Tag Archives: drammen

Viser konkurrentene bakhjulet

Drammen Båt&MC viser konkurrentene bakhjulet. Selskapet har noe å lære bort.  Kundebehandlingen jeg fikk i dag fortjener terningkast seks.

Kawasaki zzr1200 På vei til jobben, ut fra et lyskryss ved Aker Brygge, får jeg en stygg ulyd i sykkelen. Klakk, klakk-lyden er påtakelig. Den minner sterkt om et havarert hjullager. Det kan få helt katastrofale følger, og  jeg er fem mil hjemmefra, fem mil fra Drammen Båt&MC som vinterlagret Kawan og servet den før sesongen.

– Om du ikke stoler på sykkelen, så kan vi hente den med varebil. Det er bare å ringe, så kommer jeg, sier en imøtekommende og veldig hyggelig mann som tok telefonen hos Drammen Båt&MC.

– Ja, men jeg er i Oslo. Jeg forsøker å ta sykkelen rolig til Drammen, men jeg rekker ikke fram til dere før arbeidsdagen deres er slutt.

– Ikke noe problem. Om du føler deg usikker på sykkelen, om ulyden blir skarpere eller høyere, eller sykkelen begynner å riste, så kjører du bare inn til siden og ringer meg. Jeg henter deg og sykkelen. Ikke nøl. Bare ring, sier mannen.

Noen timer senere kjører jeg forsiktig til Drammen. Jeg har sjekket bakhjulet. Det virker helt fast. Finner ikke noe slark, men sykkelen er ikke som den skal. Det klakker når jeg øker farten. Det oppleves ikke bra. Vel hjemme i Drammen ringer jeg mannen i Drammen Båt&MC. Femten minutter etterpå kommer han kjørende med en varebil. Vi triller sykkelen inn i bilen og han tar den med til verkstedet i morgen.

Det kaller jeg ekstremistisk god kundebehandling. Herfra er det bare å krysse fingrene for at feilen er raskt utbedret og for å slippe unna en alt for dyr reparasjon. Måtte gudene forby at det ligger en økonomisk udetonert bombe som raserer sommerplanene.

Piratstrategi for nattkjøring

Skjønner godt at pirattaxi sliter i Drammen. Ikke enkelt når vanlige taxier kjører piratturer. Billig, men merkelig.

Taxiholdeplassen var smekkfull av biler klokken fire lørdag morgen. Sjøl kom jeg fra bloggtreff. Suksess var oppnådd. Ny blogg hadde sett dagens lys. Høflig ble jeg geleidet til bilen som sto lengst bort. Holdeplassen var full av kjedelige biler, så jeg gadd ikke protestere for å gjøre mitt eget valg.
Jeg satte meg inn. Taxisjåføren som slet litt med å gjøre seg forståelig, lurte på om jeg kunne hjelpe ham. «Greit, jeg kan forklaer under veis, og så kjører du for 100 kroner», svarte jeg og oppnådde straks forståelse.
Bilen hadde taxiskilt på taket. Sjåføren hadde uniform. Taxameteret ble aldri slått på. Han ante ikke hvor han skulle kjøre.
Riktignok forsøkte han å protestere på prisen da vi var framme, men sorry; kjører du pirat, uten å bruke taxameteret, er det kanskje ikke særlig smart å forsøke å presse opp prisen ved ankomst.
I det jeg er på vei ut fra bilen, spør jeg: «hvilket bilmerke bruker du?».
– Det her er en Passat.
– Passat?
– Ja, svarte piratdrosjemannen.
Jeg synes det var litt merkelig. Bilen hadde mange ulyder. Den hadde kanskje droppet et par servicer, og bak sto det Touran. Vel, vel, mye av det samme, men ikke helt likt. Det var på en måte med på å gjøre opplevelsen komplett. Jeg hadde sittet i en bil som på alle måter var utstyrt som taxi, men som likevel ikke akkurat var helt som taxier flest. Vanligvis bruker sjåførene taxameteret og de har som regel litt peiling på hvor de skal og finner som oftest noenlunde fram . . .

Monopolistiske trekk i dekkbransjen

Dekkhotell i Drammen må ha det veldig fett. Konkurransen er åpenbart pinglete.  Selv er jeg ute etter å få tips fra noen som er fornøyde kunder hos en av de lokale dekkhotellene.

I ettermiddag ringte jeg til selskapet som lagrer mine sommerdekk. Samtalen begynte bra. Jeg fikk svar etter femte ring. Telefonen ble tatt, men så skar alt seg. Samtalen forløp slik:

 

– Unnskyld, har jeg kommet riktig. Jeg har ringt XXX?

– Ja. Du har ringt riktig nummer, men vi har stengt. Du må ringe før 16:00.

– Oppsann. Er det mulig å gjøre en dekkavtale en ettermiddag, eller en lørdag. Du skjønner jeg er pendler og er ikke i Drammen så tidlig.

– Nei. Og jeg kan ikke snakke med deg. Det er stengt. Du må ringe mellom åtte og fire.

– Jo, men nå snakker jo vi sammen. Er det mulig å gjøre en dekkskiftavtale?

– Ikke nå. Du må ringe mellom åtte og fire.

– Jeg skjønner at dere har stengt, men er det for eksempel mulig å få skiftet på en lørdag. Du skjønner jeg er pendler. Jeg er ikke i Drammen før 16:00 og jeg drar lenge før åtte om morgenen.

– Du må ringe i åpningstiden, mellom åtte og fire.

– Ja, men men hvordan kan vi få ordnet opp med dekkskiftet. Sommerdekkene mine ligger hos dere, og jeg må få byttet fra vinter- til sommerdekk.

– Du må ringe mellom åtte og fire. Du er ikke hos XXX. Det er bare telefonen som  er her. Mannen min har tatt med telefonen hjem.

– Ok, kan jeg snakke med ham, og se hva som er mulig å få til? Jeg vil jo uansett ha mine egne dekk. De er lagret hos dere.

(damen snakker med en annen person som åpenbart er i samme rom…, men hjelper det? Nei)

– Du må ringe mellom åtte og fire.

– Ja, men kan jeg få snakke…

– Nei. Du må ringe mellom åtte og fire.

Jeg forsto at samtalen i og for seg var rimelig sluttkjørt. Hadde dekkhotellene i Drammen slitt, hadde de hatt det trangt, hadde de hatt fokus på å bevare og rekruttere kunder, hadde de trengt nye oppdrag, så ville de selvfølgelig minst strukekt seg såpass langt at jeg hadde fått snakke med mannen som hadde tatt med seg telefonen hjem,…han må jo ha tenkt en eller annen kunderettet tanke når han gjorde det? Da kunne vi kanskje funnet en løsning.

Uansett; har du et tips om et selskap i dekkhotellbransjen (skifter og lagrer dekk) i Drammen, så er jeg interessert i dine erfaringer. Jeg trenger nytt hotell til dekkene mine.  

Mobbet ut drammensere i Asker

nsb_logo NSB mobbet ut drammensere i Asker. Dagens togtur fra Oslo S var psykedelisk.

Langpendlerne sover og konduktørene går stille gjennom vognene på morgentogene. Hjemturene er behagelige. For oss som pendler til og fra Oslo S er togturene forbundet med lite stress. Normalt er det avslappende å togpendle med NSB. Etter kuldekrisa i vinter har togene stort sett vært i rute.

Over høytaleranlegget på Oslo S kom de første bekymringsmeldingene: “ Skienstoget 15.43 har fire vogner, mot normalt åtte. Vi beklager. Buss til Drammen er satt opp på plattform 19.”

Greit nok, vi skjønte at det kunne bli trangt, men de som ble bekymret kunne ikke forestille seg hvor galt det skulle gå. Allerede på National ble toget ekstremt fult. Folk sto over alt. På Skøyen fikk pasasjerene som ønsket å ta toget kjeft. “ Fordel dere på flere innganger. Alle kan ikke gå inn den samme døra. Det fører til forsinkelser”, sa NSB på høytaleranlegget. Problemet var at toget allerede var overfult, men enn så lenge var det Aps slagord som var retningsgivende: “Alle skal med”.

Minutter senere snudde alt: “Det er ulovlig å oppholde seg i godsrommet. Kan passasjerene som står i godsrommet forlate rommet”,  messet NSB over høytaleranlegget. I kupeen ristet folk lattermildt på hodene. Det er helt fint å stå så tett at alle passasjerene har kropskontakt i vogner som også har sitteplasser, men i godsrommet er det andre regler.

