Ken Folletts I all evighet burde jeg lest da den kom ut. Den har samlet støv siden 2008. Heldigvis tok jeg den fram på nyåret.
Det er en lang mental vei fra Nålen eller Natt over havet til “I all evighet”. Utrolig at det er samme penneholder bak disse tittlene.
Et gigantisk verk fra 1300-tallet på 1100 store sider. Jeg gjorde bare en feil. “I all evighet” er en sånn bok du bør ta fram i ferien. Den fortjener, som mange andre bøker, å bli lest i romslige tidsbolker, ikke litt nå og da. Min lesning har vært i rykk og napp. Det gir ikke den beste opplevelsen, men duverden for en bok.
En imponerende fortelling om kjærlighet, ambisjoner, grådighet, svartedauen, krig, drap og hevn, klassereise og middelalderkirkens sterke plass i det britiske samfunnet på 1300-tallet.
Vil du lese en skikkelig anmeldelse, av en som har gjort jobben grundig, bør du lese bokbloggen leserglede, eventuelt anmeldelsen i Dagbladet.
Gjør Stortingspolitikerne jobben sin? Sjekk dem løpende på dt.no. Vi har etablert tjenesten Buskerudbenken på dt.no. Den gir deg løpende og total oversikt over innsatsen til Stortingspolitikerne fra Buskerud.
Etter 120 dager viser tjenesten at Buskerudbenken har stilt fire forslag. Gjennomsnittet for fylkene er ti. Alle forslagene fra Buskerud er stilt av Anders B. Werp. Vi gir ikke bare oversikten i antall, men hele spørsmålet, statsrådens svar og eventuelt andre som har tatt ordet i samme sak, er gjengitt stenografisk.
Hører du en politiker si at “det og det” har jeg tatt opp på Stortinget, kan du med ett eneste tasteklikk på dt.no sjekke om hun virkelig har gjort det, og om hun formulerte spørsmålet sitt, og svaret hun fikk, slik hun selv forteller. Innholdet i referatet på dt.no er hentet rett fra stenografene på tinget. Fasiten ligger med andre ord på dt.no.
Gjennom Buskerudbenken ser du også hvor aktive politikerne er i mediene. Torgeir Mikaelsen har for eksempel vært i mediene 145 ganger siden Stortinget ble satt for 120 dager siden. I samme periode har Per Olaf Lundteigen vært i mediene 188 ganger. Kildene er riksmediene, inkludert byråene, og alle nettavisene i Buskerud. Du får med andre ord en god oversikt. Buskerudbenken er det perfekte oppslagsverket for å følge med.
For oss i dt.no er det i tillegg et grunnlag for å lage egne journalistiske saker. Buskerudbenken, slik den fremstår i dag, er ikke en betaversjon, men den kan utvikles videre. Fortell oss hva du savner, og gi oss innspill på hvordan du mener tjenesten kan bli enda bedre.
Hvor blåøyd er du for å kline til på denne? Står Freed Huismann bak en seriøs kåring av årets tulling? Slår du til på sånne mailer er det litt vrient å føle sympati.
Slik er dagens “tulling-mail”:
SITAT:
Din Haster Krev Response,
Mitt navn er Freed Huisman, jeg jobber med Finance Monetary revisjon Unit her i theNetherlands, er vi ansvarlig for revisjon forieng kontoinnehavere i alle forskjellige banker her i Nederland. Jeg fant din e-postadresse gjennom min countrie internasjonale Web katalog.
Under vår siste årlige inspeksjoner av alle diverse bankkonti her i theNetherlands, fant min avdeling en sovende konto med en enorm sum of US $ 6,500,000.00 (seks millioner fem hundre tusen amerikanske dollar) som ble
avsatt av en sen Mr.Jerry R. Williams en britisk statsborger.
