Arnaldur Indridason fyller ut historien. Endelig får vi en ren Marion Briem-historie. Det fyller ut et etterlengtet hull i Erlendur Sveinssons fortid for oss som har hengt med i islendingens mange spennende historier de senere årene.
Arnaldur Indridason setter islandsk krim på kartet, om igjen og om igjen leverer han fabelaktig godt, uovertruffent bra fra perm til perm.
Det klassiske sjakkmøtet, verdensmesterskapskampen mellom russiske Spasskij og amerikanske Fischer, i Reykjavik, sommeren 1972, er bakteppet for kinodrapet på en ung gutt som deretter vever seg sammen i stillfaren islandsk krim med Marion Briem, som vi aldri tidligere er blitt ordentlig godt kjent med, og som er mer enn alminnelig lesverdig.
Tvekampen, som boka heter, kom nesten som en jubileumsbok i fjor, men treffer jo godt også i norsk sjakkhistorie, sant og si.., selv om den som sjakkbok ikke akkurat er forbilledlig, så treffer den altså innertiersk som krim å regne.
Rinoandersen's Blog 