Tag Archives: bøker

Ja til ti nye fra Knut Faldbakken

Knut Faldbakkens tiende krim med Jonfinn Valmann kan gjerne følges opp med ti nye. Det er ingen grunn til å la Gjensynet fra i fjor høst ble seriens siste.

Jeg har alltid tenkt på Faldbakken som ganske produktiv. Han har levert mye – og levert godt. Hans bøker er av dem jeg alltid sikrer meg og ser fram til å lese.

Krimbøkene hans har samme kjerne som drivkraft. Det handler om arv, miljø, samhold, tro, svik, samliv og nære relasjoner.  I krimbøkene er det ikke noe unntak, men da med krim som innpakning og det mestrer han helt strålende. Det er selvsagt ett ekstra pluss for dem av oss som i tillegg har et slags kjærlighetsforhold til Hamar, hvor handingen utspiller seg. Men du trenger ikke å ha et forhold til Hamar for å like Faldbakkens krimbøker med Jonfinn Valmann.

For deg som ikke kjenner Faldbakken eller hans forfatterskap, eller som bare lurer enda litt mer på hvem mannen er, så hadde Dagbladet et riktig fint intervju (som du kan lese her) med mannen i forbindelse med utgivelsen av Gjensynet.

Er du en skeptiker og gjerne vil lese en såkalt kvalifisert anmeldelse, så kan du for eksempel lese denne i Aftenposten. Den er riktignok skrevet av en av Faldbakkens konkurrenter, om forfattere ser på andre forfattere som konkurrenter. Uansett: Pål Gerhard Olsen  har selv en rekke krimbøker på samvittigheten. Hans bøker er stort sett ikke feilkjøp, men hans anmeldelse trenger du jo ikke lese ut fra om du faktisk skal kjøpe eller styre unna (da vil du faktisk styre unna).

Det er ingen grunn til å styre unna, tenker jeg. Avslutningen er det kraftig sving over. Den kan leses som at Faldbakken går litt lei og snører sekken fort og kraftig igjen, at han skrev på dop eller som en forrykende avslutning hvor i alle fall jeg fikk litt mer enn jeg hadde tenkt meg fram til. Godt gjort – så da er det, i alle fall for oss som er i fanklubben, bare å krysse fingrene for at det ikke går tre nye år før neste utgivelse.

Reklamer

Spenning til å bli klok av

  Agent Storm –  på innsiden av Al-Qaida, kan være en av årets viktigere bøker, i alle fall innenfor spionasjangeren. Morten Storm er dansken som havnet på innsiden av Al-Qaida og samtidig jobbet for dansk etterretning, CIA og britenes MI-6. Boken gir deg ikke bare spenning. Den vil trolig også gjøre de fleste av leserne litt klokere.

Er du en av dem som ser Thomas Seltzers Trygdekontoret på NRK, så har du møtt Morten Storm i TV-ruta. Han gjestet Seltzers program denne uken. Boken hans er signert ham selv og Paul Chruckshank og Tim Lister. Medforfatterne har sjekket og dobbeltsjekket historien. 

Historien overgår fantasien, sånn virkeligheten av og til kan gjøre. Innblikket i Al-Qaidas treningsleire og rekrutteringsarbeid i Europa kan nok for mange virke skremmende. Etteretningtjenestenes arbeid kan også overraske. Det er ikke like vakkert alt sammen, men definitivt leseverdig.

  

Doppler er endelig tilbake

Dopplers gjenkomst er et herlig gjensyn med en helt fantastisk romanfigur vi første gang møtte for over ti år siden.

Det er mer enn ti år siden Erlend Loe ga oss Doppler.  Bokomslaget så ut som en melkekartong og vi bladde side etter side som en langvarig fest. Første gang vi møtte Andreas Doppler kom han gjennom et smussomslag som mest av alt lignet en melkekartong. Inni møtte vi en helt fantastisk romanfigur. Vi møtte Doppler for første gang der han inntok skogen i bygrenseområdet. Festen var et faktum fra første side. Alle vi som slukte Doppler fikk vår etterlengtede oppfølger allerede året etterpå, men så ble det stille.

Doppler dro lengre inn i skauen, dro ut på virkelig lange vandringer sammen med Bongo, men nå vender han tilbake til den gamle gjengen sin og møter sitt yngste barn for første gang. 

Doppler er aldri kjedelig. Han har det som på en ellevill berg og dalbane. Han opplever mer enn folk flest, og han sliter med sine egne greier. Han tyr faktisk til hva som helst, og han ser rimelig skjevt på litt av hvert. 

