Perfekt sommerdag på fjellet. Sol, båt på vannet og sprek ørret på tørrflue.
I dag er normalkontrakten for norsk sommer gjennopptettet, altså med lav temperatur og regn, akkurat slik vi er tilvendt.
Det innebærer fyr på peisen, sofaliv og en god bok. Ikke helt gæli det heller.
Flueboksene var nyfulle. Vulgata og flyvemaur i boksene, sol og varmt varsel på yr.no, fersk og oppdatert vulgataklekkestatistikk fra lokale fluefiskere innhentet, men solid bomtur på spennende Sønstevann ved foten av Blefjell.
Små maur var det som virket. Feite og fristende vulgata fremsto kun som en merkelig drøm.
Maur og Black gnat frister opp 400 grammere, men det vi var ute etter var sant og si rugger på drøyt to kilo tatt tørt. Etterpå er vi jaggu ikke trygge på at store rugger egentlig kruser rundt i Sønstevann.
Uten Belly hadde vi sant og si ikke kommet på talefot og dermed kastehold i det hele tatt.
Mye speiding, mest speiding etter vak, faktisk, på Sønstevann.
Carlsen tok egg-og-bacon og kaffeansvar mellom vakspeidevaktene.
Dimen tok livet rolig i sitt eget Dimentelt. Fjellduken har mange gode bruksområder.
Johnson tok enda ett speidermerke i lavoomontering og –demontering.
Bra frokostplass. Kongsøya på Sønstevann er et bra campsted.
Trøbbelet var utelukkende knyttet til manglende vulgataklekking, få vak på tross av mye vårfluer på vannet, en del isende vind, og mye speiding.
Publisert i Fluefiske
Merket med belly, dimen, fjellet, fluefiske, friluftsliv, holtefjell, marka, sønstevann, uteliv, vak
Fluefiskere får mest fisk før fisketuren. Sånn er det bare, men dagens Pipetjern fremsto helt meningsløst. Vann uten vakende ørret er rett og slett et veldig, veldig trist syn.
Utsikt fra Belly. Uten en eneste vakring. Ganske sørgelig.
Dagens beholdning ble på en måte en bekreftelse på at det er helt greit å ta Belly på ryggen og gå til nærmeste fiskevann, men er den klar til bruk bør du holde deg langt unna kratt og trange stier. Den bygger tross alt litt på begge sider.
Belly i sivkanten. Indikerer fangst, men vrient uten vakende ørret.
Faktum er at vannflata var ferdig dekket for vårsulten ørret. Det var riktignok litt tidlig på dagen, og det kom riktignok noen vindkuler med sur nordavind, men hallo: ørreten må innse at det hører med til et vellykket fjelliv at det faktisk er vakende ørret som gidder å vise seg fram.
Sola dukket heldigvis fram. Ganske fint å tørke Belly før nedpakking.
Legg merke til de blå taustumpene. En vellykket nødløsning for forskriftsmessig feste av svømmeføtter. Minnet litt om “nytt og bedre system”.
Publisert i Fluefiske
Merket med øystre slidre, belly, fjell, fjellørret, fjellet, fluefiske, friluftsliv
Ørreten steg opp og tok flua hardt og brutalt. Oppskriftsmessige utras, krigersk fight på Kongetjern replasserte skuldrene.
Maur lokket opp ørreten. Den ignorerte døgnfluer, fjærmygg og feite vårfluer som vinden tidvis pisket over vannflata.
Dagens virksomme flue er altså maur.
Bra dag og årets første ørretmiddag et faktum.
Kongetjern er på stigende form. Skuldrene er det de skal være. Kjenner at verden igjen er på skinner.
I kraf
Kongetjern ligger nesten alltid halvskjult når vinden hersker i Yddin-traktene, så også i dag.
Navnet speiler ørretene i tjernet. De et grove med høy K-faktor.
Sporadiske og tilfeldige vak utløste ukuelig tro på suksess, men uendelig mange måneder uten vak og bett, er ikke roen i tilslaget helt etter boka.
Så i steden for bilder av feit ørret, blir det Belly og tjernet selv…
Publisert i Fluefiske
Merket med ørretjakt, øystre slidre, fluefiske, fritid
Godt flisene er bra parkert, men er det genialt å parkere flisene på lager?
Ja til alt, bortsett fra selvmord og ekteskap, virker helt ukjent for en av Drammens artigste butikker innenfor resirkulasjon.
Vi kjøper ingen varer. Vi har mer enn nok!
Ganske grei beskjed til folk som lurer på om de kan dumpe gamle, fine og ufine, glass, bøker, kopper, kar og alt mulig annet rart.
I tillegg viste det seg at butikken rett og slett var stengt, så skattejakt i det lokalet har faktisk ikke vært mulig på ganske lang tid. Derimot var naboaktøren, som også er i resirk, og som har et litt annet preg, åpent – og det endte i suksess.
Fant denne fra Porsgrund, og kjenner du noen som har flere (og ikke minst tallrikker (som oftest kalt tallerkener) med samme mønsker, så vet jeg om en som er interessert…
Tre timer, titalls forskjellige tørrfluer, perfekte flyt, men monsterørreten i idylliske Tinnåa var like ignorantisk.
Lørdagens frustrasjon i Tinnåa må ha skapt større ubalanse hos Stein enn vi kunne se utenpå. Søndag gikk han metall. Helt uforklarlig. Han la sportsfiskeren langt ned i ryggsekken, klinte på den største slukten og fikk selvsagt årets første ørret.
Sønstevann i Notodden er spennende. Øyene er mange og det skal gå tung ørret i vannet. Temperaturen er nok ennå for lav, så på tross av fjærmygg og en og annen vårflue på vannet, så kruset ørreten dypt nede og langt under vannflata.
I en vik fant vi ørret som sporadisk vaka. Vi hadde trua, men så satte regnet inn.
Hyggelig hjemkomst 17. mai. Etter fire timer i bil, hjem fra fjellet nasjonalhelgen, ble jeg møtt av denne på dørmatta.
Sånt er hyggelig. Ga en smilende hjemkomst og avslutning på dagen.
Takk til den som la den hos meg.
Dimen-huset er endelig på plass på geriatrisk. Dermed er flyttingen som i oktober i fjor var i den mentale fasen, sluttført, fem måneder etter min egen adresseforandring.
Nymalt, riktignok med bare ett strøk, etter dagens økt.
Men da Dimenhuset kom, så det slik ut:
Brunfargen sto til Kastanjeveien-boligen, men blir feil i ett hvitmalt miljø. Sånn er det bare.
Ingen valgmulighet, egentlig. En drøy time senere, etter å ha pirket litt med en kost, så snakker vi om hamskifte.
Litt oppholdsvær, enda ett strøk, så skal det være klart for Dimen. Fin observasjonspost for en hund som nok drømmer litt om kattejakt.
Publisert i Flytting 2010
 | Rino til Nei til alt – har f… |
 | Annelie Johansson til Nei til alt – har f… |
 | Nathalie til Boka du ikke må misse |
 | Winnie R til Anbefaler: Den norske pas… |
 | Faith Peters til Siste stikk rett i kneet |
Rinoandersen's Blog 