Fra min undersøkelse fant jeg ut at den avdøde Jerry R. Williams har ingen begunstiget eller pårørende til å kreve disse
Funds. (US $ 6,500,000.00) og til lov av landet mitt her i Nederland når kontoen er stille i mer enn
åtte 8 år myndighet har enhver tendens til å confisticate kontoen, ville jeg forklare bedre for deg på telefonen på samtalen ved å høre fra deg som jeg venter å høre fra deg snart.
Vennlige skrive meg direkte med dine kontakter på min private email: huismanfreed@aim.com
Med vennlig hilsen,
Freed HuismanSITAT SLUTT
Drammensmarka er som en vinternattsdrøm. Det er hvitt, tørt, stille, fredelig og perfekt oppkjørte løyper.
Det gjelder å få på smurning som noenlunde treffer. Sjøl valgte jeg blått som dekket fra minus en til minus syv. Det var minus tre på Landfall. Skiene satt perfekt.
@emodal, eller Erik Modal, valgte samme smurning. Ikke dumt. Vi hadde gode ski. Godt feste. Bra glid.
Dimen bryr seg mindre om hva vi smører med, men ellevill kastet han seg ut i løypene.
Løssnø er morsomt for fuglehunder.
Lar seg ikke stoppe…
@emodal tok en pause i bakken.
Steinkjerringa er litt nedsnødd.
… men like blid
Tverken er alltid et hyggelig syn.
Formålet med turen: fikse dette kameraet, som ligger ute på dt.no
…og viser sånne bilder (om du ikke klikket på lenke over og fant originalen på dt.no)
Skiløperne synes denne er kjekk:
Dimen er mindre opptatt av temperaturer og sånt
…og om du fortsatt lurer, sånn er løypestandarden,
..og sånn
Dermed gjenstår vel bare et siste glimt av en glad Dimen.
God tur: vinterparadiset venter.
“Jag småskrattar”, skrev McDonalds-sjefen på Facebook om jenta han ga sparken Driftssjefen på McDonalds i Ørebro i Sverige, sparket jenta for å ha blogget om arbeidsplassen. Svenske nettmedier har bredt omtalt saken. Driftssjefen klinte til på Facebook.
“”Precis sagt upp en tjej som bloggade riktigt illa om sin arbetsplats … inte helt smart att hitta på massor bara för att polarna skall få sig ett skratt … men nu småskrattar jag i vilket fall … =0))”, siterer SvD.
Fagforeningen, arbeidsgiverforeningen og McDonalds-eieren av den ikke akkurat forbilledlig ledede Ørebro-restauranten, kritiserer alle driftssjefen. Han beholder likevel jobben.
Jenta han ga avskjed på grått papir, er ikke intervjuet av noen. Ingen svenske medier har lenket til hennes blogg. Svenske bloggere etterlyser nettadressen. Jeg gjør det samme. Hva skrev hun? Skrev hun om svettelukten til driftssjefen, skrev hun om sexsuelle trakaserier, skrev hun om at ansatte spyttet på maten, skrev hun om elendige lønnsforhold, eller tullet hun litt bare. Skrev hun humoristisk, infamnt, usant, eller avslørte hun kritikkverdige forhold?
Jeg skulle gjerne lest bloggen hennes. Det er rart at ingen svenske medier har lenket til bloggen hennes. Det er også rart at alle kaster seg over nyheten, men ingen har snakket med jenta. Heller ikke drftssjefen har jeg sett uttalt seg. Det bygger ikke tillit. Samtidig er det sånn at McDonalds, i alle fall i Sverige, altså sparker ut ansatte som skriver “ikke udelt positivt” om arbeidsplassen sin.
Det er ikke smart å “ikke overholde lojalitetsplikten”. Den binder alle ansatte, men å gi sparken og skjelle ut sparkede på Facebook, blir for dumt. Ikke perfekt håndtert av McDonalds.
Vil du lese saken i svenske nettmedier, og samtidig finne fram til en del blogginnlegg som er linket til nettavisene, kan du f.eks se på Aftonbladet, Svenska Dagbladet, Nerikes Allehanda eller for eksempel SVT, og samtidig få tilgang til en rekke blogger om saken.
