Sjøørreten vaket. Fluene deiset rett i vaka, men ørreten inntok århundrets særeste og ignorantiske holdning. Da var løpet kjørt. Drøyt fire timer senere, blåfrosten og kuldesjelven; stille nedpakking.
Litt stæsj må til når gradene er nærmere null enn ti, men solstrålene ga en illusjonistisk fornemmelse av vår.
Dimen gikk rett i vakspeideposisjon. Han hadde tross alt sjekket alle de minste dammene og myrene allerede.
På veien hjem så det like uberørt som når vi kom, fem timer tidligere, og ikke en eneste sjøørret var savnet i kilen.
Rinoandersen's Blog 