Monthly Archives: mars 2016

Ble dum uten avis

Publisert i Nationen lørdag 19. mars.

Er det greit ikke å ha en papiravis? Kan du like gjerne klare deg uten? Mange gjør det. Avisbudene stopper ikke lenger ved hver eneste postkasse. Nyhetene strømmer hele døgnet gjennom nettet. Alt er på nett og vi har alltid tilgang.

Tore Renberg tok bokelskerne med storm i 2003. Det er selve gjennombruddsåret for Stavanger-forfatteren mange av oss har hatt kjær siden. Han debuterte mange år tidligere, men det var i 2003 at han kom på alles lepper.

«Mannen som elsket Yngve» ble Renbergs store gjennombrudd. Boken er solgt i over 150.000 eksemplarer. Den er oversatt til sju språk. En helt fantastisk bok som Renberg siden har fulgt opp med flere fabelaktige romaner.

Mange av oss har sans for Tore Renberg. Stillfarende, flink og mangesidig er han. Han har prøvd å «gå papirløst». Det gikk en periode. Deretter kom hans bekjennelse i en kronikk trykket og utgitt i en tradisjonell papiravis.

Han ville ikke være en dinosaur i familien, men gå foran med nye medievaner. Alle har jo flotte telefoner, brett og PC-er. Det var mest spørsmål om vaner. Her er det bare å følge med i tiden, tenkte han.

Papiravis-stoppen ble en pause. Han er igjen abonnent på papiravis. Han konkluderte med at hele familien ble dummere uten avis. De flotte skjermene er fine til nyheter, men enda bedre til alt annet, er hans konklusjon.

Papiravisen har mange fortrinn. Den setter og oppsummerer nyhetsdøgnet. Den er redigert. Den er sammenstilt. Den har en start og en slutt. Den gjør det enkelt å skille mellom alt som er vesentlig og mindre vesentlig.

Vi skal passe på Nationen. Naturligvis skal vi utvikle oss på alle digitale plattformer og holde deg løpende oppdatert, men vi skal også sørge for at du som foretrekker papiravisen, skal få den beste Nationen som er mulig å utgi.

Vi tuller ikke med papiravisen.

Reklamer

Tid for nerding

Publisert i Nationen lørdag 12. mars

Verden er lovregulert, men alt befinner seg ikke i tunge lovsamlinger. De kan virke for det. I en verden som gjennomgår digitalrevolusjon inn mot det som av mange spås å bli som en ny førindustriell tid, fortjener de digitale nerdelovene litt ekstra oppmerksomhet.

Disse nerdelovene som her er omtalt, er listet opp på Espen Andersens blogg. Han foreleser på BI om teknologi og strategi. Hele hans blogginnlegg om «De digitale nerdelovene«, som han har skrevet sammen med Silvija Seres, president i Polyteknisk forening, er også gjengitt som kronikk i Aftenposten.

Moores lov er over 50 år. Den er en sånn nerdelov som virker. Den sier at antall transistorer på et areal dobles hvert andre år. Den beskriver med andre ord veksten i regnekraft. Dagens smarttelefoner er bitte små, men har datakraft tilsvarende superdatamaskinene vi hadde for bare 15 år siden.

Metcalfes lov (1993) sier at verdien av et kommunikasjonsnettverk vokser kvadratisk med antall brukere av systemet. Den beskriver med andre ord mekanismen om at vinneren tar alt. Eksemplene er lett å peke på: Facebook, Google og finn.no er tre eksempler på tunge drivere for bransjen Nationen navigerer i.

Brooks lov (1975) burde NAV tenkt litt på. Den sier at det å supplere et forsinket dataprosjekt med enda flere utviklere, bare forsinker det enda mer. Også Oslo Sporveier kunne vel med fordel tenkt litt på den loven i utviklingen av Flexus.

Amaras lov sier at på kort sikt overvurderer vi teknologiens effekt og undervurderer den på lang sikt. Du husker kanskje alle reisebyråene vi omga oss med for få år siden. Internett rev plutselig og med ett eneste slag beina under hele bransjen.

Sånn virker Internett. Vi får nye muligheter. Vi tar dem i bruk. Vi endrer vaner, og samtidig fortsetter vi i stor grad som før. Tilsynelatende skjer det ingen ting før du en dag våkner opp til nye spilleregler og alt er forandret.

Mye av det vi holder på med i dag vil robotiseres eller vil rett og slett forsvinne. De digitale nerdelovene virker. Det er disse lovene som gjelder når vi planlegger hvordan vi skal møte morgendagen.

Rino Andersen er sjefredaktør (konst.) i Nationen

Sitat

Gull eller gråstein

Publisert i Nationen lørdag 5. mars


Facebook er nettets aller største gigant. Mark Zuckerbergs nettsamfunn for universitetsstudenter og ansatte i USA, sjøsatt i 2004, er i mange deler av verden ikke bare synonymt med Internett, men selve navnet på Internett.

