Monthly Archives: september 2012

Vakfritt på Vrangen

Høstfiske kan gi stor ørret, men i den milde brisen som feide vannflata lurket Vrangen-ørreten i bunnslammet.

20120929-212359.jpg
Ei fluestang er naturligvis ikke nok når ørretjakt i Vrangen er målet.

20120929-212509.jpg
Ally-montering er en trivelig start på ørretjakten, og det er god plass på parkeringsplassen ved Solsetra.

20120929-212742.jpg
20 minutter senere er Ally forskriftsmessig festet på tralla og turen inn til Vrangen kan endelig starte.

20120929-212915.jpg
Herlig, herlig…men på Løken lå vannflata ubrutt av høstsulten ørret.

20120929-213026.jpg
Dimen er et forbilde for alle hunder i kano. Om ikke ivrig, så later han i alle fall som han speider etter vak.

20120929-213203.jpg
Lett bris, litt fluer på vannflata. Perfekte forhold i slutten av september.

20120929-213333.jpg
Halvøya var folketom. Stedet er perfekt. Akkurat herfra har jeg gode ørretminner.

20120929-213501.jpg
Alltid en glede å gli over vannflata i Ally, men vakspeidinga var resultatløs.

20120929-213646.jpg
Selv Dimen ble lei av manglende action. Ørreten virket å ha gått i vinterdvale.

20120929-213820.jpg
Blindkast og håndtwisting av flua kan få ørreten opp, men ikke i dag.

20120929-214013.jpg
Uansett; det er fint i skauen om dagen, men vakfesten som skal ha vært overveldende i Lellangen i går hadde ikke inspirert Vrangen-ørreten i dag.

Skyggerom – fjellstøtt av Fjell

Jan-Erik Fjell tok bokleserne med storm i 2010. Tysteren solgte ekstremt godt,  bokhandlernes kassaapparater gikk varme og i ren og skjær takknemmelighet ga de ham Bokhandlerprisen.

skyggerom2

Skyggerom er den vanskelige, men etter min mening også gode, oppfølgeren. Riktignok er anmelderen i Dagbladet ikke akkurat bejublende glad for oppfølgerboka, og unnslår seg ikke for  rundhåndet å anbefale flere justeringer.

Selv mener jeg Fjell lander fjellstøtt. Det mener Dagsavisen også, som skriver – i sin anmeldelse – at “Skyggerom er kvalitet av ypperste klasse”.

Varg Veum – leverer som alltid

Gunnar Staalesens Varg Veum-bøker skaper lesefest. Også etter hans 18 Veum-bok venter jeg allerede på den neste.

20120910-131910.jpg
35 år etter «Bukken og havresekken» kom ut, leverer Staalesen fortsatt glimrende Veum-bøker.
«Der hvor roser aldri dør» svikter ikke. Gjenkjennelig dop for fansen og en klar anbefaling fra meg.

John Irving: Til å gråte av

John Irving; burlesk og morsom, men også politisk, hudløs og grusom. «I en og samme person» rørte meg langt inn i fortvilelsen.

20120905-002711.jpg
Irving fyller som vanlig på med bisarre karakterer, underfundigheter, gode spor, og han er amerikansk i ordflommen. Det innebærer at fortellingen tidvis blir litt langsom, men aldri hvilende og aldri kjedelig.
I «In One Person», oversatt til «I en og samme person», tar han oss med til siste halvdel av forrige århundre og det grusomme aids-epedemiske tiåret da unge homofile menn døde i farsottlignende tilstander med en innlevelse og kraft at gråt og lesepauser oppleves helt nødvendig.

20120905-003441.jpg
Det kan selvsagt ha en viss sammenheng med lesemiljøet. Det er kanskje ikke denne boka du bør ta med til en pasient, men litt ekstra innlevelse er uansett ikke feil.
Vesentlig, nyttig, underholdende og absolutt verdt å ta seg gjennom, etter min vurdering.