Fjellturer i påsken på Mallorca kan innebære egenplukket appelsin i sekken. Da får det heller være at Kvikklunsjen er igjen hjemme i Norge.
Fjellopplevelsen er perfekt, i Tramuntana.
Mallorcas turistforening gjør jobben enkel for langveisfarende turister.
Påske er fjell, ski, Valdres Radio, påskenøtter, terrasseliv og klister. Eller det er fjell, Mallorca, appelsinslang, fotturer og, tja…annerledes.
Kule stier i olivenlunder, og spektakulære fjell er gode rammer i forsommervarnt vær.
Upåklagelig utsyn.
Svett, fornøyd og påskeglad fotturist, kan se sånn ut.
…og sånn…bra dag i påskesola.
Palma byorkesters ledige møte med storverk fra Hollywoods kjente filmindustri, setter alt av gatemusikanter langt inn i skyggeland.
Morsom start på Palma-påsken; topp musikk, solid fremført, sittende utendørs i t-skjorte, korte bukser, sol i øynene, og i definitivt lun stemning.
Fint program, litt mer fornemt enn de fleste som spiller gatelangs byr på, sant å si.
Litt turistaktig og veldig obligatorisk er et besøk i selveste kirken, eller i alle fall å se den utendørs.
Mens vi plyndret litt rundt, ikledd vikinghjelmer, bedrev andre badstuebading i Palma.
En fottur på den gamle bymuren er ganske fint i 27 graders vårvarmt solskinn.
Fornemmelse og forsmak på sommer.
Årets perfekte vinter bikker toppen. Snøsmeltinga setter fart.
Snøfrie områder gir håp om snø- og isfrie vann. Selv stupte jeg rett i flueboksen etter dagens hundelufting i Drammensmarka.
Fram fra snøen kommer hvilekrakker, gress og lyng.
Det er bare å glede seg. Vinteren har vært flott og det er fortsatt skiturer i vente, men først og fremst bærer smeltingen bud om en ny sesong med fluestanga.
Og om litt renskejobbing for dem som skal rydde litt, tenker jeg.
Publisert i Dagliglivet, Fluefiske, Uncategorized
Merket med drammen, drammensmarka, friluftsliv, fritid, snø, vinter
Høstfiske kan gi stor ørret, men i den milde brisen som feide vannflata lurket Vrangen-ørreten i bunnslammet.
Ei fluestang er naturligvis ikke nok når ørretjakt i Vrangen er målet.
Ally-montering er en trivelig start på ørretjakten, og det er god plass på parkeringsplassen ved Solsetra.
20 minutter senere er Ally forskriftsmessig festet på tralla og turen inn til Vrangen kan endelig starte.
Herlig, herlig…men på Løken lå vannflata ubrutt av høstsulten ørret.
Dimen er et forbilde for alle hunder i kano. Om ikke ivrig, så later han i alle fall som han speider etter vak.
Lett bris, litt fluer på vannflata. Perfekte forhold i slutten av september.
Halvøya var folketom. Stedet er perfekt. Akkurat herfra har jeg gode ørretminner.
Alltid en glede å gli over vannflata i Ally, men vakspeidinga var resultatløs.
Selv Dimen ble lei av manglende action. Ørreten virket å ha gått i vinterdvale.
Blindkast og håndtwisting av flua kan få ørreten opp, men ikke i dag.
Uansett; det er fint i skauen om dagen, men vakfesten som skal ha vært overveldende i Lellangen i går hadde ikke inspirert Vrangen-ørreten i dag.
Jan-Erik Fjell tok bokleserne med storm i 2010. Tysteren solgte ekstremt godt, bokhandlernes kassaapparater gikk varme og i ren og skjær takknemmelighet ga de ham Bokhandlerprisen.
Skyggerom er den vanskelige, men etter min mening også gode, oppfølgeren. Riktignok er anmelderen i Dagbladet ikke akkurat bejublende glad for oppfølgerboka, og unnslår seg ikke for rundhåndet å anbefale flere justeringer.
Selv mener jeg Fjell lander fjellstøtt. Det mener Dagsavisen også, som skriver – i sin anmeldelse – at “Skyggerom er kvalitet av ypperste klasse”.
Metallica klinte til fra første tone og spelte 40.000 fans glade på Valle.
VG ga terningkast fire. Det er en slags arrogant fornærmelse.