Facebook er blitt Internett. Sånn kan det gå også i resten av verden. Det er kjøttvektas lov som driver utviklingen. Facebook har endret hvordan vi lever, leker, lærer og jobber.

Facebook er den viktigste trafikkmaskinen for de fleste av landets nettaviser. Også for oss i Nationen er Facebook en del av distribusjonsstrategien. Vi poster daglig artikler, nyheter og kommentarer på Facebook. Der deler vi litt av vårt stoff og gjør det tilgjengelig for alle

Sånn har det vært en lang periode, men nå drar det seg ytterligere til. Norske Teknisk Ukeblad vil poste hele artikler på Facebook. Da kan du lese artiklene og se videoene direkte på Facebook, i din egen nyhetsfeed, sammen med oppdateringer fra dine venner med de ferskeste feriebildene. Du skal ikke lengre måtte klikke deg inn på Teknisk Ukeblad for å lese det mediets nyheter.

Det er å oppfylle Facebook store våte drøm: Å ha alt innhold på Internett kun hos seg selv. Mediene inviteres til å legge stoffet ut på såkalt Instant Articles. Oppsiden er at mediehusene oppsøker leserne. De skal slippe å oppsøke mediene. Den eneste adressen folk flest skal trenge i sin nettleser er Facebook. Der skal du få alt.

Vi er skeptiske. Vi tenker det ikke tjener det norske demokratiet å ha Facebook som redaktør og at norske mediehus ender opp som rene innholdsprodusenter av enkeltartikler som Facebook tenker er greit å distribuere.

Fasit for morgendagen har ingen. Ikke vi heller, men Facebooks invitasjon som kan legge mediehusenes egne nettsteder døde, bør ikke i alle fall omfavnes med blåøyd entusiasme.

Rino Andersen er sjefredaktør (konst.) i Nationen

Spenning til å bli klok av

  Agent Storm –  på innsiden av Al-Qaida, kan være en av årets viktigere bøker, i alle fall innenfor spionasjangeren. Morten Storm er dansken som havnet på innsiden av Al-Qaida og samtidig jobbet for dansk etterretning, CIA og britenes MI-6. Boken gir deg ikke bare spenning. Den vil trolig også gjøre de fleste av leserne litt klokere.

Er du en av dem som ser Thomas Seltzers Trygdekontoret på NRK, så har du møtt Morten Storm i TV-ruta. Han gjestet Seltzers program denne uken. Boken hans er signert ham selv og Paul Chruckshank og Tim Lister. Medforfatterne har sjekket og dobbeltsjekket historien. 

Historien overgår fantasien, sånn virkeligheten av og til kan gjøre. Innblikket i Al-Qaidas treningsleire og rekrutteringsarbeid i Europa kan nok for mange virke skremmende. Etteretningtjenestenes arbeid kan også overraske. Det er ikke like vakkert alt sammen, men definitivt leseverdig.

  

Sammen alene

Mediekonsernet Schibsteds aller mektigste toppsjefer har denne uken (uke 8 i 2016) sendt ut en invitasjon til en samlet norsk mediebransje. Toppsjefene i selskapet bak finn.no, Aftenposten, VG, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad her i Norge, vil samle alle nyheter fra norske redaksjoner på ett felles nettsted.

Invitasjonen til samarbeid for en hardt presset mediebransje som blør under de internasjonale storspillerne Facebook og Googles skattefrie reise inn til norske markedsføringsbudsjetter, og som stikker av med flere milliarder kroner av norske annonsørers årsbudsjetter, er veldig interessant.

Mediebransjen kan med fordel gjøre mye felles. Vi kan for eksempel ha felles innloggingstjeneste, etter modell av bankene. Vi kan ha felles annonsenettverk, slik at vi kan tilby annonsørene mer skreddersøm og bedre dekning. Vi vil fortsatt ikke stille likt med Google og Facebook. Vi skal også forsvare norske arbeidsplasser, norsk verdiskapning og betale skatt til det norske fellesskapet, men det er mulig å tilby mer skreddersøm.

Det er mindre sannsynlig å samarbeide om en felles redaksjonell tjeneste. Ikke først og fremst fordi det er utfordrende å bygge en forretningsmodell, men det kan true mediemangfoldet. Vi skal ikke bare ha et mangfold av ulike medieformater som tekst, video og lyd. Viktigere er det redaksjonelle mangfoldet målt ut fra medienes redaksjonelle ulikheter i innhold. Det er helt vesentlig å sikre grunnlaget for at de redaktørstyrte og uavhengige redaksjonene fortsatt kan smøre det norske demokratiet.

Vi trenger uavhengige redaksjoner, styrt etter redaktørplakaten. Grunnlaget kan gjerne være en blanding av idealisme og virksomhetenes ulike visjoner. Det står om innsyn, det står om ulikhet, det står om å speile ulike sider og interesser i samfunnet. Det kan være behagelig å ikke vite, men du har ikke godt av det.

Rino Andersen er sjefredaktør (konst.) i Nationen

Dette blogginnlegget sto på trykk i Nationen lørdag 27. februar.