Bruce Springsteen i Madison Square Garden understreker hvorfor mannen er The Boss.
Fire timer på scenen, uten dødt lydbilde, alltid bevegelse, alltid «gi alt», hele tiden, er fire timer med hopp, klapp, dans, sang, bevelse, og derretter smilende lykkelig og tom.
Billett rett bak scenen var uovertruffent. The Boss hadde åpen scene og ga alt til alle.
Lillyhammer-Steven dro opp konserten og gjorde flere sterke saker sammen med The Boss, som introduserte ham med «fra Norge»… litt stas, egentlig.
Å stå på scenen og gi alt gjennom fire timer er imponerende.
Om Bruce Springsteen bare gir halvparten under sommerturneen, så kan likevel alle fans glede seg. Rett og slett helt fantastisk, eller episk, som er mest dekkende
Rinoandersen's Blog 
Det ser helt strålende ut ihvertfall. Ja, kan tenke meg at du fikser både kontrasten av dette og ikke minst glede deg over det. Kos deg. Trygt og godt å sitte i sofaen og lese om dine opplevelser. Kjedelig? – nei!
Fyttigranskauen!
Hvordan er det mulig å ommøblere seg fra fjell til midt i New York?
Hva slags tanker kan en gjennomtenkende og systematisk person ha i hodet når ideèn om reise blir gjort på 1-2-3?
Gleder meg til gjennomført svar;-)
Kjersti
Lett. Kontraster er viktig; styrker alle opplevelser, også den helt utenomjordiske og fantastiske opplevelsen av fullstendig alenetilværelse i folketomme fjellområder.