Sannheten er at bandet som bergtok verden allerede i 1990 leverte solid, hadde bra lyd og spelte over forventning.
…og etterpå gikk vi alle slitne hjem. En bra kveld? Jepp!
Publisert i Dagliglivet
Merket med fritid, konsert, medier, oslo, rock, valle hovind
Franske Katherine Pancols Skipaddens langsomme vals er en fantastisk fortelling.
Litt langsom, litt burlesk, ganske sjenerøs, og med dramatiske innslag, helt i klasse med John Irving.
Årets funn, for meg. Jeg er nesten litt usikker på hvorfor jeg plukket med meg boken, og mistenker meg selv for at jeg valgte den fordi den fristet som reisefølge på lang flyreise, tykk som en murstein, og jeg angret ikke en eneste side.
Berlin: bakoverlent, lave skuldre, storby, rolig, avslappende, oppdelt, kult og hipt. Merkelappene er flere, og de er sanne.
Sånn kan det være i Berlin i månedsskiftet april/mai, riktignok ut over værstatistikken – men selv opplevde jeg drøye 30 grader 28. april.
Murens rester tæres ikke mest av vær og vind, men av ivrige turister… Tristkult med vannrørgaven (se toppen) som i steden for renere drikkevann i gamle kommunistøst skapte en litt mer vrien rømningsvei ut av den tidens optimaliserte, dog analoge, datalagringsdirektivaktige samfunn.
Hitlerbunkersen bør graves opp. Den er sandfylt og gir parkeringsplass, men noen bør fordelaktig gi et hint om at vi egentlig ønsker å se alle de drøyt 30 underjordiske rommene i tillegg til plakattegningen
Minnesmerke; gir som lovet: oppleves ikke bra.
Mer av det samme. Vond historie, frustrerende opplevelse, som ønsket og villet.
Plass alle oppsøker, må oppleves, og nydelig restaurert. Bra utviklet med ambassadebygg og kult torg. Bedre enn noen gang, og i alle fall siden jeg sist var her rett etter murens fall.
Tok Riksdagen tilbake. Kult bygg. Bra beslutning. Gir mening.
Riksdagsbygningen sett fra Speer er et bra syn.
Merkelbygget, sjefsbygget, sett fra elven, også kult…men hvorfor tre ganger så stort som Det Hvite Hus?
Kanslerbygget en gang til, rett og slett.
En by med kontraster, litt sånn på alle måter.
Detalj fra restaurantbakgård.
70-tallskameratene glemte denne sekken etter dugnad, tenker jeg.
Palmeplassen og «kinalook-aktig inngang» til zoo hører på en merkelig måte sammen.
Bakgården i Litteraturhuset i Fasangata anbefales: bra lydbilde, bra mat, lun og fin stemning.
Irske puber er et bra konsept. Anbefaler storvokst utgave i Europasenteret.
Anbefaler tur på kanalen; knall i bra vær.
Ny anbefaling, kult museum med imperialistisk tyvgods.
Kult museumsbygg med mye greier som må kunne sies å være hentelånt.
…litt fra antikken
… og litt fra tysk arkeologiekspedisjon rundt 1900…kan provosere, men ivaretatt blir det.
Mye stilblanding og mye nytt i Berlin, men ikke fritt for skatter av den grunn.
En hilsen i anledning av at jeg var i Berlin 1. mai…. hører på ett vis hjemme i bildeutplukket, tenker jeg.
Sjøørreten vaket. Fluene deiset rett i vaka, men ørreten inntok århundrets særeste og ignorantiske holdning. Da var løpet kjørt. Drøyt fire timer senere, blåfrosten og kuldesjelven; stille nedpakking.
Litt stæsj må til når gradene er nærmere null enn ti, men solstrålene ga en illusjonistisk fornemmelse av vår.
Dimen gikk rett i vakspeideposisjon. Han hadde tross alt sjekket alle de minste dammene og myrene allerede.
På veien hjem så det like uberørt som når vi kom, fem timer tidligere, og ikke en eneste sjøørret var savnet i kilen.
 | Annelie Johansson til Nei til alt – har f… |
 | Nathalie til Boka du ikke må misse |
 | Winnie R til Anbefaler: Den norske pas… |
 | Faith Peters til Siste stikk rett i kneet |
 | MFG Labs til Brustad-huggorm i Drammensmark… |
Rinoandersen's Blog 