Snublet over denne. En slags analog blogg.
Tja, vel så er kranbloggen på en måte digitalisert. Skribleritolkning kan du gjøre sjæl, men vil tro det er en slags illustrasjon på en deleøkonomi i en kommunikasjonstid…
Publisert i Bøker, Uncategorized
Merket med bøker, bok, fluefiske, friluftsliv, fritid, medier
Googlifisering er avgjørende i all redigering for web. Digitaldesken i Drammens Tidende har fem hovedregler for å maksimere verdien av alt publisert innhold.
Vi skal alltid:
- let etter de logiske søkeordene (hvilke ord folk flest vil benytte i sine søk)
- ha med sted, person, firmanavn etc dersom det er logiske søkeord
- søkeordstenkning også i mellomtitler og lenker
- bruk vanlige varianter tidlig i teksten dersom det du skriver om har flere begreper/betegnelser
- lenk til egne saker og andre nettsteder/blogger
“Søkeordene” må opp i artikkelen. Vår googlifiserte liste er:
- tittel
- mellomtittel
- lenker
- høyt i artikkelen
Vi har egne regler for tittel- og nettskrivning. De utviklet vi sammen med Ingeborg Volan i mars i år. Googlifiseringen spisses i høst. Sammen med IJs Tord Nedrelid har vi jobbet oss fram til våre fem hovedregler.
Bakgrunnen er selvsagt at verdien på vårt innhold øker med økte lesertall. Publisering er ikke avgjørende. Lersertall på innholdet betyr alt. Vår Google-tekning, kalt googlifisering, er derfor drevet fram av målet om å øke distribusjonen.
Er vi i et huggorm-år eller er huggormen ekstra sosial i år? Er åpen for begge tolkninger. Faktum er at jeg fikk nærkontakt med huggorm for andre helga på rad, også denne helga i Drammensmarka, men milevis unna sist helgs teltplass.
Huggormen ville faktisk inn i teltet. Jeg har et Marmot-telt. Det har “myggvegg på innerteltet ned mot gulvet på begge sider, og jaggu tittet ikke et huggormhode opp og inn i teltet.
Selv lå jeg avslappet med “vakventelitteratur” fra Knut Nærum, De dødes båt, og det er mulig huggormen bare ville ha ha del i Nærums kriminelle verden, men jeg må tilstå at jeg jagde den bort, og den var ikke snauere – eller mer skremt – enn at den langsomt gled bak hodet mitt og gjennom forteltet på den andre siden.
Marmot-teltene har to fortelt. Veldig kjekt å ha åpninger på to sider, og veldig spesielt at huggormen dermed insisterte på å passere teltet på nærmest mulig avstand. Vel, jeg verken så etter møtte flere ormen i helgen. Derimot fikk jeg mye nærkontakt med ørreter, riktignok av de mer småvokste.
 | Rino til Nei til alt – har f… |
 | Annelie Johansson til Nei til alt – har f… |
 | Nathalie til Boka du ikke må misse |
 | Winnie R til Anbefaler: Den norske pas… |
 | Faith Peters til Siste stikk rett i kneet |
Rinoandersen's Blog 
