjennom vekselvis å gi oss bilder fra den siste seilas og gjennom den uttrettelige advokaten Tora Gudmundsdottir dras vi med fra side til side.

Perfekt dandert krim i ulike sjangere, egentlig.

Varg Veum – leverer som alltid

Gunnar Staalesens Varg Veum-bøker skaper lesefest. Også etter hans 18 Veum-bok venter jeg allerede på den neste.

20120910-131910.jpg
35 år etter «Bukken og havresekken» kom ut, leverer Staalesen fortsatt glimrende Veum-bøker.
«Der hvor roser aldri dør» svikter ikke. Gjenkjennelig dop for fansen og en klar anbefaling fra meg.

Retrokrim går ut på dato

Husker du tiden før Internett? Sue Graftons Vendetta er et solid «sånn var det, faktisk».

20120402-163519.jpg
Privatetterforsker Kinsey Millhone er god på arkivsøk, god på registersøk, god på å sette sammen opplysninger fra offentlige databaser, og tilbringer en del tid på biblioteket. «Vandetta» er fra før Internett og før mobiltelefon.
Bra bok, og spesielt bra kanskje for dem av oss som graver litt i ulike databaser; en grei påminnelse om «tiden før nettet, om tiden med fasttelefonen med nummerskive»…men boken går nok ut på dato. For yngre lesere vil det hele sikkert fremstå som veldig, veldig rart.

Slentrende islandsk krim

Island har gitt verden fisk, rå natur, paradisisk sportsfiskeforhold, historie, vulkaner og Arnaldur Indridason.

20120310-094529.jpg
I 2004 kom Myren på norsk. Siden har vi fått en rekke fremragende krimromaner med Erlendur Sveinsson i hovedrollen.
I Irrganger er Erlendur knapt en skygge, men Indridason leverer nok en gang til gull. Anbefales; du får en litt slentrende, litt langsom, litt annerledes og veldig god fortelling.

Jan Mehlums Svend Foyn leverer alltid

Jan Mehlum svikter aldri. «Bake kake søte» er nok en Svend Foyn-høydare.

20120307-183049.jpg
En liten, nesten usynlig rød tråd, som veves forsiktig inn i Foyn-bøkene, etterlater som vanlig spørsmålet om hva i all verden Tønsbergs Blad har gjort galt mot Mehlum. Også i «Bake kake søte» er det et lite, men ikke akkurat usynlig spark til lokalavisa.
Uansett; gir en klar anbefaling. Bra valg som årets påskekrim, med mindre du allerede har lest den, altså.

Karin Wahlberg – ikke Guds gave til svensk krim

Vi har sett Guds nådegaver slukne. Hvem husker ikke fotballspilleren, utropt av de fremste tabloide sportsjournalistene, som senere havnet i fotballens bakgård  i Telemark?

bilde (23)20120214-karin-wahlberg

Karin Wahlberg er uansett et bra svensk navn å merke seg for folk som liker en god krim. Dama er svensk og hun er, slik jeg ser det,  i sjiktet med andre store svenske krimforfattere.

Det er slettes ikke rart at dama har et samlet salg på over to millioner bøker. Likevel er det et faktum at de fleste anmeldere er litt sånn; litt traust og kjedelig, grei tidtrøyte, ikke stort mer. Et eksempel på litt sånn halvslapp entusiasme er denne fra Dagbladet.

Uansett; trenger du et bra tips til en bra krim; så finner du Trøsteren hos en bokhandler nær deg.

Islandsk krim overgår Åndenes makt

    Yrsa Sigurdadottir skriver nådeløs god krim. «Jeg vet hvem du er» anbefales, og er du fan av Åndenes makt, men leser sjelden, så er det absolutt tid for å gjøre ett unntak.
    20120205-232105.jpg
    Boken ble nominert til Glassnøkkelen for beste Nordiske krim i 2011. Ikke så overraskende for oss som har lest historien om uforklarlighetene på det fraflyttede fiskeværet Hesteyri, men altså ikke akkurat noe som river og sliter i folk som synes at Åndenes makt er fullstendig idiotisk, eller?

Salander vår tids Jane

Lisbeth Salander er like tidsriktig som Jane var på 30-tallet.

Jane, dama til Tarzan, i stofilmen fra 30-tallet (Apemannen i 1932, skrevet allerede i 1912), traff perfekt tidsånden. Hun klarte seg gjennom flere tiår. Mannen var muskelsterk, handlekraftig, beskyttende, omsorgsfull, leder, sjef, mikrofeminin og sånn passe smart, men smart nok til å klare seg helt på egenhånd. Janes rolle var å beundre Tarzan. Hun var naturligvis vakker, feminim, beskyttende, lojal og mye annet bra, men var definitivt ikke akkurat i ledelsen.

Lisbeth Salander er nøkkelkvinnen i Stieg Larsson-filmene, i bøkene også, men der er det flere fremtrende og sterke kvinner. Noe av det undervurderte, tror jeg, i å forstå Larssons popularitet, er at mannen ikke bare skriver spennende og godt, men også treffer på kjønnsrolledefinisjonen.

Har du glemt Tarzan og Jane? Vel, her er en mulighet for et minnegløtt: