Tag Archives: øystre slidre

Plan B – fra Borgarfjell til Telemark

Ørretjakt i Borgarfjell settes på vent. Værvarselet varsler katastrofe. Ny plan er lagt: Telemark venter, men det ser ikke kjempebra ut noen steder.

Borgarfjell sto på ukesplanen denne uka, men varsel om regn, regn og mer regn – hele uka gjennom, gir ikke grunn til å tro på gode klekkinger. Å stå i den svenske villmarka og pælme våtfluer frister ikke.

Ferieavbrytelse for nettsøk etter det beste været for mulige klekkinger var helt påkrevd.  En dag på sofaen, med PCen i fanghet, i søk etter overlegne forhold, varsler ikke godt. Bortsett fra Finnmark, ser det egentlig best ut i Telemark. Konsekvensen er: fram med den, inntil i går, ukjente plan B: Telemark.

augustfiske Yddin-området er kjent for å levere de best forholdene i slutten av juni og begynnelsen av juli. Jeg var likevel temmelig sikker på gode forhold, da jeg satte kursen mot Valdres for snaut to uker siden. Sommeren har ikke vært helt etter reklamen. Troen på at sommervarmen endelig skulle sette inn var dessverre ikke nok.

Heldigvis finnes det god litteratur og bøker som ennå ikke er lest.

I tillegg ble det litt økesløs roing – speidende etter vak,  padling rundt på fjellvann – speidende etter vak, og timers ventetid på knauser – speidende etter vak.  I løpet av en tidagers periode slo det sånn noen lunde til to dager. I tillegg hadde jeg to ekstreme klekkedager. Jeg gravde fram vårfluer i cdc-varianter, fluer som ligger rimelig høyt på vannet, og kunne hatt en sinnsyk fiskedag om tilslagene hadde sittet eller om jeg hadde klippet ned fluene i underkant, vil jeg tro sånn i ettertid.

Drømmedag i påskefjellet

Tynnblå himmel. Skyfritt. Vindstille og oppadstigende sol. Blir terrassedag.

Det er nær perfekte forhold i Valdres. Dagens skitur bør tas tidlig. Halv åtte på morgenen viser gradestokken seks minus, men et par timer senere bikker temperaturen over på plussiden.

Det er sånne dager som forsvarer romslige terrasser, eller tung snømåking på terrassene.

Vangsjø topper vaffeltest

Styr unna vaflene på Smuget (Yddin Fjellstue). Gå for Vangsjø-vaflene. Det viser dagens pittstopper.

Dagens bloggoppdatering er for alle oss som påskeferierer på Synhauglia.

Smuget-vaflene står til en svak toer på terningen. Den ble servert kald, var bløt og dvask. I tillegg manglet ekte rømme. Lettrømme på fjellet holder ikke!

Vangsjø-vaflene er gigantisk store, serveres alltid varme, med rikelig jordbærsyltetøy og ekte rømme!
Vangsjø har kanskje Norges beste vaffeljern. Noen ganger er vaflene litt overstekte. Det drar ned til en sterk femmer på terningen.

På Smuget lurer du litt på om du egentlig er velkommen. Slik er det ikke på Vangsjø. Der tas du imot som en gammel slektning. Det sier ganske mye om atmosfæren.

Legg gjerne skituren via Yddin, sånn for å oppleve forskjellen. Aviser får du begge steder. Resten er forskjellig.

Perfekt romjul og nyttårshelg

Jeg så ikke en eneste rakett, hørte ikke ett eneste smell. Rakettfri nyttårsaften i den norske fjellheimen er perfekt.

Jula 2009 044

Dimen er en irsk setter, snart seks år, yrende ellevill i sin utforskning av alt som kan ligge under snø. Hans frydefulle glede over å jage over hvite vidder er upåvirket av temperaturer ned mot 30 grader minus; like morsomt uansett…

 

 

Rakettfri nyttårsaften er bare en av plussfaktorene. Romjulstiden er overlegen på fjellet. Scooterspor i nysnø, stillhet, nesten folketomt.  Lastet med ski, bøker og mye ulltøy stakk jeg til Synhauglia, ved Yddin, i Øystre Slidre for andre år på rad. Jeg angrer ikke. Helt fenomenalt.

Gode og late dager sammen med bikkja, uten tv, uten nettstrøm, men med solstrøm, parafin, ved og stearinslys er lykkeland. Temperaturer ned mot minus 30 grader gir korte skiturer, men mer sofatid med uendelig god samvittighet.

En drapstrussel og en ørret

Det sorgløse livet med jakt og fiske er en illusjon. Det viser helgens fangsrapport. Oppsummert er den slik: en drapstrussel og en ørret.

Laupeina-15-17 mai09 014En sauebonde i mildt sagt psykisk ubalanse, kjørende i en miljøværsting av en stor firehjulstrekker, iherdig speidende etter forvillede sauer, 48 timer før rypejakta er i gang, gikk bærserkergangen da hans lunefulle og ondskapslysende øyne observerte en livlig og glad irsk setter i fritt firsprang i lyngen. Vi gikk intetanende i et terreng hvor ingen kan jakte, hvor det er relativt tett mellom hyttene, og lot Dimen løpe gledesstrålende og fritt.

Den eneste samvittighetsnagen var om han kunne skremme opp en og annen rype rett før jaktstarten, men vi gikk uansett i et terreng hvor det ikke er jaktbart som følge av hyttetettheten. Vi gikk fra et vann til et annet. Vi hadde velutstyrte fiskevester. Vi hadde fluestenger og en ukuelig lyst til å kjøre store ørreter, håve dem og kose litt med dem.

Det var da sauebonden kom. “Du er ikke mye redd for bikkja di”, åpnet han. Vel, ingen kan være redd for Dimen. Han er snill som dagen er langt. Han hadde en storveis opplevelse. Helt uvitende tok han imot drapstrusselen.

“Jeg skyter bikkjer som er løs”, sa bonden. “Du kan ikke bare skyte bikkjer, ikke om de ikke faktisk jager vilt. Og hva i all verden gjør sauene dine ute på beite så kort tid før jakta braker løs”. Argumentasjonen prellet av på den illsinte bonden. Han var klar for innleggelse på psykriatrisk når som helst. Som den tikkende bomben han nok faktisk er, forsterket han drapstrusselen, og gjorde det klar tat han skjøt alle løshunder han observerte, hele året. Han hatet bikkjer. Sauene hans var visstnok redd for bikkjer, selv om bikkjene var flere kilomter borte, og ikke innenfor sauenes synsfelt så kunne de komme i skade for å stikke av.

Det hele var litt skremmende, litt ubehagelig, og litt fasinerende. Tenk å være så ille ute og kjøre.  Vi ble reddet av en annen bil som kom i motsatt retning, slik at den psykriatrisk skakkjørte bonden måtte flytte unna den svære miljøbomben sin av en bil. Høfflig takket vi for praten og ønsket ham en god dag. Et interessant møte var det, men helt trygt på fjellet er det dessverre ikke. Det finnes bønder som kjører rundt med ladd hagle og som fremstilte det som en glede å jakte på bikkjer.

Senere på dagen landet vi en feit fjellørret. Fangsrapporten var komplett. Ville jo vært litt leit om det eneste vi kunne bokføre var drapstrusselen.