Category Archives: Fluefiske

Drømmedag i Skirvedalen

I Skirvedalen, i Hardangerviddas randsone, ligger Gullvann. Egentlig heter det ett eller annet rart på kartet, men vi snakker om Gullvann etter å ha brukt hele dagen på å kjøre tunge og svære fjellørreter.

Kilosfisk fra Gullvann20100717 Ally tok oss ut på en ytterst beskjeden holme. Kanoen dekket nesten hele holmen på tvers, så egentlig var det ikke en holme, men et slags trebevokst skjær med perfekt vadeforhold rundt hele holmen. Andreas Carlsen og unge Andersen var godt utstyrt. Vi hadde fulle fluebokser, men ærlig talt: vi hadde egentlig klart oss med ei eneste flue; en bustete cdc-variant av E12 lurket på ørret etter ørret.

Det foregikk omtrent sånn: noen ganger kom beista plogende umiddelbart etter fluelanding, andre ganger måtte det ørlite lurking til, eventuelt en tydelig bevegelse på flua. Beistene var på umiddelbart. Sjelden brukte vi mer enn fem-seks kast, før den umisskjennelige lyden av tung fisk brøt vannoverflaten og slukte fluene brutalt langt nede i gapet.

Det tilhører sjeldenhetene at vi snakker om kilosfisker og 850 gram tunge ørreter i beskjedne fjellvann. Men tredje helga i juli lykkes vi med alt. Vi tok fisken i sidevind, i medvind og i tøff motvind.

Lokale fiskehelter på 13 år forsøkte å fortelle oss at vannet var elendig. De padlet kjekt forbi i flotte fiskekajakker, men etter å ha bestukket dem med en brunørret på 750 gram fant de åpenbart ut at vi ikke var så ille, og de delte villig vekk sine beste tips om hvor de selv hadde dratt opp kilosørreter. Rekorden var 1,4 kilo. Ikke akkurat dårlig høyt til fjells en helt alminnelig lørdag i fellesferien.

Andreas sin turblogg ligger to videoer. Der ser du både nærbilde av gullflua og får en video som viser to sinnsykt fornøyde menn som kjører kilosørret.

Hvis du lurer på hvordan det ser ut i Skirvedalen, så kan du akkurat her klikke deg inn på et flott billedgalleri.

 

Tørkedag etter Yr.no-feil

Søkkvåt nedpakking, og lang padetur før hjemreise og den kjedelige «få-alt-på-plass»-øvelsen, men først må alt tørkes.
Krøssær fingre og tær for litt oppholdsvær før neste økt. Skjønner at naboene lurte da innerteltet ble satt opp på terrassen, men også det må aller helst tørke.
Min tillit til yr.no fikk en brutal knekk. Tenker yr kan ha godt av litt buksevann.
Regn er ikke ille, men uanmeldt regn for en uforberedt fluefisker… tja, ikke gull, men ikke akkurat katastrofe heller.

Yr fortjener bank

Yr. no svikter. Yr meldte opphold og sol. Er værfast. I telt. I regn. I Nordmarka. Uten regntøy.
Skuffa over yr. Skuffa over pakking. Våt… Kulern en stund med Sue Grafton og mentalt klar for våt padletur senere i dag.

Rullingsens trofaste venner

Markfiskerne er rullingsens beste venner. Observasjoner over flere år er entydig. Er du på markkjøret er rullingspakka neppe langt unna.

Flere års observasjoner er ikke akkurat forskning. Selv ikke når du kombinerer det med å samle inn andres erfaringer, kan du være sikker på resultatet. Det kan ikke helt utelukkes at det finnes markfiskere som ikke røyker rullings, men det virker tvilsomt.

Tjuvfiskelagets nøye opptegnelser, basert på observasjoner og samtaler med fiskere vi har møtt, tilser at tobakk ikke er en sjeden følgesvenn på fisketurer. Samtidig ser vi et tydelig mønster. Det er slik:

Markfiskere er på rullingskjøret.
Slukfiskere røyker ferdigrøyk.
Fluefiskere bruker snus.
Sånn ser det ut. Snus og fluefiske hører på mange måter sammen. Det går en del snus på ørretjakt. Vi har sjekkt mønsteret, og finner at det er omtrent sånn:

Du kommer til elva/vannet hvor du speider etter vak. Til speiding er det på plass med fersk snusklype.

Etter at vak er lokalisert, og du har gjort en kvalitativ bedømmelse i tørrflueboksen, er det helt på sin plass med snusbytte.

Snusbytte følger naturligvis som hånd i hanske til ethvert fluebytte. I tillegg er det sjølsagt snusbytter ved hver landing av sprek ørret.

Nasjonal feiring på flatt vann

Vi går for reprise fra 17. mai 2008.

Håp om vakheftig nasjonaldag. Satser på 2008-reprise. 17. mai-helga er perfekt for Ally, fluestang og fulle tørrfluebokser.

Vi går for fem dager i kano, nypreppa flytesnører, fulle fluebokser, stille vann, innløp, utos og utsjekk av Øksne-elva mellom Kongsberg og Notodden. Statskog-hytta Øksne venter på oss, ikke på noen andre, vår bestilling er bekreftet. Alt ligger til rette for en perfekt nasjonalfeirende langhelg.

Carlsen og Andersen er bekreftet, to Ally-kanoer er vannklare. Vi tar med oss drøssevis med fluebokser, vadebukser og fiskevester. Absolutt alt som kreves skal settes inn i jakten på ørret. Vi gleder oss som barnehagebarn. Nedtelling til årets første ørret tatt tørt startet egentlig allerede i fjor høst.

