Tore Renbergs Angrep fra alle kanter er på så mange måter mye, mye mer enn krim. Vi ses i morgen, som Renberg utga i fjor, var banebrytende. Angrep fra alle kanter er en ekstrem oppfølger i sjangeren.
Jarle Klepp-bøkene tok mange med storm. Renbergs håndtering av småkriminalitet i oljeskyggen utvider dem som gleder seg til neste bok lenge før siste side er lest.
Troen på akupunktur er igjen satt på prøve.
Akupunktur har tidligere ryddet opp i betennelser. Første gang tok akupunktur knekken på kronisk senebetennelse i begge underarmen, resultat av mange økter i svømmebassenget. Denne gang tester jeg det på betennelse i høyre kne, et resultat av litt for lange løpeturer i Drammensmarka.
Fjellfiske i isende vind, to minus, tynn is på deler av vannet, is i stangringene, er vrient. Men ørreten motsto ikke handtvistet mygg i størrelse 18.
Stangtuppen på Flavoriusen iset kraftig. Ørreten vaket ikke, men jaget iherdig, plogfurene var tydelige.
Etter flere fluebytter og en rekke avisinger i Valdresfjellet, kunne halvkilosørreten landes. Rent bonusfiske på tørrflue i fjellet ved inngangen til iskalde november.
Tidligere på dagen flommet sola i fjellet. Vakende ørret ble spottet, men i isende vinddrag i temperaturer under null, så er fisket skjørt og vrient.
Dager med sterk høstvind feide over Valdresfjellet, vinden pisket vannflata i timesvis, så løyet det og ørreten gikk på jakt. Akkurat da var jeg på plass på bredden av Pipetjern. 12 dager etter fredning smalt det. Kilosørreten tok bestemt flua tre sekunder etter at den landet på vannflata. Ett kast, en ørret.
Tørrfluefiske i oktober er ingen opplagt øvelse. Tørrfluefiske i Pipetjern er normalt krevende. Kilosfisk i solnedgangen er over forventning. Samtidig var det flere ørreter som viste seg fram.
Kul fisk på en fin høstdag.
Solen svant. Snødekte Skaget speilet seg fint på stille vannflate.
Selv tuslet jeg hjem og fikk et velsmakende måltid med kortreist mat.
Publisert i Fluefiske
Merket med ørretjakt, Eikre fly, fjellfiske, fritid, pipetjern, tørrfluefiske, vak, valdres, yddin
Tittelen er ikke min. Du har muligens sett den i en bokhandel, eller du har allerede lest boken og gitt den videre, evntuelt plassert den i din egen boksamling.
Gunnar Staalesen er mannen bak tittelen «Ingen er så trygg i fare». Vi snakker om en av høstens store oppturer for krimelskere, for Staalesen-tilhengere og for oss som er Varg Veum-avhengige.
Første gang jeg snublet over en Varg Veum-bok må ha vært midt på 80-tallet, flere år etter den første Veum-boken. Den kom allerede i 1977: Bukken og havresekken. Høstens «Ingen er så trygg i fare» er den 17. i rekken, og spør du meg så blir Veum-bøkene , om mulig, bedre og bedre.
Ingen er så trygg i fare er ikke overraskende innenfor realismen, som vanlig, og langt utenfor fantasien. Bergens underverden er et dypt høl og mer bunnløst enn noen sinne, men som sagt, innenfor realismen.
For deg som er svoren Staalesen/Veum-tilhenger: løp og kjøp, og for deg som ennå ikke har stiftet bekjentskap med bergenseren: løp og kjøp. Vil du lese en seriøs anmeldelse først, så kan du jo ta denne fra Staalesens lokalavis.
Publisert i Bøker, Uncategorized
Merket med bøker, bok, fritid, Gunnar Staalesen, krim, medier, Varg Veum
Unni Lindells tiende krim med Cato Isaksen i hovedrollen, skuffer ingen av hennes tilhengere. Brudekisten lander stødig, selv om historien stamper litt underveis, etter min mening.
Unni Lindell er ekstremt produktiv. Over 70 bøker er massivt. Ti krimbøker med Cato Isaksen på åtte år, uttrykker en iherdighet som overgår de aller fleste forfattere.
Midtveis i Brudekisten fornemmer jeg at noe strammere redigering kunne løftet romanen. Det er setninger som kan strammes opp, og det er grep som kan tas, men til syvende og sist – i sluttfasen – er det ikke mulig å ta lesepause. Avslutningen er forrykende. Alt i alt er det ikke forbundet med risiko å kjøpe Brudekisten.
Har du lest en Cato Isaksen-bok tidligere, og om du likte det du den gang leste, så er Brudekisten en ny innertiersk bok. Løp, kjøp, kryp under sofateppet og ha en perfekt krimhelg med Lindell.
