Tag Archives: bøker

Stillfarent og tenksomt

Adrian Marconis store sorg er en boktittel som innbyr til forventninger.

20120403-090442.jpg
I 2004 skrev Aftenposten i sin omtale av Morten Harry Olsens roman: «Størst av alt», at «romanen gir verdenslitteraturen vekst».
Da er lista lagt høyt, kan du si. Selv tviler jeg på at romanen om Adrian Marconis store sorg går inn i verdenslitteraturen som et markant løft, men absolutt ettertenksom og vel verdt å lese.

Reklamer

Retrokrim går ut på dato

Husker du tiden før Internett? Sue Graftons Vendetta er et solid «sånn var det, faktisk».

20120402-163519.jpg
Privatetterforsker Kinsey Millhone er god på arkivsøk, god på registersøk, god på å sette sammen opplysninger fra offentlige databaser, og tilbringer en del tid på biblioteket. «Vandetta» er fra før Internett og før mobiltelefon.
Bra bok, og spesielt bra kanskje for dem av oss som graver litt i ulike databaser; en grei påminnelse om «tiden før nettet, om tiden med fasttelefonen med nummerskive»…men boken går nok ut på dato. For yngre lesere vil det hele sikkert fremstå som veldig, veldig rart.

Journalister i offer- og helteroller

På direkten” er journalist Anne Cecilie Remmens debutbok. Hun leverer en forrykende krim med journalister i alle roller.

20120318-remmen-bokRemmen bruker egne erfaringer fra aviser, nettredaksjoner  og tv. Hun kan miljøene hun skriver om, og hun skriver godt med bra driv.

Gullfunn på Mammut

Årets funn på Mammut: «Prosten og hans forunderlige tjener» av finske Arto Paasilinna.

20120311-100133.jpg
Om John Irving er inspiratoren vet jeg ikke, men det er ellevilt med en skikkelig bjørnebok og persongalleriet er overveldende.
Paasilinna har trofaste tilhengere. Det er ikke rart. Har du ennå ikke oppdaget finnen, så finner du et par godbiter på årets Mammut (om de ikke allerede er bortevekk).

Slentrende islandsk krim

Island har gitt verden fisk, rå natur, paradisisk sportsfiskeforhold, historie, vulkaner og Arnaldur Indridason.

20120310-094529.jpg
I 2004 kom Myren på norsk. Siden har vi fått en rekke fremragende krimromaner med Erlendur Sveinsson i hovedrollen.
I Irrganger er Erlendur knapt en skygge, men Indridason leverer nok en gang til gull. Anbefales; du får en litt slentrende, litt langsom, litt annerledes og veldig god fortelling.

Ø er en ny Nærum spesial

Knut Nærums Ø er tilrettelagt for alle som gjerne vil lese en bok men som ikke orker lengre og sammenhengende tekster.

20120305-081701.jpg
For alle som tenker at Nytt på nytt må legges ned uten Knut Nærum, er boken Ø en gavepakke, litt sånn abstinensdempende mellom fredagskveldene.

Stor som et kontinent–bra som faen

Omslagstekst: Stor som et kontinent, svett som et diskotek i Dar es Salaam og svart som en reise til nattens ende (…) ikke til å unnvære”.

20120302-Liberty

Bedre enn omslagsteksten, hentet fra Politikken, kan det nesten ikke sies.

Jakob Ejersbo er etter sin død hyllet og tilbedt, og da er det sikkert ikke god tone blant anmeldere å beholde et  snev av kritisk holdning, men anmeldelsen i Bergens Tidende fremstår, for meg, som litt vel drøy. Det er vel ikke helt dekkende at “Ejersbo får sagt mye på liten plass” all den stund litt strammere redigering av hans over 760 sider klart kunne ha løftet opp romanen et aldri så lite hakk.

Midtveis går denne romanen litt på tomgang, men for all del: absolutt en bok du bør plukke med deg om du ikke allerede har pløyd deg gjennom.

Karin Wahlberg – ikke Guds gave til svensk krim

Vi har sett Guds nådegaver slukne. Hvem husker ikke fotballspilleren, utropt av de fremste tabloide sportsjournalistene, som senere havnet i fotballens bakgård  i Telemark?

bilde (23)20120214-karin-wahlberg

Karin Wahlberg er uansett et bra svensk navn å merke seg for folk som liker en god krim. Dama er svensk og hun er, slik jeg ser det,  i sjiktet med andre store svenske krimforfattere.

Det er slettes ikke rart at dama har et samlet salg på over to millioner bøker. Likevel er det et faktum at de fleste anmeldere er litt sånn; litt traust og kjedelig, grei tidtrøyte, ikke stort mer. Et eksempel på litt sånn halvslapp entusiasme er denne fra Dagbladet.

Uansett; trenger du et bra tips til en bra krim; så finner du Trøsteren hos en bokhandler nær deg.

Islandsk krim overgår Åndenes makt

    Yrsa Sigurdadottir skriver nådeløs god krim. «Jeg vet hvem du er» anbefales, og er du fan av Åndenes makt, men leser sjelden, så er det absolutt tid for å gjøre ett unntak.
    20120205-232105.jpg
    Boken ble nominert til Glassnøkkelen for beste Nordiske krim i 2011. Ikke så overraskende for oss som har lest historien om uforklarlighetene på det fraflyttede fiskeværet Hesteyri, men altså ikke akkurat noe som river og sliter i folk som synes at Åndenes makt er fullstendig idiotisk, eller?

Karin Fossum gir oss “sykepleieren fra helvete”

Karin Fossum er en gudebenådet forteller. Liungen har satt Konrad Sejer på vent og utforsker de svarteste krokene i sinnet.

20120123-fossum

Jeg kan se i mørket er så bra at det gjør vondt. Fossum leverer en ny og veldig sterk roman. Riktor er veldig langt unna velfungerende. Han er “sykepleieren fra helvete”. Han er den siste arketypen du vil tenke på i møte med alderdommen.

Fortelleren Fossum overgår de aller fleste. Hun har et gudebenådet fortellerspråk. Du finner ikke fikse og fjonge setninger, eller nyskapende ord, i Fossums bøker, men du støter heller aldri på språklig grums som står i veien for historien. Det er enkelt. Det er optimalisert flyt.

Selv ser jeg allerede fram til neste Fossum-bok og vil du ha en forsmak finner du det i denne Dagbladet-artikkelen, mens Dagladets anmeldelse finner du her.