Tag Archives: tørrflue

Mulighetsløse på Lelangen

Yrskremt droppet vi Ally, iverksatte plan B, fylte opp sekkene og inntok Lelangen til fots.

20120513-173403.jpg
Bra campeplasser rundt det idylliske vannet vi skeptisk tror holder fin ørret.

20120513-173547.jpg
Dimen gikk som vanlig rett i vakspeideposisjon.

20120513-173654.jpg
For første gang hadde vi jenteselskap. Frøken (ja, det er navnet) bidro i liten grad til suksessrik ørretjakt, men var et underholdende tilskudd for opplevelsesrik helg.

20120513-173909.jpg
Vi satset på denne nyheten. Ganske god, men mest fascinerende å lansere vinternøtter i mai.

20120513-174038.jpg
Nøtter er ikke spesifisert, men drikkevannet passer altså best til absolutt alt, slik vi forstår budskapet.

20120513-174220.jpg
Vindløye på kvelden utløste forhåpninger, men ikke sterkere enn at bare en av oss gadd å montere fluestanga og gjøre ærlige forsøk på å lurke på en ørret.

20120513-174435.jpg
Vi satte som vanlig hele æren inn på å ha markas beste bål. Vi så ingen andre som var like bra. I sannhetens navn så vi ingen andre bål i det hele tatt.

20120513-174631.jpg
Dimen holdt opptimismen på plass også søndag.

20120513-174723.jpg
Men til sist måtte vi innse at drømmen om tunge vak forble en illusjon.

Reklamer

Oppreisning for E12 etter ydmykelse i Kongetjern

E 12 leverte på Yddin. Det reddet dagen etter total og uforskammet ydmykelse av ignorantiske beist i Kongetjern.

20110702-222502.jpg
Feite, nyklekkede og lekre fristet disse opp Yddin-ørretene. De samme fluene klekket i Kongetjern, men der avviste ørretene alt på vannflata.
Ørretene vaka iherdig, men kun vått. Ganske ydmykende og lite turistvennlig adferd.

20110702-220742.jpg
Andreas hyller rødfargen til Yddin-ørreten, men aller mest hyller vi, sant og si, dens turistvennlige villighet til å ta tørt. E12 fikk fart på ørrretene som tok hardt og velvillig.

20110702-221159.jpg
Ikke av de største, men kloss inntil 500 gram gir forventning om velsmakende ørretfrokost.

Dødlig effektive fluer på Yddin

Så galt at jeg varierte og bytta fluer bare for å gjøre det litt mer vrient.

20110701-163739.jpg
De er ikke så innmari forskjellige, og alle virka på Yddin i dag. Bare E12 og cdc caddis fiska dødt, resten måtte handtwistes.

20110701-164026.jpg
Alltid godt å håve ørret etter morsom fight.

20110701-164136.jpg
Disse herja vannflata og fikk opp ørreten på vak i syv sekundmeters vind og småregn.

20110701-164350.jpg
Speiding, finne vakende ørreter og forflytning på vannet, men alt skjedde ved øyene øst i vannet.

20110701-164604.jpg
Satte ikke ut alle, så vi snakker varmrøkt ørret til middag.

Vakfrustrert fluefisker gikk i metallfella

Tre timer, titalls forskjellige tørrfluer, perfekte flyt, men monsterørreten i idylliske Tinnåa var like ignorantisk.

20110522-tinnåa

Lørdagens frustrasjon i Tinnåa må ha skapt større ubalanse hos Stein enn vi kunne se utenpå. Søndag gikk han metall. Helt uforklarlig. Han la sportsfiskeren langt ned i ryggsekken, klinte på den største slukten og fikk selvsagt årets første ørret.

20110522-metallfisk i sønstevann

Sønstevann i Notodden er spennende. Øyene er mange og det skal gå tung ørret i vannet. Temperaturen er nok ennå for lav, så på tross av fjærmygg og en og annen vårflue på vannet, så kruset ørreten dypt nede og langt under vannflata.

20110522-sønstevann

I en vik fant vi ørret som sporadisk vaka. Vi hadde trua, men så satte regnet inn.

Stygge menns plan for ørretjakt

Stygge menn som liker øl og ørretfiske klasket vannhodene for å utvikle årets strategiske grep for å skape litt orden på et av livets viktigste områder.

SesongplanIkke overraskende befinner sesongplanen seg, helt i tradisjon tro, egentlig, nedtegnet på en serviett. Det vil si at for folk flest kan det se ut som en serviett noen har klusset på, for oss er det sommerhalvårets viktigste dokument for å etablere faste holdepunkter.

Sesongåpningen er unnagjort. Elgdassen sviktet ikke. Det gjorde derimot ørreten, men vi smiler uansett. Vi er i gang.