Slutten på verden slik vi kjenner den er høyt lovprist av anmeldere, som her i VG. Selv vil jeg si at boken er en ny Doppler-fest for alle oss som ble fanget allerede i 2004. Anbefales med andre ord, og så er det greit om vi slipper å vente i nye ti år før Doppler igjen dukker opp mellom to permer.

Ferietid er krimtid

Et knippe krimbøker hører med i feriebagasjen. Sånn er det rett og slett.  Mitt knippe, så langt i sommer, er jeg godt fornøyd med. 

  Arnaldur Indridason er en gammel kjenning. Islandsk krim på det aller beste. Jeg har fulgt Konrad i over ti år, siden Myren, og forstår godt at Indridason er belønnet med Glassnøkkelen, Golden Dagger og Martin Beck-prisen. Anbefales. 
Jørgen Lier Horst hører med i årets knippe. Hans Wiliam Wisting-bøker er nære, fortettet og er sånn at vi som lesere tror på dem. Horst har nok en fordel av sin bakgrunn som politimann, og spinner spennende historier om levende figurer. 

Camila Lackbergs Løvetemmeren er outstanding. VG mente den burde strammes opp. Jeg er helt uenig. Her er det ikke en setning for mye. Fabelaktig god krim, rett og slett. 

Kristina Ohlsson er også svensk. Hun må du ikke misse, om du vil ha god krim. I Englevaktene har hun i tillegg ett aldri så lite norsk spor, lokalt for alle fra Buskerud, og det setter som kjent en ekstra spiss på historien. Hennes Englevaktene er faktisk ikke til å legge fra seg før siste side. 

Miljøkrim du ikke bør misse

Ser du Brødrene Vega i en bokhandel i sommer, og du liker krim, har et anstrengt forhold til oppdrettsnæringen, eller er mistenksom til oppdrettslaks, så bør du absolutt plukke med deg en bok. 

 Du må også plukke med deg boken om du liker amerikanske Carl Hiaasen. Mannen har forøvrig slektsbånd til Sigdal i Buskerud, og noen vil vel nærmest se på ham som norskamerikaner.  Men for oss andre er han først og fremst kjent og kjær for noe nær surealistisk miljøkrim med typebeskrivelser og oppbygging vi ikke vil være forunt.

Fluehue Lars Lenth går absolutt i mannens fotspor. Ikke er det for tidlig med litt miljøkrim fra oppdrettsnæringen heller. Det er tross alt snart ikke villaks igjen. Over 100 av 400 lakseelver er stengt. Oppdrettsnæringen går ikke akkurat blendahvitt fri for å ha skapt trøbbel for den norske villaksen, og det har ikke gått Lenth hus forbi.

Brødrene Vega er nærmest som et kinderegg – og boka fanget i alle fall meg nesten på linje med kjøring av stor ørret som tar tørrflua hardt og brutalt i vannflata en perfekt sommerdag, og som presterer både å stå stummende stille på bunnen og flere utras før den stille legger seg sidelengs, og lar seg langsomt slepe til lands på syltynt forttomsmateriale på en lett enhånds firrerstang, på et fjellvann du gjerne oppsøker igjen og aller helst ikke vil dele med noen. 

Danske boklesere tar ikke feil

Sissel-Jo Gazans bok Svalens Graf vant Lesernes bokpris i Danmark i år. Det er ikke uten grunn. Rett og slett en anbefaling du ikke bør overse.

Vinner av Lesernes bokpris i Danmark i 2014.

Vinner av Lesernes bokpris i Danmark i 2014.


En forrykende samtidsroman, fortettet, nær, intens, overraskende, er noen stikkord for romanen som nesten blar sidene selv. Vitenskapskrim er ikke det mest dominerende innenfor krimsjangeren, men denne bør absolutt ikke skremme noen.
På en måte blir det vel litt sånn at tusenvis av dansker ikke tar feil. Det kan de sikkert gjøre, i og for seg, men vil absolutt anbefale å sjekke ut det kraftigste tipset fra danske boklesere i år. Vel verdt å følge.

Angrep fra alle kanter

Tore Renbergs Angrep fra alle kanter er på så mange måter mye, mye mer enn krim. Vi ses i morgen, som Renberg utga i fjor, var banebrytende. Angrep fra alle kanter er en ekstrem oppfølger i sjangeren.