Årets første ritualdrap er gjennomført. Juletreet er drept med saks og sag. Pynten er redda. Gulvet er vaska. Det er klart for resten av vinteren.
Nytt juletre kjøpes rituelt inn i desember. Det er alltid like morsomt å pynte treet. Plasseringen er gitt etter det første året i ny bolig. Årets tre ble derfor plassert på plassen sin uten at jeg trengte å forbruke en eneste kalori på å tenke ut hvor det hørte hjemme i stua.
Få pakker. Ja. Kun de jeg skal gi bort som er plassert. Senere kom det mange flere. Heldigvis. Men først ett bilde til; jeg er jo ganske grisefornøyd med treet, så da så:
Og så en aldri så liten juledetalj, sånn at dette blogginnlegget blir litt hyggeligere.
Men etter som dagene går, så dør treet bittelitt for hver dag. I dag så det sånn ut:
Og da er det faktisk ikke mulig å ikke se at treet lider. Da er tiden inne for barmhjertighetsdrap.
I juletredrapstradisjonen starter alltid barbariet, etter fjerning av lys og pynt, med brutal avkutting av grenene lengst oppe på treet.
Hmmm… til syvende og sist er det ganske barbert.
Såkalt nakentre, kanskje i slektskap med nakenhund?
…og her er resten av treet. Klart for destruksjon.
Og til sammen ser nå treet slik ut:
Sånn er livssyklusen til et veldig suksessrikt juletre. Dyrkeren pleier det, hugger det, selger det, slik at treet kan få sin rettmessige plass i godstuene til folk, bli beundret og snakket om, før en brutalist gjennomfører barmhjertighetsdrap, evenuelt det årlige seriedrapet, for så å kaste det på dør. Bare de aller heldisgste trærne brennes og får enda mer ros fra kjøperne for varmen og hyggen det skaper. Resten blir rett og slett destruert som ledd i den kommunale søppelprosessen.
Glade Dimen inn fra høyre. Svett og iherdig skiløper i fargesprakende kondomdress og tusenmeterslys ned slakk helling. Resultat: skiløper på trynet. Fly forbanna. Utskjelling av Dimens eier, altså meg.
Et annet bilde: nyinnkjøpt hodelykt sluttet å lyse ett minutt etter at jeg gikk ut av bilen på Landfalltjern. Forbanna? Oppgitt? Irritert? Frustrert? Tja, både det ene og det andre, men så kom jeg på at jeg hadde eksta pære. Saken løst, men i minus 18 grader knekte det fingrene. Ekstremvondt, smertefult og på full fart til følelsesløshet.
En rolig tur i eventyrlig landskap. Rolig tempo. Skuldra er litt plagsom vond. Men verdt hver meter, også utskjelligen fra treningsfantomet i fargesprakende kondomdress.
Løypemaskinen hadde ikke akkurat prioritert løypenettet utenfor lysløypetraseene, men det gjorde ikke noe. Dimen og jeg hadde, alt i alt, en fabelaktig halvannen times rusletur. Litt blakgatte ski, litt dårlig glid, men hva så: vi koste oss. Rettelse: vi storkoste oss, og i etterkant kjenner jeg at skituren nesten grenser til lett trening.
Det er iskaldt ute, men ikke bli skremt for tungt ned i sofaen. Ta det litt rolig, kle deg godt og nyt marka!
Dimen ble sjølsagt lei seg, ikke akkurat for at jeg ble utskjelt, men for at turen tok slutt og vi igjen måtte sette oss inn i bilen etter turen. (og…PS! bildene er fra romjula, bare ment som illustrasjoner)
Jeg så ikke en eneste rakett, hørte ikke ett eneste smell. Rakettfri nyttårsaften i den norske fjellheimen er perfekt.