Planen er  ikke akkurat fyldestgjørende. Hovedplanen er selvsagt at vi plukker fram fluestanga og tørrfluene hver eneste helg og stikker inn i skauen til et ørretvann, men enkelte helger mer mer definerte. De er:

29. – 01. mai: Langvann, Hurum (kano og telt).

20. – 22. mai: Blefjell (Stein-hytta, båt?).

3. – 5. juni: Ringkollen (kano og telt).

10. – 13. juni: Ringkollen/Krokskogen (kano og telt).

01. – 03. juli: Yddin (Bentebu, båt, kajak og flytering).

15. – 17. juli: Skirvedalen (Andreas-hytta, kano, flytering, vading).

Laksefiske-plan i august (vading).

Storørretjakt i Randselva-plan i august (vading).

Høyfjellsfiske i Jotunheimen i august (base: Bentebu, vading)

Drammenselva skal utsettes for ørretjakt (vading).

Individuelle opplegg sammen og alene resten av helgene.

Drømmedag i Skirvedalen

I Skirvedalen, i Hardangerviddas randsone, ligger Gullvann. Egentlig heter det ett eller annet rart på kartet, men vi snakker om Gullvann etter å ha brukt hele dagen på å kjøre tunge og svære fjellørreter.

Kilosfisk fra Gullvann20100717 Ally tok oss ut på en ytterst beskjeden holme. Kanoen dekket nesten hele holmen på tvers, så egentlig var det ikke en holme, men et slags trebevokst skjær med perfekt vadeforhold rundt hele holmen. Andreas Carlsen og unge Andersen var godt utstyrt. Vi hadde fulle fluebokser, men ærlig talt: vi hadde egentlig klart oss med ei eneste flue; en bustete cdc-variant av E12 lurket på ørret etter ørret.

Det foregikk omtrent sånn: noen ganger kom beista plogende umiddelbart etter fluelanding, andre ganger måtte det ørlite lurking til, eventuelt en tydelig bevegelse på flua. Beistene var på umiddelbart. Sjelden brukte vi mer enn fem-seks kast, før den umisskjennelige lyden av tung fisk brøt vannoverflaten og slukte fluene brutalt langt nede i gapet.

Det tilhører sjeldenhetene at vi snakker om kilosfisker og 850 gram tunge ørreter i beskjedne fjellvann. Men tredje helga i juli lykkes vi med alt. Vi tok fisken i sidevind, i medvind og i tøff motvind.

Lokale fiskehelter på 13 år forsøkte å fortelle oss at vannet var elendig. De padlet kjekt forbi i flotte fiskekajakker, men etter å ha bestukket dem med en brunørret på 750 gram fant de åpenbart ut at vi ikke var så ille, og de delte villig vekk sine beste tips om hvor de selv hadde dratt opp kilosørreter. Rekorden var 1,4 kilo. Ikke akkurat dårlig høyt til fjells en helt alminnelig lørdag i fellesferien.

Andreas sin turblogg ligger to videoer. Der ser du både nærbilde av gullflua og får en video som viser to sinnsykt fornøyde menn som kjører kilosørret.

Hvis du lurer på hvordan det ser ut i Skirvedalen, så kan du akkurat her klikke deg inn på et flott billedgalleri.

 

Rullingsens trofaste venner

Markfiskerne er rullingsens beste venner. Observasjoner over flere år er entydig. Er du på markkjøret er rullingspakka neppe langt unna.

Flere års observasjoner er ikke akkurat forskning. Selv ikke når du kombinerer det med å samle inn andres erfaringer, kan du være sikker på resultatet. Det kan ikke helt utelukkes at det finnes markfiskere som ikke røyker rullings, men det virker tvilsomt.

Tjuvfiskelagets nøye opptegnelser, basert på observasjoner og samtaler med fiskere vi har møtt, tilser at tobakk ikke er en sjeden følgesvenn på fisketurer. Samtidig ser vi et tydelig mønster. Det er slik:

Markfiskere er på rullingskjøret.
Slukfiskere røyker ferdigrøyk.
Fluefiskere bruker snus.
Sånn ser det ut. Snus og fluefiske hører på mange måter sammen. Det går en del snus på ørretjakt. Vi har sjekkt mønsteret, og finner at det er omtrent sånn:

Du kommer til elva/vannet hvor du speider etter vak. Til speiding er det på plass med fersk snusklype.

Etter at vak er lokalisert, og du har gjort en kvalitativ bedømmelse i tørrflueboksen, er det helt på sin plass med snusbytte.

Snusbytte følger naturligvis som hånd i hanske til ethvert fluebytte. I tillegg er det sjølsagt snusbytter ved hver landing av sprek ørret.