Category Archives: Dagliglivet

Mobbet ut drammensere i Asker

nsb_logo NSB mobbet ut drammensere i Asker. Dagens togtur fra Oslo S var psykedelisk.

Langpendlerne sover og konduktørene går stille gjennom vognene på morgentogene. Hjemturene er behagelige. For oss som pendler til og fra Oslo S er togturene forbundet med lite stress. Normalt er det avslappende å togpendle med NSB. Etter kuldekrisa i vinter har togene stort sett vært i rute.

Over høytaleranlegget på Oslo S kom de første bekymringsmeldingene: “ Skienstoget 15.43 har fire vogner, mot normalt åtte. Vi beklager. Buss til Drammen er satt opp på plattform 19.”

Greit nok, vi skjønte at det kunne bli trangt, men de som ble bekymret kunne ikke forestille seg hvor galt det skulle gå. Allerede på National ble toget ekstremt fult. Folk sto over alt. På Skøyen fikk pasasjerene som ønsket å ta toget kjeft. “ Fordel dere på flere innganger. Alle kan ikke gå inn den samme døra. Det fører til forsinkelser”, sa NSB på høytaleranlegget. Problemet var at toget allerede var overfult, men enn så lenge var det Aps slagord som var retningsgivende: “Alle skal med”.

Minutter senere snudde alt: “Det er ulovlig å oppholde seg i godsrommet. Kan passasjerene som står i godsrommet forlate rommet”,  messet NSB over høytaleranlegget. I kupeen ristet folk lattermildt på hodene. Det er helt fint å stå så tett at alle passasjerene har kropskontakt i vogner som også har sitteplasser, men i godsrommet er det andre regler.

Toget hadde ikke plass til alle. Personalet mistet kontrollen. Ingen kunne bevege seg. Konduktørene kom ikke fram. Billettkontroll var utelukket. En ny besk beskjed ble sendt ut over høytalerne:  “Kan passasjerer som skal til Drammen vennligst forlate toget og ta neste tog til Drammen. Alle må ut av godsrommet. Vi kjører ikke videre før alle er ute fra godsrommet”.

Sånne beskjeder ble gjentatt flere ganger. Mange lot seg mobbe ut i Asker, og enkelte av dem som ikke lot seg mobbe ut av toget, rent egoistisk eller fordi vi faktisk ikke hadde noe valg, men som ble på toget og først gikk av i Drammen, fikk ukvemsord fra andre togreisende som skulle videre… flere av dem kom riktignok ikke til Skien, men måtte gå av i Larvik og vente i drøyt 25 minutter, etter reklamen, før neste Skiens-tog passerte…

NSB bør se litt på egne rutiner. Det er ikke direkte smart å slippe inn folk på et allerede overfylt tog. Dernest er det ikke sjarmerende å mobbe ut passasjerer før de er framme. Det oppleves ikke greit at NSB-ansatte ikke har stresskontroll.

At NSB er omdømmemessig konkurs besvares ikke med å kutte ned på antall vogner eller kaste ut passasjerer fra overfylte tog.

Fjellvettregler i asfaltjungel

Årets påskefilm fra NRK-arkivet? Om videokameraet ble hjemmeglemt, kan denne trolig ikke dekke opp for tabben, men uten humor er dennne påskefilmen ikke.

Fjellvettreglene kan følges også for bypåskefeiring, men Jon Skolmen og Harald Heide Steen Jr. avviser regelen om å grave seg ned. Det er tross alt en del asfalt på turene fra hotell til hotell.

Kul karaoke

Karaoke er dølt. Det er nesten litt trist, men sjekk denne, en spesialversjon av karaoke, såkalt karaoke for døve. Denne overgår det aller meste, og i alle fall alle karaokene jeg har opplevd, ikke at det er flere enn jeg glatt teller på en hånd på en litt sliten sagbruksarbeider, men likevel. Denne er verdt å sjekke ut. Rett og slett overlegent bra.

Drømmedag i påskefjellet

Tynnblå himmel. Skyfritt. Vindstille og oppadstigende sol. Blir terrassedag.

Det er nær perfekte forhold i Valdres. Dagens skitur bør tas tidlig. Halv åtte på morgenen viser gradestokken seks minus, men et par timer senere bikker temperaturen over på plussiden.

Det er sånne dager som forsvarer romslige terrasser, eller tung snømåking på terrassene.

Vangsjø topper vaffeltest

Styr unna vaflene på Smuget (Yddin Fjellstue). Gå for Vangsjø-vaflene. Det viser dagens pittstopper.

Dagens bloggoppdatering er for alle oss som påskeferierer på Synhauglia.

Smuget-vaflene står til en svak toer på terningen. Den ble servert kald, var bløt og dvask. I tillegg manglet ekte rømme. Lettrømme på fjellet holder ikke!

Vangsjø-vaflene er gigantisk store, serveres alltid varme, med rikelig jordbærsyltetøy og ekte rømme!
Vangsjø har kanskje Norges beste vaffeljern. Noen ganger er vaflene litt overstekte. Det drar ned til en sterk femmer på terningen.

På Smuget lurer du litt på om du egentlig er velkommen. Slik er det ikke på Vangsjø. Der tas du imot som en gammel slektning. Det sier ganske mye om atmosfæren.

Legg gjerne skituren via Yddin, sånn for å oppleve forskjellen. Aviser får du begge steder. Resten er forskjellig.

Live Writter endelig reaktivert

Live Writter gikk føyka for noen dager siden. Løsningen er selvsagt å oppdatere bloggen via iPhone eller direkte i bloggverktøyet.