Øksne er lenge etter sesongåpningen. Langvann i Hurum ligger som vanllig først i løypa, men etter Langvann er det vanna til gamle Sølvverket som gjelder.

I mellomtiden mimrer vi oss slumrende fram til årets første tørrfluekast.

Varierte og gode turtips

Ut etter turtips, gjerne i nærmiljøet? Andreas Carlsen har samlet tipsene fra tjuvfiske.com, Inn i granskauen og sin egen blogg i en fin kartløsning.

turkart-carlsen-feb10 Samlingen av tips gir en god variasjon. Sjeldent på Lars Monsen-nivå, flere av tipsene er i drammensernes nærmiljø, men helt uten variasjon er tipsene ikke. Her er flere gode opplegg for såvel dags- som litt strevsomme ukesturer til fots eller i kombinasjon med en kano, og gjerne en fluestang, selvfølgelig.

God lesning og planlegging inn mot sommeren (vi snakker tross alt om en viss overvekt av turtips som er gjennomført mens minnene om siste snøfall ikke akkurat er fremst i minneboken).

Mentalt klargjort for tørre vak

Tørrfluevak rykker nærmere for hver bidige dag. På terrassen ser jeg snøen falle sammen i stekende vintersol. Sesongplanmøtet kom med snøsmelting, dagen etter pinnekjøtt med alt tilbehør.  Vi er mentalt klare for å kjøre tung ørret.

handicaptjern-juli09-11 Likevel gjenstår det en betydelig restoppgave. Årets tjuvfisketur gjenstår. Det er ikke mulig å legge den på plass før ferieplanene er fastlagt. Den kommer på plass uansett, men nøyaktig hvor og når gjenstår.

Hele planen finner du på tjuvfiske-bloggen.

Uansett; vi nærmer oss igjen den vakende årstid, som på bildet fra handicaptjern i Øystre Slidre. Stort bedre blir det neppe i år heller…

Vintertid er ventetid

Vintermånedene er en mental utfordring. Fluestanga er støvete. Selv sjøen er islagt.
Sandebukta i issmelting er som en våt drøm. Værvarslinga tilsier at drømmen ikke er realiserbar i på kort sikt.
Fredag er det sesongplanmøte for tjuvfiske.com. Da er det ikke nok med gamle bilder.
Tro om vi finner en usett tørrfluefilm til trøst. Det er like effektivt å se nye tørrfluefilmer som å drikke seg sveiseblindfull for å døyve kjærlighetssorg. Klart det hjelper, er minst like bra som å tisse i buksa for å få opp varmen i 20 iskalde vintergrader…
(via iPhone, testartikkel. Ps! Foto fra Sandebukta 2009)

Ikke akkurat Lars Monsen

Lars Monsen elskes av mange. Likevel; her er en variant innenfor friluftsliv som du ikke må gå glipp av…

Strikk reddet nytt og bedre system

finnemarka-aug-09 011Nytt og bedre system, sa selgeren. Trallehavari ved Langvann på første tur, er fasit. Redningen er strikksystemet for liggeunderlaget. Strikken var nesten  like bra som de fancy mutterskruene som fulgte med tralla fra fritidsbutikken i Mjøndalen.

Kanotralle er en uvurderlig bra oppfinnelse, men kanotraller som er skrudd sammen med “nytt og bedre muttersystem” er trist. Den holdt ikke på traktorveiene i Drammensmarka. Totalt sammenbrudd. Da er fortvilelsen nær. Eneste redning er kreativ “Petter Smart-tenkning”. Vi ble reddet av en minimalistisk strikk jeg bruker rundt liggeunderlaget.

De lettskrudde mutterne er heldigvis helt svarte. Dermed er de umulige å finne i terrenget. Skrur de seg av, så er de også borte. Leteaksjonen var gitt opp, men falkeblikket til Andreas på hjemveien viste seg bedre enn supersynet til Supermann. Han fant mutteren. Ikke at det er stor trøst. Det gikk ikke lengre an å skru den på, men godt sett var det.

Helgeturen kunne lett blitt et ekte mareritt midt inne i marka. Flere kilometer med skogsveier er ingen spøk med tung sekk full av fiskesaker, telt, og overnattingsutstyr på ryggen kombinert med bæring av 20 kilo kano, i steden for å dra den på ei tralle. Da har du en barsk jobb foran deg, for å si det sånn.

To dagers fiske på skogsvann uten ett eneste vak er en utfordring for tørrfluefiskere. Vi fikk ikke lurket på en eneste fisk på tørre fluer. Andreas tok til syvende og sist en padletur med en “oterlignende, dobbeltkroket våtflue”. Det var ikke dumt med tanke på å sikre føda. Det kan du lese mer om på tjuvfiskebloggen vår.

 finnemarka-aug-09 009

Muttern er og blir borte. Borte-vekk, som det heter. Her kunne vi betalt dyrt for ethvert råd, men vi fant heldigvis løs ningen selv. Det sparte vi nok en god del på, i hvertfall regnet i slit, eventuelt i svette…

 

 

 

 

finnemarka-aug-09 003

Bra stemning på parkeringsplassen på vei inn i marka. Dagen etterpå røk tralla, og vi ble nok bittelitegrann slukørede.

 

 

 

 

 

 finnemarka-aug-09 015

Selv Dimen så litt trist ut der han voktet på den totalt havarerte tralla. Skikkelig solidarisk holdning.

 

 

 

 

 

finnemarka-aug-09 027

Litt juks egentlig (ble tatt vått…), men godt smakte det med kortreist og fersk mat midt inne i marka. Mer om selve fisket finner du på tjuvfiskebloggen vår.