Tag Archives: it

Buskerudbenken på dt.no

– Hva driver dem med på Stortinget, egentlig? Jeg vil tro du er en av dem som har stilt eller hørt spørsmålet før. I dag kan du finne svaret på dSelvportrett - 040409 002t.no. Ikke hele svaret, men du kan finne ut mye mer om lokalpolitikernes innsats i dag enn du noen gang tidligere har hatt muligheten til.

Vi har lagt ut en ny tjeneste på dt.no, en tjeneste du finner på http://buskerudbenken.dt.no, eller ved å klikke deg fram via valgseksjonen på dt.no. Du finner ikke ut hvem politikerne har hatt møter med, hvem de har tatt imot fra sine egne kommuner, eller organisasjoner som vil drive påvirkning, eller hvem de har jobbet sammen med eller inn mot for å fremskaffe ønskede politiske resultater. Tjenesten sier heller ikke noe om hvilken innsats de har lagt ned i arbeidet i komiteene. I så måte gir tjenesten ikke den hele og fulle sannhet, men du kommer uansett tettere på og får økt innsikt i hva som skjer i landets viktigste folkevalgte forsamling.

Det er vårt mål å gi mer, gi direkte tilgang til kildene, øke muligheten for å kontrollere våre journalistiske valg, kikke oss i kortene, og øke samspillet med våre lesere og våre kilder. Vi tror på åpenhet og dialog. Tjenesten er en betaversjon du kan lese mer om på Edda-sandkassa.

Vi tar tatt opp Buskerudbenken inn mot valgdagen. Samtidig jobber vi med å utvikle tjenesten med tanke på det nye Stortinget. Send oss gjerne dine kommentarer på hvordan du ønsker at vi utvikler tjenesten videre, om du mener noe er utydelig eller om det er noe du savner.

Følger politikernes blogger og twitringer

valgseksjonen på dt.no har vi lagt opp blogg- og twitterroll. Utvalget er redaksjonelt styrt.  Kun politikere som kan bli valgt inn, eventuelt som vararepresentant, følges. I tillegg har vi lagt opp twitringene til partilederne.

Det er flere politikere i Buskerud enn dem som står høyt på listene, som er bloggere eller twitrere. Vi har likevel snevret inn utvalget til kun å omfatte dem som faktisk kan bli valgt. Til grunn for denne vurderingen ligger blant annet et ønske om å bidra til å skape økt innsikt i hvordan “våre” politikere tenker og hvem dem er gjennom å følge deres blogger og twitringer. Hva tenker dem på, hva driver dem med, hva mener dem, hva står de for?

Vi ønsker å bidra til at velgerne i Buskerud blir bedre kjent med politikerne. Vi tror den enkeltes stemme avgjøres av mer enn partiprogrammet. Troen på og tilliten til den enkelte politiker er viktig. Vi legger ikke opp disse bloggene og twittermeldingene for at partiene skal ha enda ett sted å spre programinnholdet, men for å bidra til at velgerne kan bli bedre kjent med politikerne og for å bidra til debatt og kontakt mellom den enkelte velger og dem som ønsker å representere folk i Buskerud på Stortinget.

Ikke alle valgbare har etablert egen blogg eller bruker twitter. Dem om det. Vi gir en mulighet til å styrke dialogen med velgerne. Politikerne avgjør selv hvilke arenaer de ønsker å være på.

Tenker du annerledes om våre kriterier, mener du vi bør slakke av på utvalgsmodellen og legge opp politikere som ikke har fnugg av mulighet til å komme på Stortinget, så gi gjerne din kommentar. Det er godt mulig vi tenker for stramt. Hjelp oss gjerne til å tenke på nytt. Vi er lydhøre og vi kan utvide kriteriene basert på andres innspill, men inntil videre følger vi altså en ganske rigid linje med utvalget av hvilke politikere vi følger.

Todelt medieverden løfter ikke betaling av nyheter

untitledMedie-Norge er to-delt. Halvparten av landets medieledere tror de kan ta betalt for nyheter på nettet. Jeg tilhører ikke den halvdelen. Hypotesen er at det heller ikke er mulig å oppnå interessante inntektsstrømmer for nyheter uten at hele mediebransjen samtidig avtaler at nyheter skal koste penger. Dit kommer vi ikke, slik verden ser ut i dag.

Mediebedriftenes Landsforening  setter nettbetaling opp som en av de aller viktigste sakene for bransjen på  bransjemøtet i Trondhjem senere denne måneden. En spørreundersøkelse viser at medielederne er delt i to leire. Store og tunge internasjonale aktører,  som blant andre New York Times, utreder og vurderer ulike modeller.

Redaktør Dag Otter Johansen i Budstikka Multimedia tror ikke på betaling. Han mener at hovedutfordringen er å øke oppslutningen og bruken av nettaviser som budstikka.no.