Toget hadde ikke plass til alle. Personalet mistet kontrollen. Ingen kunne bevege seg. Konduktørene kom ikke fram. Billettkontroll var utelukket. En ny besk beskjed ble sendt ut over høytalerne:  “Kan passasjerer som skal til Drammen vennligst forlate toget og ta neste tog til Drammen. Alle må ut av godsrommet. Vi kjører ikke videre før alle er ute fra godsrommet”.

Sånne beskjeder ble gjentatt flere ganger. Mange lot seg mobbe ut i Asker, og enkelte av dem som ikke lot seg mobbe ut av toget, rent egoistisk eller fordi vi faktisk ikke hadde noe valg, men som ble på toget og først gikk av i Drammen, fikk ukvemsord fra andre togreisende som skulle videre… flere av dem kom riktignok ikke til Skien, men måtte gå av i Larvik og vente i drøyt 25 minutter, etter reklamen, før neste Skiens-tog passerte…

NSB bør se litt på egne rutiner. Det er ikke direkte smart å slippe inn folk på et allerede overfylt tog. Dernest er det ikke sjarmerende å mobbe ut passasjerer før de er framme. Det oppleves ikke greit at NSB-ansatte ikke har stresskontroll.

At NSB er omdømmemessig konkurs besvares ikke med å kutte ned på antall vogner eller kaste ut passasjerer fra overfylte tog.

Trønder lærte å gå i bånd

Trønderen Dimen er integrert drammenser og har lært å gå i bånd.

Dimen er en våken trønder, eller eks-trønder, på drøyt seks år. Han ble raskt integrert i Drammen. Det var mer krevende å avlære uvanen med å ha så stramt bånd som mulig. Da jeg overtok Dimen for godt og vel et drøyt år siden, var alle turene en utfordring. Dimen var overbevist om at båndet måtte være så stramt som det teoretisk var mulig å få det.

Sånn ville jeg ikke ha det. Kodeknekking måtte til. Jeg startet umiddelbart etter overtakelsen med kontaktøvelser og dresurtrening. Dernest begynte den systematiske treningen på «prosjekt: gå-i-bånd». Det er på et vis enkelt å oppnå raskt resultat, men da må du bruke gammeldagse metoder. Det kan gi en usikker hund. Det vil ingen ha. Løsningen er derfor å bruke tid, være tålmodig og aldri gi seg.

I tilfellet Dimen er all opplæring tuftet på at «jeg vil inn i hodet hans». Jeg vil beholde en glad hund med mye selvtillit. Metoden gikk ut på:

Jeg byttet ut vanlig hundebånd med et tau på fem-seks meter. Det ga Dimen mulighet til å løpe relativt fritt. Derimot fikk han ikke løpe med stramt bånd. Jeg stoppet hver gang båndet ble stramt. Han måtte tilbake og rundt meg, før vi fortsatte turen. Selv veldig korte turer, målt i meter, tok fryktelig lang tid, i starten. Det tok flere måneder før jeg kunne regne med å gå en rimelig lang tur. Metoden er en eneste stor og sammenhengende tålmodighetstest.

Senere varierte jeg båndlengdende. I dag er båndlengden uvesentlig. Dimen går bra i lange og korte bånd. Han stopper opp når båndet strammes, og lenge før det strammer såpass at min arm «forsvinner/dras» ut fra kroppen. Bare unntaksvis må jeg stoppe opp.

Den endelige testen, eksamen så å si, på om metoden virkelig er en suksess, har vært en bytur i variert tempo (vanlig bånd på ca halvannen meter), og joggetur (med bånd på 1,20).

Har du ei bikkje som er umulig å gå tur med, ei bikkje som halser og drar, så tenker jeg at denne metoden garantert gir suksess. Ulempen er at du selv må utvise en ekstrem stahet, ha veldig romslig tålmodighet og være utholdende. Det positive er at den virker uten at bikkja blir usikker, nervøs eller at forholdet dere imellom blir anstrengt eller ødelagt.

