Monthly Archives: februar 2012

Anbefaler nøttebrød med rømme

Dagens tips: nøttebrød med rømme. Rett og slett en anbefaling.

Nøttebrød med rømme

Mulig du vanligvis baker nøttebrød med rømme. Selv slumset jeg denne nykreasjonen sammen søndag kveld, og er så fornøyd at jeg legger ut oppskriften til mulig inspirasjon for andre.

Jeg slumper egentlig alt sammen, uten nøyaktig mål, men følger du denne fremgangsmåten er du trolig i nærheten.

5 dl siktet hvitt hvetemel

1 dl grovt hvetemel

1 dl grovt rug

1,5 dl kli (brukte vel en sånn Kruska-variant)

1,5 dl nøtteblanding (ment for salat)

0,5 dl solsikke + litt andre grove meltyper, litt fritt, faktisk.

Tørrgjær

2 store skjeer rømme (ikke lettrømme!)

3 skjeer god olivenolje

VANN – rør sammen med en tresleiv i bakebollen. Deigen skal ikke knas, ikke eltes, men røres sammen – og deretter settes til heving i et par timer.

180 grader: 30 minutter i form + ca 20 min uten form… Følg med og sjekk litt under veis på slutten.

Rekordtidlig sesongstart for fluefiske

Fantastisk tidlig sesongstart. Sol, ti varmende grader og isfrie forhold. Uimotståelig, selv om vi selvsagt visste at det ville bli vanskelig.

Stang

Lørdag 25. februar. Stedet er  Filtvet. Vanntemperaturen er to grader. Sola varmer, men det er fortsatt for kaldt i vannet. Det var egentlig uinterressant for oss. Vi kunne rett og slett ikke motstå fristelsen til å finne fram stengene.

Utstyr

Blir fort litt å drasse på for å innta Oslofjorden i februar, men vi krummet som vanlig ryggen og gjøv løs med lyst og optimisme.

Andreas

Endelig. Endelig. Andreas har litt kamuflasjeaktig påkledning, men ingen tvil om at favorittøvelsen fortsatt sitter; speiding etter vak.

Bukta

Ser helt perfekt ut, men det er neppe fremmende for ørretens bevegelser i bukta at den ellers perfekte bekken slapp mye is gjennom dagen.

Golden Powers minne

20120225-192348.jpg
Fra 1886 til 2006 produserte vingården Røed på Filtvet Golden Power. I dag er bare minneskiltet og forfallet tilbake.
Vinmonopolet nullet fruktvinen, slettet den fra prislista, og dermed var det slutt på den godt kjente drikken flere av oss har dunkle minner om fra årene vi tørket opp bak øra.
Mange av oss forbinder Golden Power med eple, men det er egentlig en tilsnikelse for norske epler. Viktigst var faktisk rabarbra (80 prosent), bare sånn at du vet det.

Farvel til skiturer i Drammen

Ugjenkallelig nedtur: bare å pakke bort skiene i Drammen. Litt opptur: snø og is i smelting er helt riktig  for nye presentasjoner av fristende tørrfluer for vårsulten ørret.

Vårstemning

Stedvis vårlig på vei inn i marka i Drammen allerede i februar.

Flekkbart

Minner nesten om april, faktisk.

Smeltetid

Årets deilige vintersnø er i klar taperposisjon.

Spor

For alle som tar bilen opp Spiralen, er det derimot fortsatt skiføre, selv om sporene er våte og slitne.

Utsikt

Går du opp og inn i marka, har du tørre hvilebenker for utpust og ettertanke.

Paviljongen

Snart kan du igjen nyte en utepils i åsen. . . Snart vårlig åpning for Åspaviljongen.

Karin Wahlberg – ikke Guds gave til svensk krim

Vi har sett Guds nådegaver slukne. Hvem husker ikke fotballspilleren, utropt av de fremste tabloide sportsjournalistene, som senere havnet i fotballens bakgård  i Telemark?

bilde (23)20120214-karin-wahlberg

Karin Wahlberg er uansett et bra svensk navn å merke seg for folk som liker en god krim. Dama er svensk og hun er, slik jeg ser det,  i sjiktet med andre store svenske krimforfattere.

Det er slettes ikke rart at dama har et samlet salg på over to millioner bøker. Likevel er det et faktum at de fleste anmeldere er litt sånn; litt traust og kjedelig, grei tidtrøyte, ikke stort mer. Et eksempel på litt sånn halvslapp entusiasme er denne fra Dagbladet.

Uansett; trenger du et bra tips til en bra krim; så finner du Trøsteren hos en bokhandler nær deg.

Islandsk krim overgår Åndenes makt

    Yrsa Sigurdadottir skriver nådeløs god krim. «Jeg vet hvem du er» anbefales, og er du fan av Åndenes makt, men leser sjelden, så er det absolutt tid for å gjøre ett unntak.
    20120205-232105.jpg
    Boken ble nominert til Glassnøkkelen for beste Nordiske krim i 2011. Ikke så overraskende for oss som har lest historien om uforklarlighetene på det fraflyttede fiskeværet Hesteyri, men altså ikke akkurat noe som river og sliter i folk som synes at Åndenes makt er fullstendig idiotisk, eller?