Det funker selvsagt. Klart du får oppdatert og tatt kontroll ved å logge deg inn og bruke skriveverktøyet i WordPress. Det går helt fint. Du får bra kontroll,  men det er egentlig ikke i nærheten av å gjøre oppdateringer via Live Writter, om du altså først sitter ved din egen PC, etter min mening.

Jeg er åpen for at mye ligger i en eller annen vanetenkning, men å ha en formatert Live Writter-løsning gir deg samtidig muligheten til å ha  ett skrivested (oppdateringsopplegg) for ett utall blogger. Det er kanskje ikke innenfor “folk flest” sitt behov, men det er nok flere enn meg som har en egen blogg og en felles blogg sammen med flere.

Trønder lærte å gå i bånd

Trønderen Dimen er integrert drammenser og har lært å gå i bånd.

Dimen er en våken trønder, eller eks-trønder, på drøyt seks år. Han ble raskt integrert i Drammen. Det var mer krevende å avlære uvanen med å ha så stramt bånd som mulig. Da jeg overtok Dimen for godt og vel et drøyt år siden, var alle turene en utfordring. Dimen var overbevist om at båndet måtte være så stramt som det teoretisk var mulig å få det.

Sånn ville jeg ikke ha det. Kodeknekking måtte til. Jeg startet umiddelbart etter overtakelsen med kontaktøvelser og dresurtrening. Dernest begynte den systematiske treningen på «prosjekt: gå-i-bånd». Det er på et vis enkelt å oppnå raskt resultat, men da må du bruke gammeldagse metoder. Det kan gi en usikker hund. Det vil ingen ha. Løsningen er derfor å bruke tid, være tålmodig og aldri gi seg.

I tilfellet Dimen er all opplæring tuftet på at «jeg vil inn i hodet hans». Jeg vil beholde en glad hund med mye selvtillit. Metoden gikk ut på:

Jeg byttet ut vanlig hundebånd med et tau på fem-seks meter. Det ga Dimen mulighet til å løpe relativt fritt. Derimot fikk han ikke løpe med stramt bånd. Jeg stoppet hver gang båndet ble stramt. Han måtte tilbake og rundt meg, før vi fortsatte turen. Selv veldig korte turer, målt i meter, tok fryktelig lang tid, i starten. Det tok flere måneder før jeg kunne regne med å gå en rimelig lang tur. Metoden er en eneste stor og sammenhengende tålmodighetstest.

Senere varierte jeg båndlengdende. I dag er båndlengden uvesentlig. Dimen går bra i lange og korte bånd. Han stopper opp når båndet strammes, og lenge før det strammer såpass at min arm «forsvinner/dras» ut fra kroppen. Bare unntaksvis må jeg stoppe opp.

Den endelige testen, eksamen så å si, på om metoden virkelig er en suksess, har vært en bytur i variert tempo (vanlig bånd på ca halvannen meter), og joggetur (med bånd på 1,20).

Har du ei bikkje som er umulig å gå tur med, ei bikkje som halser og drar, så tenker jeg at denne metoden garantert gir suksess. Ulempen er at du selv må utvise en ekstrem stahet, ha veldig romslig tålmodighet og være utholdende. Det positive er at den virker uten at bikkja blir usikker, nervøs eller at forholdet dere imellom blir anstrengt eller ødelagt.

På kino for å lukte bæsj

– Snakk om å være dårlig til å lete? Tenk å gå i skogen for å finne seg sjæl.

Det er tid for å gå på kino folkens. Luktfilm fra skaperen av “Død snø” og “Kill Buljo” er straks klar for kinosalene.  Tommy Wirkola gir oss duften av skog, mose og illeluktende kroppsavfall. Det siste er kanskje ikke så forlokkende, men opplevelsesrikt blir det garantert.

“Kurt Josef Wagle og legenden om Fjordheksa”, ei dame du ikke skal spøke med, er en ny tulledokumentar fra Wirkola. Her er det bare å glede seg.

Varierte og gode turtips

Ut etter turtips, gjerne i nærmiljøet? Andreas Carlsen har samlet tipsene fra tjuvfiske.com, Inn i granskauen og sin egen blogg i en fin kartløsning.

turkart-carlsen-feb10 Samlingen av tips gir en god variasjon. Sjeldent på Lars Monsen-nivå, flere av tipsene er i drammensernes nærmiljø, men helt uten variasjon er tipsene ikke. Her er flere gode opplegg for såvel dags- som litt strevsomme ukesturer til fots eller i kombinasjon med en kano, og gjerne en fluestang, selvfølgelig.

God lesning og planlegging inn mot sommeren (vi snakker tross alt om en viss overvekt av turtips som er gjennomført mens minnene om siste snøfall ikke akkurat er fremst i minneboken).

Hva er det med svenskene?

Uforglemmelig på tv, for oss som vokste opp med svenskeantenne og som hadde foreldre som synes det var kult, selv om ordet kul ikke fantes på norsk, egentlig, den gang, men som hadde en slags hang til å se litt på svensk tv hver dag, og disse klippene viser kanskje hvorfor.

Denne er også ganske fornøyelig:

Tror jaggu jeg tar med denne også, selv om den nok ikke er fra den tiden hvor mine foreldre, altså min far, var kanalsjef… og selv om jeg ikke har sett det selv på TV, men først på YouTube… viser på en måte at svensk-tv fortsatt har et bra potensial… (hehe):