Mentalt klargjort for tørre vak

Tørrfluevak rykker nærmere for hver bidige dag. På terrassen ser jeg snøen falle sammen i stekende vintersol. Sesongplanmøtet kom med snøsmelting, dagen etter pinnekjøtt med alt tilbehør.  Vi er mentalt klare for å kjøre tung ørret.

handicaptjern-juli09-11 Likevel gjenstår det en betydelig restoppgave. Årets tjuvfisketur gjenstår. Det er ikke mulig å legge den på plass før ferieplanene er fastlagt. Den kommer på plass uansett, men nøyaktig hvor og når gjenstår.

Hele planen finner du på tjuvfiske-bloggen.

Uansett; vi nærmer oss igjen den vakende årstid, som på bildet fra handicaptjern i Øystre Slidre. Stort bedre blir det neppe i år heller…

Følg Buskerudbenken på dt.no

Gjør Stortingspolitikerne jobben sin? Sjekk dem løpende på dt.no. Vi har etablert tjenesten Buskerudbenken på dt.no. Den gir deg løpende og total oversikt over  innsatsen til Stortingspolitikerne fra Buskerud.

Etter 120 dager viser tjenesten at Buskerudbenken har stilt fire forslag. Gjennomsnittet for fylkene er ti. Alle forslagene fra Buskerud er stilt av Anders B. Werp. Vi gir ikke bare oversikten i antall, men hele spørsmålet, statsrådens svar og eventuelt andre som har tatt ordet i samme sak, er gjengitt stenografisk.

Hører du en politiker si at “det og det” har jeg tatt opp på Stortinget, kan du med ett eneste tasteklikk på dt.no sjekke om hun virkelig har gjort det, og om hun formulerte spørsmålet sitt, og svaret hun fikk, slik hun selv forteller. Innholdet i referatet på dt.no er hentet rett fra stenografene på tinget. Fasiten ligger med andre ord på dt.no.

Gjennom Buskerudbenken ser du også hvor aktive politikerne er i mediene. Torgeir Mikaelsen har for eksempel vært i mediene 145 ganger  siden Stortinget ble satt for 120 dager siden.  I samme periode har Per Olaf Lundteigen vært i mediene 188 ganger. Kildene er riksmediene, inkludert byråene, og alle nettavisene i Buskerud. Du får med andre ord en god oversikt. Buskerudbenken er det perfekte oppslagsverket for å følge med.

For oss i dt.no er det i tillegg et grunnlag for å lage egne journalistiske saker. Buskerudbenken, slik den fremstår i dag, er ikke en betaversjon, men den kan utvikles videre. Fortell oss hva du savner, og gi oss innspill på hvordan du mener tjenesten kan bli enda bedre.

Drømmeforhold i marka

Drammensmarka er som en vinternattsdrøm. Det er hvitt, tørt, stille, fredelig og perfekt oppkjørte løyper.

Det gjelder å få på smurning som noenlunde treffer. Sjøl valgte jeg blått som dekket fra minus en til minus syv. Det var minus tre på Landfall. Skiene satt perfekt.

Drammensmarka-220110 001

@emodal, eller Erik Modal, valgte samme smurning. Ikke dumt. Vi hadde gode ski. Godt feste. Bra glid.

Drammensmarka-220110 003

Dimen bryr seg mindre om hva vi smører med, men ellevill kastet han seg ut i løypene.

Drammensmarka-220110 039

Løssnø er morsomt for fuglehunder.

Drammensmarka-220110 021

Lar seg ikke stoppe…

Drammensmarka-220110 020

@emodal tok en pause i bakken.

Drammensmarka-220110 026

Steinkjerringa er litt nedsnødd.

Drammensmarka-220110 022

… men like blid

Drammensmarka-220110 023

Tverken er alltid et hyggelig syn.

Drammensmarka-220110 028

Formålet med turen: fikse dette kameraet, som ligger ute på dt.no

Drammensmarka-220110 035

…og viser sånne bilder (om du ikke klikket på lenke over og fant originalen på dt.no)

Drammensmarka-220110 037

Skiløperne synes denne er kjekk:

Drammensmarka-220110 034

Dimen er mindre opptatt av temperaturer og sånt

Drammensmarka-220110 043

…og om du fortsatt lurer, sånn er løypestandarden,

Drammensmarka-220110 004

..og sånn

Drammensmarka-220110 015

Dermed gjenstår vel bare et siste glimt av en glad Dimen.