IMG_0893.JPG
Jarle Klepp-bøkene tok mange med storm. Renbergs håndtering av småkriminalitet i oljeskyggen utvider dem som gleder seg til neste bok lenge før siste side er lest.

Ingen er så trygg i fare

Tittelen er ikke min. Du har muligens sett den i en bokhandel, eller du har allerede lest boken og gitt den videre, evntuelt plassert den i din egen boksamling.

IMG_0091.JPG

Gunnar Staalesen er mannen bak tittelen «Ingen er så trygg i fare». Vi snakker om en av høstens store oppturer for krimelskere, for Staalesen-tilhengere og for oss som er Varg Veum-avhengige.

Første gang jeg snublet over en Varg Veum-bok må ha vært midt på 80-tallet, flere år etter den første Veum-boken. Den kom allerede i 1977: Bukken og havresekken. Høstens «Ingen er så trygg i fare» er den 17. i rekken, og spør du meg så blir Veum-bøkene , om mulig, bedre og bedre.

Ingen er så trygg i fare er ikke overraskende innenfor realismen, som vanlig, og langt utenfor fantasien. Bergens underverden er et dypt høl og mer bunnløst enn noen sinne, men som sagt, innenfor realismen.

For deg som er svoren Staalesen/Veum-tilhenger: løp og kjøp, og for deg som ennå ikke har stiftet bekjentskap med bergenseren: løp og kjøp. Vil du lese en seriøs anmeldelse først, så kan du jo ta denne fra Staalesens lokalavis.

Forrykende krim av Jan-Erik Fjell

Jan-Erik Fjell har på nytt levert en forrykende krimbok. Hans fjerde Anton Brekke-krim er kanskje hans beste. Rovdyret som er bokens tittel, er det vanskelig å ta pause fra, forusatt at du liker krim som sjanger.

Jan-Erik Fjell, Rovdyret, en Anton Brekke-krim.

Jan-Erik Fjell, Rovdyret, en Anton Brekke-krim.


Jan-Erik Fjell, som har egen hjemmeside, tok krimleserne med storm i 2010. Da fikk vi hans første Brekke-krim, Tysteren, som også er hans første krim. Belønningen gjennom Bokhandlerprisen er helt fortjent.
Ekstra morsomt, i alle fall for alle oss som har trådt våre barnesko i Fredrikstad, er at Fjell legger mye av handlingen til sin egen hjemby. Selv om han pynter litt på geografien, så styrker det fortellingen når forfatteren er steds-stødig, og det er bare en av veldig mange og gode kvaliteter i denne Brekke-krimmen.
Så gjelder det at Jan-Erik Fjell allerede er i gang med enda en Brekke-krim. Om du ikke har startet ennå, Jan-Erik Fjell, så sett i gang. Kutt ned ventetiden. Flere av oss er avhengige.
For alle skeptikere som aller helst vil lese en seriøs anmeldelse, så kan dere for eksempel lese denne fra Fredriksstad Blad.
Dagbladet har ennå ikke anmeldt boka, men har den på lista over «alt som er verdt å lese» i høst.

Helvetes bra av Karin Fossum

Karin Fossums Helvetesilden, som jeg endelig fikk byttet og lest i sin helhet, etter at den første boka manglet 16 sider, omtalt både i Dagbladet og Drammens Tidende, fortjener et jubelrop.
Karin Fossum er en gudebenådet forteller. Hennes språk er uten lettvintheter. Det er presist, varlig, direkte, aktivt og godt. Hun skriver drivende. Samtidig finner du ikke briljante formuleringer og snurrendreiende setninger du tenker at du virkelig skal slå om deg med og sminke deg med. Hennes fortellerstemme står aldri i veien for innholdet.
Anmeldere i Dagbladet og BT er ikke himmelfallende begeistret. Mer skryt får Fossum i Aftenposten. Terningen triller uansett til fem. Enkelte anmeldere gir terningkast seks.
En fyldig omtale av boka blir lett litt i overkant. Da kan du i og for seg heller lese enkelte av anmeldelsene du finner lenket opp overfor, men ikke nøl med å lese boken.
Helvetesilden er briljant. Åpningen sitter perfekt. Historien er tidsaktuell. Den tar opp i seg forhold du kanskje har observert og selv både snakket om og reflektert over. Fossum fletter to ulike småfamilier perfekt sammen i et blodig drama du får rett i fleisen allerede i anslaget. Absolutt litt annerledes og perfekt i påsken.