Det er en kjennsgjerning at mediebransjen mangler gode forretningsmodeller for nettavisene.  Drøyt ti år etter at de fleste norske aviser etablerte seg med egne nettaviser, er nyhetene på nettet fortsatt gratis og de nye forretningsmoddelene fortsatt på barnestadiet. Spørsmålet er om vi finner dem i tide, og om vi finner gode forretningsmodeller som kan finansiere god, seriøs og undersøkende journalistikk.

Selv om to av tre i en større internasjonal spørreundersøkelse uttrykker betalingsvillighet for å lese nyheter på nettet, så er det ikker demed sagt at folk flest faktisk har så stort behov for løpende oppdaterte nyheter at de åpner lommeboken. De gjør det uansett ikke så lenge det finnes gratis alternativer, og det vil det gjøre via tv-skjermen og via radioapparatene og via resten av nettet så langt vi klarer å se i dag.

I tillegg mangler mediebransjen effektive og gode betalingsløsninger. Slik det er i dag forsvinner en alt for høy andel av betalingen til andre. Vi mangler mikrobetalingsløsninger hvor hovedtyngden av betalingen tilfaller mediehusene.

Trøsten for alle som mener at nyheter skal være gratis, er at det nok kommer til å være et rikt gratismarked på nettet uavhengig av medieledernes tro og tvil.

Avistitler funker ikke på nettet

Gode avistitler er som hovedregel en katastrofe på nettet. Bare unntaksvis inneholder avistitler tilstrekkelig og riktig informasjon for å gi artikkelen den oppmerksomheten vi ønsker.

Julen 2008 og fjelltur i februar 09 043 Her må vi skille mellom nettavisenes forsider, hvor avistitteltenkningen er helt fin, og innsideartikler. En tittel på en innsideartikkel må forstås isolert, uten noe annen informasjon, må tittelen i seg selv gi tilstrekkelig informasjon for å klikke opp, eller unngå å klikke opp, artikkelen.

Nettaviser besøkes i mindre grad som følge av lesernes nyhetssug. Nettaviser kniver om oppmerksomhet i tidslukene hvor folk har ledig tid. De aktive nyhetsjegerne og folk som opplever at de må følge med, har ikke kapasitet til å gå gjennom en uendelig lang liste med nettadresser for å sjekke om det har skjedd store og små ting innenfor sitt definerte interesseområde. Løsningen er å utnytte nettets egen teknologi, og overlate scanningen til RSS-feeder.

Dernest er googling et aktivt grep, om ikke på dagsaktuelle nyheter, så unektelig på hendelsesnyheter som varer over noe tid, og for å “ta opp igjen” informasjon, eller skaffe ytterligere informasjon om emner og hendelser du er interessert i. Artiklenes verdi forlenges gjennom brukernes aktive forhold til arkivsøk og googling.

På tross av dette lesermønsteret, er det flust med eksempler på nettaviser som kopierer inn avisartiklene. Det fungerer dårlig. Selv om redaksjonen ikke foretar noe verdiøkning på artikkelen, bør det være en dødssynd om den heller ikke jobber med tittelen.

Titler på print kommuniserer alltid sammen med ingressen, mellomtitlene, sitatuthevelser, bildet eller annen grafisk informasjon og fremstår som en del av en større sammenredigert virkelighet. Slike tittler er ikke bærere isolert.

Sammen med Ingeborg VolanInstitutt for Journalistikk har vi i Drammens Tidende (dt.no) derfor jobbet for å utvikle en egen sjekkliste for å sikre at våre nettartikler kommuniserer, at de blir funnet, at vi ikke lurer nettleseren inn på feil saker, og for å gi artiklene lengre levetid. Ingeborg har gjort en kjempejobb. Vi har hatt gode samlinger, sterkt praktisk rettet, og og i fellesskap utviklet sjekklisten, hvor vi skiller mellom forsidetitler og artikkeltitler. Det er enkeltartiklene som sendes ut til RSS-leserne, som lever i “siste nytt-”, “mest lest-” og “mest kommentert-oversiktene” og som skal sikre artikkelen et langt liv.

Vår sjekkliste for innsideartikler innebærer blant annet at
–    tittelen må kunne stå alene,
–    den skal være forståelig – bedre med for lang enn for kort (hvem/hva/hvor/konflikt, subjekt, aktivt verb og/eller ”hva handler denne saken om”),
–    sitat-titler er ulovlige,
–    skal finnes i et google-søk,

For forsiden er det andre regler (finnes ikke via RSS-feeder), som speiles av at
–    tittel, bildet og ingressen skal spille sammen,
–    bilder bør være av ansikter,
–    teksten er viktigere enn bildet. Triggerord først i tittel og ingress.
–    ingressen skal ikke være mer enn en setning.

TENK: Ville du ha klikket på denne saken?
Gode saker risikerer å ikke bli lest fordi innsalget svikter

Ingeborg har oppsummert de siste månedenes felles jobbing med oss i Drammen, både i forhold til titteljobbingen og tenkningen om selve nettskrivning, på sin egen blogg, ordlysten.