Ørreten steg opp og tok flua hardt og brutalt. Oppskriftsmessige utras, krigersk fight på Kongetjern replasserte skuldrene.
Maur lokket opp ørreten. Den ignorerte døgnfluer, fjærmygg og feite vårfluer som vinden tidvis pisket over vannflata.
Dagens virksomme flue er altså maur.
Bra dag og årets første ørretmiddag et faktum.
Kongetjern er på stigende form. Skuldrene er det de skal være. Kjenner at verden igjen er på skinner.
I kraf
Kongetjern ligger nesten alltid halvskjult når vinden hersker i Yddin-traktene, så også i dag.
Navnet speiler ørretene i tjernet. De et grove med høy K-faktor.
Sporadiske og tilfeldige vak utløste ukuelig tro på suksess, men uendelig mange måneder uten vak og bett, er ikke roen i tilslaget helt etter boka.
Så i steden for bilder av feit ørret, blir det Belly og tjernet selv…
Publisert i Fluefiske
Merket med ørretjakt, øystre slidre, fluefiske, fritid
Tre timer, titalls forskjellige tørrfluer, perfekte flyt, men monsterørreten i idylliske Tinnåa var like ignorantisk.
Lørdagens frustrasjon i Tinnåa må ha skapt større ubalanse hos Stein enn vi kunne se utenpå. Søndag gikk han metall. Helt uforklarlig. Han la sportsfiskeren langt ned i ryggsekken, klinte på den største slukten og fikk selvsagt årets første ørret.
Sønstevann i Notodden er spennende. Øyene er mange og det skal gå tung ørret i vannet. Temperaturen er nok ennå for lav, så på tross av fjærmygg og en og annen vårflue på vannet, så kruset ørreten dypt nede og langt under vannflata.
I en vik fant vi ørret som sporadisk vaka. Vi hadde trua, men så satte regnet inn.
Stygge menn som liker øl og ørretfiske klasket vannhodene for å utvikle årets strategiske grep for å skape litt orden på et av livets viktigste områder.
Ikke overraskende befinner sesongplanen seg, helt i tradisjon tro, egentlig, nedtegnet på en serviett. Det vil si at for folk flest kan det se ut som en serviett noen har klusset på, for oss er det sommerhalvårets viktigste dokument for å etablere faste holdepunkter.
Sesongåpningen er unnagjort. Elgdassen sviktet ikke. Det gjorde derimot ørreten, men vi smiler uansett. Vi er i gang.
Planen er ikke akkurat fyldestgjørende. Hovedplanen er selvsagt at vi plukker fram fluestanga og tørrfluene hver eneste helg og stikker inn i skauen til et ørretvann, men enkelte helger mer mer definerte. De er:
29. – 01. mai: Langvann, Hurum (kano og telt).
20. – 22. mai: Blefjell (Stein-hytta, båt?).
3. – 5. juni: Ringkollen (kano og telt).
10. – 13. juni: Ringkollen/Krokskogen (kano og telt).
01. – 03. juli: Yddin (Bentebu, båt, kajak og flytering).
15. – 17. juli: Skirvedalen (Andreas-hytta, kano, flytering, vading).
Laksefiske-plan i august (vading).
Storørretjakt i Randselva-plan i august (vading).
Høyfjellsfiske i Jotunheimen i august (base: Bentebu, vading)
Drammenselva skal utsettes for ørretjakt (vading).
Individuelle opplegg sammen og alene resten av helgene.
Etter dager med høy temperatur og beskjedne bevegelser i lufta, sank gradene samtidig med iskald vind fra nord. Værskiftet ødela håpet om et godt tørrfluefiske .
Endelig sesongstart. Fredag kveld så løfterik ut. Padleturen til inn Elgdassen var som en drøm. Tørre vak. Nydelige ørrethoder brøt vannflata. Innsektene, store vårfluer, ble plukket.
Elgdassen er på mange måter perfekt. Vi hadde øya for oss selv. Det var ikke mange andre sesongåpnere på tur, men fluene kunne vi lagt igjen hjemme. Det ble med en uendelighet med speiding og noen mil med padling.
Selv Dimen virket etterhvert litt uinspirert i vakspeidinga, men uansett: isen har gått, fredag observerte vi vak – og sommeren er så vidt i gang. Egentlig var årets første ørretjakt helt som alle andre sesongåpninger for Carlsen og Andersen.
Snøfritt påskefjell. Full vårløsning. Vakspeiding i iskanten.
Hadde nok blitt 40-50 tørrfluekast, om jeg hadde stilt med fluestang på årets påskeferie.
Klekking skjer. Klare tegn på jagende ørreter i fjellvanna på 960 meter.
Bra syn. Godt å konstatere. Det er snart klart for jakt.
Publisert i Fluefiske
Merket med øystre slidre, fjellet, fluefiske, friluftsliv, fritid, påske
Publisert i Bøker, Uncategorized
Merket med bøker, bok, fluefiske, friluftsliv, fritid, medier
Optimismen fikk en knekk. Iskald vind fra sør ødela utsiktene for ørretfangst.
Vinden herjer i Skrivedalen. Dag 1 og dag 2 forble redultatløse.
