Tag Archives: web

Todelt medieverden løfter ikke betaling av nyheter

untitledMedie-Norge er to-delt. Halvparten av landets medieledere tror de kan ta betalt for nyheter på nettet. Jeg tilhører ikke den halvdelen. Hypotesen er at det heller ikke er mulig å oppnå interessante inntektsstrømmer for nyheter uten at hele mediebransjen samtidig avtaler at nyheter skal koste penger. Dit kommer vi ikke, slik verden ser ut i dag.

Mediebedriftenes Landsforening  setter nettbetaling opp som en av de aller viktigste sakene for bransjen på  bransjemøtet i Trondhjem senere denne måneden. En spørreundersøkelse viser at medielederne er delt i to leire. Store og tunge internasjonale aktører,  som blant andre New York Times, utreder og vurderer ulike modeller.

Redaktør Dag Otter Johansen i Budstikka Multimedia tror ikke på betaling. Han mener at hovedutfordringen er å øke oppslutningen og bruken av nettaviser som budstikka.no.

Det er en kjennsgjerning at mediebransjen mangler gode forretningsmodeller for nettavisene.  Drøyt ti år etter at de fleste norske aviser etablerte seg med egne nettaviser, er nyhetene på nettet fortsatt gratis og de nye forretningsmoddelene fortsatt på barnestadiet. Spørsmålet er om vi finner dem i tide, og om vi finner gode forretningsmodeller som kan finansiere god, seriøs og undersøkende journalistikk.

Selv om to av tre i en større internasjonal spørreundersøkelse uttrykker betalingsvillighet for å lese nyheter på nettet, så er det ikker demed sagt at folk flest faktisk har så stort behov for løpende oppdaterte nyheter at de åpner lommeboken. De gjør det uansett ikke så lenge det finnes gratis alternativer, og det vil det gjøre via tv-skjermen og via radioapparatene og via resten av nettet så langt vi klarer å se i dag.

I tillegg mangler mediebransjen effektive og gode betalingsløsninger. Slik det er i dag forsvinner en alt for høy andel av betalingen til andre. Vi mangler mikrobetalingsløsninger hvor hovedtyngden av betalingen tilfaller mediehusene.

Trøsten for alle som mener at nyheter skal være gratis, er at det nok kommer til å være et rikt gratismarked på nettet uavhengig av medieledernes tro og tvil.

Avistitler funker ikke på nettet

Gode avistitler er som hovedregel en katastrofe på nettet. Bare unntaksvis inneholder avistitler tilstrekkelig og riktig informasjon for å gi artikkelen den oppmerksomheten vi ønsker.

Julen 2008 og fjelltur i februar 09 043 Her må vi skille mellom nettavisenes forsider, hvor avistitteltenkningen er helt fin, og innsideartikler. En tittel på en innsideartikkel må forstås isolert, uten noe annen informasjon, må tittelen i seg selv gi tilstrekkelig informasjon for å klikke opp, eller unngå å klikke opp, artikkelen.

Nettaviser besøkes i mindre grad som følge av lesernes nyhetssug. Nettaviser kniver om oppmerksomhet i tidslukene hvor folk har ledig tid. De aktive nyhetsjegerne og folk som opplever at de må følge med, har ikke kapasitet til å gå gjennom en uendelig lang liste med nettadresser for å sjekke om det har skjedd store og små ting innenfor sitt definerte interesseområde. Løsningen er å utnytte nettets egen teknologi, og overlate scanningen til RSS-feeder.

Dernest er googling et aktivt grep, om ikke på dagsaktuelle nyheter, så unektelig på hendelsesnyheter som varer over noe tid, og for å “ta opp igjen” informasjon, eller skaffe ytterligere informasjon om emner og hendelser du er interessert i. Artiklenes verdi forlenges gjennom brukernes aktive forhold til arkivsøk og googling.

På tross av dette lesermønsteret, er det flust med eksempler på nettaviser som kopierer inn avisartiklene. Det fungerer dårlig. Selv om redaksjonen ikke foretar noe verdiøkning på artikkelen, bør det være en dødssynd om den heller ikke jobber med tittelen.

Titler på print kommuniserer alltid sammen med ingressen, mellomtitlene, sitatuthevelser, bildet eller annen grafisk informasjon og fremstår som en del av en større sammenredigert virkelighet. Slike tittler er ikke bærere isolert.

Sammen med Ingeborg VolanInstitutt for Journalistikk har vi i Drammens Tidende (dt.no) derfor jobbet for å utvikle en egen sjekkliste for å sikre at våre nettartikler kommuniserer, at de blir funnet, at vi ikke lurer nettleseren inn på feil saker, og for å gi artiklene lengre levetid. Ingeborg har gjort en kjempejobb. Vi har hatt gode samlinger, sterkt praktisk rettet, og og i fellesskap utviklet sjekklisten, hvor vi skiller mellom forsidetitler og artikkeltitler. Det er enkeltartiklene som sendes ut til RSS-leserne, som lever i “siste nytt-”, “mest lest-” og “mest kommentert-oversiktene” og som skal sikre artikkelen et langt liv.

Vår sjekkliste for innsideartikler innebærer blant annet at
–    tittelen må kunne stå alene,
–    den skal være forståelig – bedre med for lang enn for kort (hvem/hva/hvor/konflikt, subjekt, aktivt verb og/eller ”hva handler denne saken om”),
–    sitat-titler er ulovlige,
–    skal finnes i et google-søk,

For forsiden er det andre regler (finnes ikke via RSS-feeder), som speiles av at
–    tittel, bildet og ingressen skal spille sammen,
–    bilder bør være av ansikter,
–    teksten er viktigere enn bildet. Triggerord først i tittel og ingress.
–    ingressen skal ikke være mer enn en setning.

TENK: Ville du ha klikket på denne saken?
Gode saker risikerer å ikke bli lest fordi innsalget svikter

Ingeborg har oppsummert de siste månedenes felles jobbing med oss i Drammen, både i forhold til titteljobbingen og tenkningen om selve nettskrivning, på sin egen blogg, ordlysten.