Monthly Archives: juni 2015

Tørrfluefiske fra Bellybåt i Valdres

Bellybåt og tørrfluefiske i sivkanten, i kveldsbris, er anbefalt. Selv på en iskald forsommerdag med steady temperatur under ti grader.  Kilosørret i Valdres oppfører seg turistvennlig med hard motstand og utras i rekkefølge.  

 Bellybåt er perfekt for oppbevaring av fangsten under fiske.  

 Ferdig rigga – Belly på vannet, stanga ligger klar. Her er det bare å spenne fast føttene og starte ørretjakten.  

 Pen Valdres-ørret. Jeg traff 20 minutters vakfest. Det avgjorde kveldens Belly-jakt i vakker Valdres-natur. 

Reklamer
Bilde

Pipetjern leverer sprek ørret i yrende sommerregn

Lett bris, lett sommerregn, lett fluestang og grey wolf størrelse 12 dansende på vannflata på Pipetjern, ble for fristende for sprek Valdres-ørret.    

  Pipetjern i Øystre Slidre er et lite, ganske beskjedent, forholdsvis grunt, men overraskende godt fiskevann.

Jeg avsluttet tørrflueseongen mens isen la seg i Pipetjern sist høst. Den gang med kilosørret. Bra å også starte årets sesong i det samme vannet.   Dermed var dagens middag sikret. Fersk fjellørret på drøye 600 gram er grei skuring på en kort ettermiddagstur med fluestanga.

  
   

Miljøkrim du ikke bør misse

Ser du Brødrene Vega i en bokhandel i sommer, og du liker krim, har et anstrengt forhold til oppdrettsnæringen, eller er mistenksom til oppdrettslaks, så bør du absolutt plukke med deg en bok. 

 Du må også plukke med deg boken om du liker amerikanske Carl Hiaasen. Mannen har forøvrig slektsbånd til Sigdal i Buskerud, og noen vil vel nærmest se på ham som norskamerikaner.  Men for oss andre er han først og fremst kjent og kjær for noe nær surealistisk miljøkrim med typebeskrivelser og oppbygging vi ikke vil være forunt.

Fluehue Lars Lenth går absolutt i mannens fotspor. Ikke er det for tidlig med litt miljøkrim fra oppdrettsnæringen heller. Det er tross alt snart ikke villaks igjen. Over 100 av 400 lakseelver er stengt. Oppdrettsnæringen går ikke akkurat blendahvitt fri for å ha skapt trøbbel for den norske villaksen, og det har ikke gått Lenth hus forbi.

Brødrene Vega er nærmest som et kinderegg – og boka fanget i alle fall meg nesten på linje med kjøring av stor ørret som tar tørrflua hardt og brutalt i vannflata en perfekt sommerdag, og som presterer både å stå stummende stille på bunnen og flere utras før den stille legger seg sidelengs, og lar seg langsomt slepe til lands på syltynt forttomsmateriale på en lett enhånds firrerstang, på et fjellvann du gjerne oppsøker igjen og aller helst ikke vil dele med noen.