Jan-Erik Fjell har på nytt levert en forrykende krimbok. Hans fjerde Anton Brekke-krim er kanskje hans beste. Rovdyret som er bokens tittel, er det vanskelig å ta pause fra, forusatt at du liker krim som sjanger.
Jan-Erik Fjell, Rovdyret, en Anton Brekke-krim.
Publisert i Bøker, Uncategorized
Merket med bøker, bok, fredrikstad, fritid, Jan-Erik Fjell, krim, krimbok, kultur, medier
Karin Fossums Helvetesilden, som jeg endelig fikk byttet og lest i sin helhet, etter at den første boka manglet 16 sider, omtalt både i Dagbladet og Drammens Tidende, fortjener et jubelrop.
Karin Fossum er en gudebenådet forteller. Hennes språk er uten lettvintheter. Det er presist, varlig, direkte, aktivt og godt. Hun skriver drivende. Samtidig finner du ikke briljante formuleringer og snurrendreiende setninger du tenker at du virkelig skal slå om deg med og sminke deg med. Hennes fortellerstemme står aldri i veien for innholdet.
Anmeldere i Dagbladet og BT er ikke himmelfallende begeistret. Mer skryt får Fossum i Aftenposten. Terningen triller uansett til fem. Enkelte anmeldere gir terningkast seks.
En fyldig omtale av boka blir lett litt i overkant. Da kan du i og for seg heller lese enkelte av anmeldelsene du finner lenket opp overfor, men ikke nøl med å lese boken.
Helvetesilden er briljant. Åpningen sitter perfekt. Historien er tidsaktuell. Den tar opp i seg forhold du kanskje har observert og selv både snakket om og reflektert over. Fossum fletter to ulike småfamilier perfekt sammen i et blodig drama du får rett i fleisen allerede i anslaget. Absolutt litt annerledes og perfekt i påsken.
Publisert i Bøker
Merket med bøker, bok, bokanmeldelser, fritid, karin fossum, krim, krimbøker, krimbok, medier
Leif GW Persson er merittert forfatter, kriminolog, professor og Sveriges ledende politiekspert.
Mannen er som en levende legende. Han har en rekke bokutgivelser på samvittigheten, og han har skrevet, riktignok sammen med en kanskje enda større levende legende, i alle fall enda mer kjent svenske, i alle fall her i Norge, Jan Guillou, den populære tv-serien Anna Holt, i 1996.
Av en heller uforklarlig grunn har GW-bøkene gått under min radar. Det kan selvsagt ha mange ulike forklaringer, men egentlig skjønner jeg ikke helt hvordan det har skjedd.
Forventningene mine var i alle fall store da jeg gikk løs på den gjenopptrykte boken Profitørene.
Anmelderne liker den. Den markedsføres ikke som krim, men som en politiroman, og den bygger på et ekstremt stort og grundig arbeid.
Politiprofessoren har lest tusenvis av etterforskningssider. Han har intervjuet etterforskerne. Han har lest dommer fra varetekstfengslinger. Han har gått opp alle stier, kroker og spor i etterforskernes materiell.
Profitørene, som utkom allerede i 1979 er retro, detaljert, oppramsende, grundig og solid, men den er også forholdsvis kjedelig. Overlesset med detaljer, underernært på gode og tette personkarakteristikker og uten tilstrekkelig innlevelse.
Resultatet blir, i alle for meg, en slags lærebok for politistudenter som er allmenngjort. Resultatet blir egentlig en kjedelig bok. Greit nok, men merkelig, tenker jeg, at anmelderne faktisk slår om seg med terningkast fem og seks.
Vil du ha retrokrim, vil du ha realisme og grundighet, om hverdagskriminalitet, selv om vi altså snakker drap og ikke sykkeltyverier, så er det en ærlig sak. Selv tenker jeg at det finnes et uttall andre forfattere som jeg i fortsettelsen kommer til å foretrekke.
Cappelen Damm har ikke hatt stålkontroll på trykkeriet. Karin Fossums siste bok, Helvetesilden, mangler alle sidene mellom 16 og 33.
Det er ingen trøst at sidene 33 til 48 er trykket to ganger. Kjipt for Fossum og leit for oss som har gledet oss til en perfekt formiddag med Fossum, dypt nedsunket i lesesofaen.
Starten på fortellingen er Fossumsk perfekt. Jeg rakk i alle fall å komme godt inn i historien, og tenker at Fossum nok en gang leverer solid, men det oppleves ikke helt greit å mangle såpass mange sider… så inntil bokbytte får Fossum få lov til å ligge litt på vent, tross alt.
 | Annelie Johansson til Nei til alt – har f… |
 | Nathalie til Boka du ikke må misse |
 | Winnie R til Anbefaler: Den norske pas… |
 | Faith Peters til Siste stikk rett i kneet |
 | MFG Labs til Brustad-huggorm i Drammensmark… |
Rinoandersen's Blog 