Karaoke er dølt. Det er nesten litt trist, men sjekk denne, en spesialversjon av karaoke, såkalt karaoke for døve. Denne overgår det aller meste, og i alle fall alle karaokene jeg har opplevd, ikke at det er flere enn jeg glatt teller på en hånd på en litt sliten sagbruksarbeider, men likevel. Denne er verdt å sjekke ut. Rett og slett overlegent bra.
Tynnblå himmel. Skyfritt. Vindstille og oppadstigende sol. Blir terrassedag.
Det er nær perfekte forhold i Valdres. Dagens skitur bør tas tidlig. Halv åtte på morgenen viser gradestokken seks minus, men et par timer senere bikker temperaturen over på plussiden.
Det er sånne dager som forsvarer romslige terrasser, eller tung snømåking på terrassene.
Publisert i Dagliglivet
Merket med øystre slidre, fjell, friluftsliv, påske, ski, vangsjø
Styr unna vaflene på Smuget (Yddin Fjellstue). Gå for Vangsjø-vaflene. Det viser dagens pittstopper.
Dagens bloggoppdatering er for alle oss som påskeferierer på Synhauglia.
Smuget-vaflene står til en svak toer på terningen. Den ble servert kald, var bløt og dvask. I tillegg manglet ekte rømme. Lettrømme på fjellet holder ikke!
Vangsjø-vaflene er gigantisk store, serveres alltid varme, med rikelig jordbærsyltetøy og ekte rømme!
Vangsjø har kanskje Norges beste vaffeljern. Noen ganger er vaflene litt overstekte. Det drar ned til en sterk femmer på terningen.
På Smuget lurer du litt på om du egentlig er velkommen. Slik er det ikke på Vangsjø. Der tas du imot som en gammel slektning. Det sier ganske mye om atmosfæren.
Legg gjerne skituren via Yddin, sånn for å oppleve forskjellen. Aviser får du begge steder. Resten er forskjellig.
Publisert i Dagliglivet
Merket med øystre slidre, fjell, friluftsliv, kundebehandling, kundeservice, påske, ski, vangsjø
Live Writter gikk føyka for noen dager siden. Løsningen er selvsagt å oppdatere bloggen via iPhone eller direkte i bloggverktøyet.
Det funker selvsagt. Klart du får oppdatert og tatt kontroll ved å logge deg inn og bruke skriveverktøyet i WordPress. Det går helt fint. Du får bra kontroll, men det er egentlig ikke i nærheten av å gjøre oppdateringer via Live Writter, om du altså først sitter ved din egen PC, etter min mening.
Jeg er åpen for at mye ligger i en eller annen vanetenkning, men å ha en formatert Live Writter-løsning gir deg samtidig muligheten til å ha ett skrivested (oppdateringsopplegg) for ett utall blogger. Det er kanskje ikke innenfor “folk flest” sitt behov, men det er nok flere enn meg som har en egen blogg og en felles blogg sammen med flere.
Vi går for reprise fra 17. mai 2008.
Vi går for fem dager i kano, nypreppa flytesnører, fulle fluebokser, stille vann, innløp, utos og utsjekk av Øksne-elva mellom Kongsberg og Notodden. Statskog-hytta Øksne venter på oss, ikke på noen andre, vår bestilling er bekreftet. Alt ligger til rette for en perfekt nasjonalfeirende langhelg.
Carlsen og Andersen er bekreftet, to Ally-kanoer er vannklare. Vi tar med oss drøssevis med fluebokser, vadebukser og fiskevester. Absolutt alt som kreves skal settes inn i jakten på ørret. Vi gleder oss som barnehagebarn. Nedtelling til årets første ørret tatt tørt startet egentlig allerede i fjor høst.
Øksne er lenge etter sesongåpningen. Langvann i Hurum ligger som vanllig først i løypa, men etter Langvann er det vanna til gamle Sølvverket som gjelder.
I mellomtiden mimrer vi oss slumrende fram til årets første tørrfluekast.
Trønderen Dimen er integrert drammenser og har lært å gå i bånd.
Dimen er en våken trønder, eller eks-trønder, på drøyt seks år. Han ble raskt integrert i Drammen. Det var mer krevende å avlære uvanen med å ha så stramt bånd som mulig. Da jeg overtok Dimen for godt og vel et drøyt år siden, var alle turene en utfordring. Dimen var overbevist om at båndet måtte være så stramt som det teoretisk var mulig å få det.
Sånn ville jeg ikke ha det. Kodeknekking måtte til. Jeg startet umiddelbart etter overtakelsen med kontaktøvelser og dresurtrening. Dernest begynte den systematiske treningen på «prosjekt: gå-i-bånd». Det er på et vis enkelt å oppnå raskt resultat, men da må du bruke gammeldagse metoder. Det kan gi en usikker hund. Det vil ingen ha. Løsningen er derfor å bruke tid, være tålmodig og aldri gi seg.
I tilfellet Dimen er all opplæring tuftet på at «jeg vil inn i hodet hans». Jeg vil beholde en glad hund med mye selvtillit. Metoden gikk ut på:
Jeg byttet ut vanlig hundebånd med et tau på fem-seks meter. Det ga Dimen mulighet til å løpe relativt fritt. Derimot fikk han ikke løpe med stramt bånd. Jeg stoppet hver gang båndet ble stramt. Han måtte tilbake og rundt meg, før vi fortsatte turen. Selv veldig korte turer, målt i meter, tok fryktelig lang tid, i starten. Det tok flere måneder før jeg kunne regne med å gå en rimelig lang tur. Metoden er en eneste stor og sammenhengende tålmodighetstest.
Senere varierte jeg båndlengdende. I dag er båndlengden uvesentlig. Dimen går bra i lange og korte bånd. Han stopper opp når båndet strammes, og lenge før det strammer såpass at min arm «forsvinner/dras» ut fra kroppen. Bare unntaksvis må jeg stoppe opp.
Den endelige testen, eksamen så å si, på om metoden virkelig er en suksess, har vært en bytur i variert tempo (vanlig bånd på ca halvannen meter), og joggetur (med bånd på 1,20).
Har du ei bikkje som er umulig å gå tur med, ei bikkje som halser og drar, så tenker jeg at denne metoden garantert gir suksess. Ulempen er at du selv må utvise en ekstrem stahet, ha veldig romslig tålmodighet og være utholdende. Det positive er at den virker uten at bikkja blir usikker, nervøs eller at forholdet dere imellom blir anstrengt eller ødelagt.
Publisert i Dagliglivet, Dimens verden
Rinoandersen's Blog 