Dimen er en irsk setter, snart seks år, yrende ellevill i sin utforskning av alt som kan ligge under snø. Hans frydefulle glede over å jage over hvite vidder er upåvirket av temperaturer ned mot 30 grader minus; like morsomt uansett…
Rakettfri nyttårsaften er bare en av plussfaktorene. Romjulstiden er overlegen på fjellet. Scooterspor i nysnø, stillhet, nesten folketomt. Lastet med ski, bøker og mye ulltøy stakk jeg til Synhauglia, ved Yddin, i Øystre Slidre for andre år på rad. Jeg angrer ikke. Helt fenomenalt.
Gode og late dager sammen med bikkja, uten tv, uten nettstrøm, men med solstrøm, parafin, ved og stearinslys er lykkeland. Temperaturer ned mot minus 30 grader gir korte skiturer, men mer sofatid med uendelig god samvittighet.
Publisert i Dagliglivet, Dimens verden
Merket med øystre slidre, friluftsliv, fritid, jul, ski
Siste bok i 2009: Jo Nesbøs Panserhjerte ga en perfekt avslutning på et bra bokår. Det er ikke årets desiderte boktopp, slik jeg vurderer det, men absolutt en av de anbefalingsverdige.
Aller øverst på 2009-lista plasserer jeg Åsa Linderborgs Meg eier ingen. Det er en fenomenal oppvekstroman. Yan Liankes Tjen folket er også i en egen divisjon.
Bokåret mitt har som vanlig hatt et tungt krimpreg, og som vanlig er jeg imponert av Fossum, Hiaasen, Läckberg, Staalesen Indridason og mange flere. Dersom du ikke er ute etter krim, og ennå ikke har oppdaget Irene Nemirovsky, er det en bra anbefaling. Bra anbefalinger er også Lars Saabye Christensens Visning, for ikke å glemme Erlend Loes Mixing Part (løp og kjøp!).
Camilla Läckberg: Steinhuggeren
Camilla Läckberg: Predikanten
Yan Lianke: Tjen Folket
John Ajvide Lindqvist: Menneskehavn
Gunnar Staalesen: Kalde hjerter
Jan Mehlum: Det ingen vet
Åsa Linderborg: Meg eier ingen
Turid Rugaas: På talefot med hunden
Niall Griffiths: Sauepuler
Ingvar Ambjørnsen: En lang natt på jorden
Jan Guillou: Madame Terror
Liza Marklund: En plass i solen
Irene Nemirovsky: Sjelens herre
Colm Toibin: Mesteren
Erlend Loe: Muleum
Jørn Lier Horst: Når havet stilner
Arnaldur Indridason: Fjellet
Kjetil Try: La de små barn komme til meg
Kjetil Bjørnstad: Elven
Knut Nærum: De dødes båt
Håkan Nesser: Beretningen om herr Ros
Jonny Hallberg: All verdens ulykker
Alf R. Jacobsen: Rød August
Marita Liabø: Hoppe naken
Vibeke Løkkeberg: Allierte
Denise Mina: Blodåkeren
Ake Edwardson: Det beste landet
Roy Jacobsen: Hoggerne
Kjell Ola Dahl: Lindemans tivoli
Yrsa Sigurdadottir: Den som graver en grav
Lars Lenth: Den samme elva
Markus Zusak: Boktyven
Lars Saabye Christensen: Gutten som ville være en av gutta
Christian Refsum: Ingen vitner for vitnet
Karin Fossum: Varsleren
Camilla Läckberg: Havfruen
Rune Belsvik: Kommoden
Yrsa Sigurdadottir: Aske
Vetle Lid Larsen: Norske helter
Mark Haskell Smith: Våt
Erlend Loe: Mixing Part
Carl Hiaasen: Et naturbarn
Lars Saabye Christensen: Visning
Henning Mankell: Den urolige mannen
Vigdis Hjort: Tredje person entall
Knut Faldbakken: Totem
James Lever: Meg Cheeta
Håkan Nesser: Og Piccadilly Circus ligger ikke i Kumla
Mark Billingham: Reddhare
Jo Nesbø: Panserhjerte
(satt opp i lest rekkefølge)
Rinoandersen's Blog 