Drammensmarka-220110 045

God tur: vinterparadiset venter.

Drammensmarka-220110 012

Ritualdrap på Bråtan

Årets første ritualdrap er gjennomført. Juletreet er drept med saks og sag. Pynten er redda. Gulvet er vaska. Det er klart for resten av vinteren.

Nytt juletre kjøpes rituelt inn i desember. Det er alltid like morsomt å pynte treet. Plasseringen er gitt etter det første året i ny bolig. Årets tre ble derfor plassert på plassen sin uten at jeg trengte å forbruke en eneste kalori på å tenke ut hvor det hørte hjemme i stua.

Jula 2009 001 

Få pakker. Ja. Kun de jeg skal gi bort som er plassert. Senere kom det mange flere. Heldigvis. Men først ett bilde til; jeg er jo ganske grisefornøyd med treet, så da så:

Jula 2009 003

Og så en aldri så liten juledetalj, sånn at dette blogginnlegget blir litt hyggeligere.

Jula 2009 004

Men etter som dagene går, så dør treet bittelitt for hver dag. I dag så det sånn ut:

Juletredrapet 2009 002

Og da er det faktisk ikke mulig å ikke se at treet lider. Da  er tiden inne for barmhjertighetsdrap.

Juletredrapet 2009 003

I juletredrapstradisjonen starter alltid barbariet, etter fjerning av lys og pynt, med brutal avkutting av grenene lengst oppe på treet.

Juletredrapet 2009 005

Hmmm… til syvende og sist er det ganske barbert.

Juletredrapet 2009 006

Såkalt nakentre, kanskje i slektskap med nakenhund?

Juletredrapet 2009 007

…og her er resten av treet. Klart for destruksjon.

Og til sammen ser nå treet slik ut:

Juletredrapet 2009 008

Sånn er livssyklusen til et veldig suksessrikt juletre. Dyrkeren pleier det, hugger det, selger det, slik at treet kan få sin rettmessige plass i godstuene til folk, bli beundret og snakket om, før en brutalist gjennomfører barmhjertighetsdrap, evenuelt det årlige seriedrapet, for så å kaste det på dør. Bare de aller heldisgste trærne brennes og får enda mer ros fra kjøperne for varmen og hyggen det skaper. Resten blir rett og slett destruert som ledd i den kommunale søppelprosessen.

Stemningsskurr i Drammensmarka

Jula 2009 024 Glade Dimen inn fra høyre. Svett og iherdig skiløper i fargesprakende kondomdress og tusenmeterslys ned slakk helling. Resultat: skiløper på trynet. Fly forbanna. Utskjelling av Dimens eier, altså meg.

Et annet bilde: nyinnkjøpt hodelykt sluttet å lyse ett minutt etter at jeg gikk ut av bilen på Landfalltjern. Forbanna? Oppgitt? Irritert? Frustrert? Tja, både det ene og det andre, men så kom jeg på at jeg hadde eksta pære. Saken løst, men i minus 18 grader knekte det fingrene. Ekstremvondt, smertefult og på full fart til følelsesløshet.

En rolig tur i eventyrlig landskap. Rolig tempo. Skuldra er litt plagsom vond. Men verdt hver meter, også utskjelligen fra treningsfantomet i fargesprakende kondomdress.

Løypemaskinen hadde ikke akkurat prioritert løypenettet utenfor lysløypetraseene, men det gjorde ikke noe. Dimen og jeg hadde, alt i alt, en fabelaktig halvannen times rusletur. Litt blakgatte ski, litt dårlig glid, men hva så: vi koste oss. Rettelse: vi storkoste oss, og i etterkant kjenner jeg at skituren nesten grenser til lett trening.

 
Det er iskaldt ute, men ikke bli skremt for tungt ned i sofaen. Ta det litt rolig, kle deg godt og nyt marka!

Jula 2009 059 Dimen ble sjølsagt lei seg, ikke akkurat for at jeg ble utskjelt, men for at turen tok slutt og vi igjen måtte sette oss inn i bilen etter turen. (og…PS! bildene er fra romjula, bare ment som illustrasjoner)