Monthly Archives: oktober 2014

Tok tørt med is i rubben

Fjellfiske i isende vind, to minus, tynn is på deler av vannet, is i stangringene, er vrient. Men ørreten motsto ikke handtvistet mygg i størrelse 18.

IMG_0811.JPG
Stangtuppen på Flavoriusen iset kraftig. Ørreten vaket ikke, men jaget iherdig, plogfurene var tydelige.

IMG_0823-0.JPG
Etter flere fluebytter og en rekke avisinger i Valdresfjellet, kunne halvkilosørreten landes. Rent bonusfiske på tørrflue i fjellet ved inngangen til iskalde november.

IMG_0809-0.JPG
Tidligere på dagen flommet sola i fjellet. Vakende ørret ble spottet, men i isende vinddrag i temperaturer under null, så er fisket skjørt og vrient.

IMG_0824.JPG

Tørrflue på fjellfiske i oktober

Dager med sterk høstvind feide over Valdresfjellet, vinden pisket vannflata i timesvis, så løyet det og ørreten gikk på jakt. Akkurat da var jeg på plass på bredden av Pipetjern. 12 dager etter fredning smalt det. Kilosørreten tok bestemt flua tre sekunder etter at den landet på vannflata. Ett kast, en ørret.

IMG_0756.JPG
Tørrfluefiske i oktober er ingen opplagt øvelse. Tørrfluefiske i Pipetjern er normalt krevende. Kilosfisk i solnedgangen er over forventning. Samtidig var det flere ørreter som viste seg fram.

IMG_0758.JPG
Kul fisk på en fin høstdag.

IMG_0767.JPG
Solen svant. Snødekte Skaget speilet seg fint på stille vannflate.

IMG_0769.JPG
Selv tuslet jeg hjem og fikk et velsmakende måltid med kortreist mat.

IMG_0773.JPG

Ingen er så trygg i fare

Tittelen er ikke min. Du har muligens sett den i en bokhandel, eller du har allerede lest boken og gitt den videre, evntuelt plassert den i din egen boksamling.

IMG_0091.JPG

Gunnar Staalesen er mannen bak tittelen «Ingen er så trygg i fare». Vi snakker om en av høstens store oppturer for krimelskere, for Staalesen-tilhengere og for oss som er Varg Veum-avhengige.

Første gang jeg snublet over en Varg Veum-bok må ha vært midt på 80-tallet, flere år etter den første Veum-boken. Den kom allerede i 1977: Bukken og havresekken. Høstens «Ingen er så trygg i fare» er den 17. i rekken, og spør du meg så blir Veum-bøkene , om mulig, bedre og bedre.

Ingen er så trygg i fare er ikke overraskende innenfor realismen, som vanlig, og langt utenfor fantasien. Bergens underverden er et dypt høl og mer bunnløst enn noen sinne, men som sagt, innenfor realismen.

For deg som er svoren Staalesen/Veum-tilhenger: løp og kjøp, og for deg som ennå ikke har stiftet bekjentskap med bergenseren: løp og kjøp. Vil du lese en seriøs anmeldelse først, så kan du jo ta denne fra Staalesens lokalavis.

Brudekisten av Unni Lindell anbefales

Unni Lindells tiende krim med Cato Isaksen i hovedrollen, skuffer ingen av hennes tilhengere. Brudekisten lander stødig, selv om historien stamper litt underveis, etter min mening.

IMG_0087.JPG

Unni Lindell er ekstremt produktiv. Over 70 bøker er massivt. Ti krimbøker med Cato Isaksen på åtte år, uttrykker en iherdighet som overgår de aller fleste forfattere.

Midtveis i Brudekisten fornemmer jeg at noe strammere redigering kunne løftet romanen. Det er setninger som kan strammes opp, og det er grep som kan tas, men til syvende og sist – i sluttfasen – er det ikke mulig å ta lesepause. Avslutningen er forrykende. Alt i alt er det ikke forbundet med risiko å kjøpe Brudekisten.

Har du lest en Cato Isaksen-bok tidligere, og om du likte det du den gang leste, så er Brudekisten en ny innertiersk bok. Løp, kjøp, kryp under sofateppet og ha en perfekt krimhelg med Lindell.