Fjellturer i påsken på Mallorca kan innebære egenplukket appelsin i sekken. Da får det heller være at Kvikklunsjen er igjen hjemme i Norge.
Fjellopplevelsen er perfekt, i Tramuntana.
Mallorcas turistforening gjør jobben enkel for langveisfarende turister.
Påske er fjell, ski, Valdres Radio, påskenøtter, terrasseliv og klister. Eller det er fjell, Mallorca, appelsinslang, fotturer og, tja…annerledes.
Kule stier i olivenlunder, og spektakulære fjell er gode rammer i forsommervarnt vær.
Upåklagelig utsyn.
Svett, fornøyd og påskeglad fotturist, kan se sånn ut.
…og sånn…bra dag i påskesola.
Palma byorkesters ledige møte med storverk fra Hollywoods kjente filmindustri, setter alt av gatemusikanter langt inn i skyggeland.
Morsom start på Palma-påsken; topp musikk, solid fremført, sittende utendørs i t-skjorte, korte bukser, sol i øynene, og i definitivt lun stemning.
Fint program, litt mer fornemt enn de fleste som spiller gatelangs byr på, sant å si.
Litt turistaktig og veldig obligatorisk er et besøk i selveste kirken, eller i alle fall å se den utendørs.
Mens vi plyndret litt rundt, ikledd vikinghjelmer, bedrev andre badstuebading i Palma.
En fottur på den gamle bymuren er ganske fint i 27 graders vårvarmt solskinn.
Fornemmelse og forsmak på sommer.
Årets perfekte vinter bikker toppen. Snøsmeltinga setter fart.
Snøfrie områder gir håp om snø- og isfrie vann. Selv stupte jeg rett i flueboksen etter dagens hundelufting i Drammensmarka.
Fram fra snøen kommer hvilekrakker, gress og lyng.
Det er bare å glede seg. Vinteren har vært flott og det er fortsatt skiturer i vente, men først og fremst bærer smeltingen bud om en ny sesong med fluestanga.
Og om litt renskejobbing for dem som skal rydde litt, tenker jeg.
Publisert i Dagliglivet, Fluefiske, Uncategorized
Merket med drammen, drammensmarka, friluftsliv, fritid, snø, vinter
Høstfiske kan gi stor ørret, men i den milde brisen som feide vannflata lurket Vrangen-ørreten i bunnslammet.
Ei fluestang er naturligvis ikke nok når ørretjakt i Vrangen er målet.
Ally-montering er en trivelig start på ørretjakten, og det er god plass på parkeringsplassen ved Solsetra.
20 minutter senere er Ally forskriftsmessig festet på tralla og turen inn til Vrangen kan endelig starte.
Herlig, herlig…men på Løken lå vannflata ubrutt av høstsulten ørret.
Dimen er et forbilde for alle hunder i kano. Om ikke ivrig, så later han i alle fall som han speider etter vak.
Lett bris, litt fluer på vannflata. Perfekte forhold i slutten av september.
Halvøya var folketom. Stedet er perfekt. Akkurat herfra har jeg gode ørretminner.
Alltid en glede å gli over vannflata i Ally, men vakspeidinga var resultatløs.
Selv Dimen ble lei av manglende action. Ørreten virket å ha gått i vinterdvale.
Blindkast og håndtwisting av flua kan få ørreten opp, men ikke i dag.
Uansett; det er fint i skauen om dagen, men vakfesten som skal ha vært overveldende i Lellangen i går hadde ikke inspirert Vrangen-ørreten i dag.
Jan-Erik Fjell tok bokleserne med storm i 2010. Tysteren solgte ekstremt godt, bokhandlernes kassaapparater gikk varme og i ren og skjær takknemmelighet ga de ham Bokhandlerprisen.
Skyggerom er den vanskelige, men etter min mening også gode, oppfølgeren. Riktignok er anmelderen i Dagbladet ikke akkurat bejublende glad for oppfølgerboka, og unnslår seg ikke for rundhåndet å anbefale flere justeringer.
Selv mener jeg Fjell lander fjellstøtt. Det mener Dagsavisen også, som skriver – i sin anmeldelse – at “Skyggerom er kvalitet av ypperste klasse”.