Meldinger om bra fangster fra Røros høyner ikke akkurat opplevelsen…
Allyen ble montert rekordraskt; vi snakker under 18 minutter, og vi var kjapt i vadebukser og ute på gromvannet.
I ettertid vet vi at vi kunne lurket inne i den lune hytta. Vi obserte kun tre vak. Det første var da en ørret både tok og spyttet ut E12 flua raskere enn jeg klarer å banne. De to neste var ynglet som lot seg lura av Carlsens mygger, men vi er ikke knekt.
Ny dag gir nye muligheter, selv om vindforholda nok gir en ny dag med ekstremfiske.
Publisert i Fluefiske
Merket med ally, fluefiske, friluftsliv, skrivedalen, tørrfluer, tinn
Ørretjakt i Borgarfjell settes på vent. Værvarselet varsler katastrofe. Ny plan er lagt: Telemark venter, men det ser ikke kjempebra ut noen steder.
Borgarfjell sto på ukesplanen denne uka, men varsel om regn, regn og mer regn – hele uka gjennom, gir ikke grunn til å tro på gode klekkinger. Å stå i den svenske villmarka og pælme våtfluer frister ikke.
Ferieavbrytelse for nettsøk etter det beste været for mulige klekkinger var helt påkrevd. En dag på sofaen, med PCen i fanghet, i søk etter overlegne forhold, varsler ikke godt. Bortsett fra Finnmark, ser det egentlig best ut i Telemark. Konsekvensen er: fram med den, inntil i går, ukjente plan B: Telemark.
Yddin-området er kjent for å levere de best forholdene i slutten av juni og begynnelsen av juli. Jeg var likevel temmelig sikker på gode forhold, da jeg satte kursen mot Valdres for snaut to uker siden. Sommeren har ikke vært helt etter reklamen. Troen på at sommervarmen endelig skulle sette inn var dessverre ikke nok.
Heldigvis finnes det god litteratur og bøker som ennå ikke er lest.
I tillegg ble det litt økesløs roing – speidende etter vak, padling rundt på fjellvann – speidende etter vak, og timers ventetid på knauser – speidende etter vak. I løpet av en tidagers periode slo det sånn noen lunde til to dager. I tillegg hadde jeg to ekstreme klekkedager. Jeg gravde fram vårfluer i cdc-varianter, fluer som ligger rimelig høyt på vannet, og kunne hatt en sinnsyk fiskedag om tilslagene hadde sittet eller om jeg hadde klippet ned fluene i underkant, vil jeg tro sånn i ettertid.
Publisert i Fluefiske
Merket med øystre slidre, fjell, fluefiske, friluftsliv, kano, marka, vangsjø
I Skirvedalen, i Hardangerviddas randsone, ligger Gullvann. Egentlig heter det ett eller annet rart på kartet, men vi snakker om Gullvann etter å ha brukt hele dagen på å kjøre tunge og svære fjellørreter.
Ally tok oss ut på en ytterst beskjeden holme. Kanoen dekket nesten hele holmen på tvers, så egentlig var det ikke en holme, men et slags trebevokst skjær med perfekt vadeforhold rundt hele holmen. Andreas Carlsen og unge Andersen var godt utstyrt. Vi hadde fulle fluebokser, men ærlig talt: vi hadde egentlig klart oss med ei eneste flue; en bustete cdc-variant av E12 lurket på ørret etter ørret.
Det foregikk omtrent sånn: noen ganger kom beista plogende umiddelbart etter fluelanding, andre ganger måtte det ørlite lurking til, eventuelt en tydelig bevegelse på flua. Beistene var på umiddelbart. Sjelden brukte vi mer enn fem-seks kast, før den umisskjennelige lyden av tung fisk brøt vannoverflaten og slukte fluene brutalt langt nede i gapet.
Det tilhører sjeldenhetene at vi snakker om kilosfisker og 850 gram tunge ørreter i beskjedne fjellvann. Men tredje helga i juli lykkes vi med alt. Vi tok fisken i sidevind, i medvind og i tøff motvind.
Lokale fiskehelter på 13 år forsøkte å fortelle oss at vannet var elendig. De padlet kjekt forbi i flotte fiskekajakker, men etter å ha bestukket dem med en brunørret på 750 gram fant de åpenbart ut at vi ikke var så ille, og de delte villig vekk sine beste tips om hvor de selv hadde dratt opp kilosørreter. Rekorden var 1,4 kilo. Ikke akkurat dårlig høyt til fjells en helt alminnelig lørdag i fellesferien.
På Andreas sin turblogg ligger to videoer. Der ser du både nærbilde av gullflua og får en video som viser to sinnsykt fornøyde menn som kjører kilosørret.
Hvis du lurer på hvordan det ser ut i Skirvedalen, så kan du akkurat her klikke deg inn på et flott billedgalleri.
Publisert i Fluefiske
Merket med ally, ørret, fjell, fjellørret, fluefiske, friluftsliv, kano, skirvedalen, tørrflue, tinn
 | Rino til Nei til alt – har f… |
 | Annelie Johansson til Nei til alt – har f… |
 | Nathalie til Boka du ikke må misse |
 | Winnie R til Anbefaler: Den norske pas… |
 | Faith Peters til Siste stikk rett i kneet |
Rinoandersen's Blog 
