Category Archives: Bøker

Takk for følget, Kurt Wallander

Mankel - Den urolige mannen Aldri mer Kurt Wallander. Henning Mankell har avsluttet Wallander. Synd. Kurt Wallander har vært et førstevalg gjennom flere bøker.

Ni års pause, så utga Mankell Den urolige mannen. Her syr han det hele sammen. Igjen kan vi lukte og kjenne Wallander som ustoppelig biter seg fast, denne gang helt i utkanten, men med et sterkt personlig motiv, i nok en kriminalgåte. Denne gang ikke i Ystad, men også denne gang opplever vi å komme tett på Ystads mest kjente figur for oss som leser bøker.

En gang var jeg så heldig å få en guidetur i Wallanders fotspor på et litt tilfeldig overnattingsbesøk i Ystad. En uforglemmelig opplevelse samnmen med en rekke andre av Wallanders tilhengere. Nå er det bare minnene tilbake. Skal vi igjen komme i nærheten av Ystads største helt, må Mankell gi oss en oppfølger med Wallanders datter i helterollen.

Tro om vi har lov å håpe? Det hadde vært helt fint, om han lot Linda overta stafettpinnen, egentlig.

Ufortjent slakt i Dagbladet

Visning Lars Saaby Christensens Visning fikk hard medfart i Dagbladet. Avisas anmeldelse er av andre karakterisert som slakt. Det bør du ikke bli skremt av.

Visning er 90-talls. Vi kjenner oss igjen. Hovedpersonen er rimelig mislykka, passe sosialt handicappet og en einstøing av rang. Han trives egentlig best usynlig, men er ikke direkte usympatisk. Samboeren hans går på en smell, før hun forsvinner og krimsjangerfaktoren skrus opp ett par hakk.

Avslutningen er både fascinerende nydelig og gåtefull.  Det gir boken et liv etter siste side.

Ekstremistisk av Loe

 

Mixing Part

Ett funn av en bok. En bok bare en eneste forfatter er i stand til å levere. Erlend Loe på sitt aller beste. Mixing Part er som å få uventet besøk på hotellrommet av den fineste dama på festen og deretter ha rå og uhemmet sex i timesvis, altså ikke helt ulikt enkelte andre av Loes bøker.

Det er bare Erlend Loe som kan levere sånne historier, helt på grensen av flørtende ironi med livet selv, fortalt uten sminke, men samtidig i en lyseblå rosafarge.

En kjapp fortelling som på et vis sier mye med enkle og få setninger. Veldig kult levert. Selv ser jeg, som alltid etter å ha lest Loe, allerede fram til den neste. Mannen slutter ikke å overraske.