Gunnar Staalesens Varg Veum-bøker skaper lesefest. Også etter hans 18 Veum-bok venter jeg allerede på den neste.
35 år etter «Bukken og havresekken» kom ut, leverer Staalesen fortsatt glimrende Veum-bøker.
«Der hvor roser aldri dør» svikter ikke. Gjenkjennelig dop for fansen og en klar anbefaling fra meg.
Publisert i Bøker
Merket med Bergen, bok. Bøker, Gunnar Staalesen, krim, media, Varg Veum
John Irving; burlesk og morsom, men også politisk, hudløs og grusom. «I en og samme person» rørte meg langt inn i fortvilelsen.
Irving fyller som vanlig på med bisarre karakterer, underfundigheter, gode spor, og han er amerikansk i ordflommen. Det innebærer at fortellingen tidvis blir litt langsom, men aldri hvilende og aldri kjedelig.
I «In One Person», oversatt til «I en og samme person», tar han oss med til siste halvdel av forrige århundre og det grusomme aids-epedemiske tiåret da unge homofile menn døde i farsottlignende tilstander med en innlevelse og kraft at gråt og lesepauser oppleves helt nødvendig.
Det kan selvsagt ha en viss sammenheng med lesemiljøet. Det er kanskje ikke denne boka du bør ta med til en pasient, men litt ekstra innlevelse er uansett ikke feil.
Vesentlig, nyttig, underholdende og absolutt verdt å ta seg gjennom, etter min vurdering.
Publisert i Bøker
Merket med bøker, bok, In One Person, John Irving, media, medier
Vi jaktet tokilos-grensa, men var sjanseløse. Vedvarende rekordvarme, uendelig sol, varmt vann og vindstille, i kombinasjon med lav vannstand er uflaks.
900 gram er fin ørret, men et godt stykke unna forventningene.
Det et fint i Nea, uten tvil en bra elv, men ikke etter flere dager med høy sommervarme.
Det var ikke yngel vi forsøkte å jakte på, men merkelig nok klarte denne å ta flua.
Redningen lå langt opp på fjellet, høytliggende vann ga håp, og campingplassen var unik fin.
Litt blindfiske, litt vakventing og litt løfterikt kveldsfiske reddet middagen.
Dimen sov som vanlig forbilledlig gjennom natta, i en slags Dimen-pose.
Morgenstemning med bållunking er ikke ueffent.
Publisert i Fluefiske
Merket med ørretjakt, diimen, fluefiske, friluftsliv, nea, sør trøndelag, tørrfluer, tya, tynset
Øyangen, et bra vann på Ringkollen, i Krokskogens grenseland, har turistvennlig ørret. Om den ikke vaker iherdig og hele tiden, så driver den ikke bare å lurker rundt i bunnslammet.
Ally kommer til sin rett på Øyangen. Vannet er velsignet med et uttall flotte øyer, og er bra egnet for camping.
Forskriftsmessig og bra camp; to telt og en Ally.
Bedre vakspeideplass er knapt mulig å oppdrive, og utenfor vaker feit ørret med god kondisjon.
Ikke dagens største, men ørret på over 500 gram er flott markaørret. Denne tok Axel på spinner.
Kul ørretkjeft; sånn er fiskene i Øyangen.
Fluefiske fra Ally er aldri å forakte selv om risikoen er at du driver vel kvikt unna vakende ørret…før du finner nye, og nye, og nye, og nye…
Ørret bør posere litt oftere, egentlig.
Egg og bacon; absolutt å anbefale på tur. Gir energi til en solid ørretjakt…
…og da kan det for eksempel se sånn ut, etter en aldri så liten innsats, speidende over vannet med flytesnøret i strekk…
 | Annelie Johansson til Nei til alt – har f… |
 | Nathalie til Boka du ikke må misse |
 | Winnie R til Anbefaler: Den norske pas… |
 | Faith Peters til Siste stikk rett i kneet |
 | MFG Labs til Brustad-huggorm i Drammensmark… |
Rinoandersen's Blog 