Tag Archives: ørretjakt

Turistvennlig ørret på Øyangen

ørretposering liggende

Øyangen, et bra vann på Ringkollen, i Krokskogens grenseland, har turistvennlig ørret. Om den ikke vaker iherdig og hele tiden, så driver den ikke bare å lurker rundt i bunnslammet.

Ally

Ally kommer til sin rett på Øyangen. Vannet er velsignet med et uttall flotte øyer, og er bra egnet for camping.

camp

Forskriftsmessig og bra camp; to telt og en Ally.

Vakspeideplass

Bedre vakspeideplass er knapt mulig å oppdrive, og utenfor vaker feit ørret med god kondisjon.

Axel-håving

Ikke dagens største, men ørret på over 500 gram er flott markaørret. Denne tok Axel på spinner.

ørretkjeft

Kul ørretkjeft; sånn er fiskene i Øyangen.

ørret i Ally

Fluefiske fra Ally er aldri å forakte selv om risikoen er at du driver vel kvikt unna vakende ørret…før du finner nye, og nye, og nye, og nye…

Ørretposering 1

Ørret bør posere litt oftere, egentlig.

frokost

Egg og bacon; absolutt å anbefale på tur. Gir energi til en solid ørretjakt…

fangst

…og da kan det for eksempel se sånn ut, etter en aldri så liten innsats, speidende over vannet med flytesnøret i strekk…

stang

Reklamer

Anbefaler: Den norske pasienten

Lars Lenth liker det våte. Den samme elva, som kom i 2007, snakker direkte til fluefiskere. Fjorårets Den norske pasienten er ikke akkurat tilrettelagt for fluefiskere, men vi skjønner allerede før linje syv at vi har med god underholdning og persongalleri på avveie når Trond Bast skrives inn i boka som en som hver bidige dag fra april til november de siste 20 åra har dorget etter sjøørret. Bare sterkt skadde personer dorger med sluk etter sjøørret. Normale folk finner som kjent fram fluestanga, fyller tørrflueboksen og smyger seg fram til vakende ørret.

Siden blir det enda bedre, enda mer skakkjørt, enda mer morsomt, og enda mer overraskende. En kortversjon har Lenth selv lagt ut på Youtube.

Lenth om egen bok, før lansering høsten 2011.

Lenth-filmen er selvsagt ren reklame. Uavhengig og fagsterk anmeldelse kan du for eksempel lese i Dagbladet.

For å låne fra anmeldelsen så snakker vi om “en funky feelgood-roman med høyt tempo, drevet fram av forfatterens kvikke fantasi, solide doser svart humor og et imponerende språklig overskudd”.

Det er så godt sagt at det knapt er noe å legge til. Jeg leste den på forsommeren, og mitt råd er: løp og kjøp. Du finner den akkurat i disse dager til rimelig nedsatt pris i en bokhandel nær deg. Det er ingen grunn til å lure, men all grunn til å hive seg rundt og skaffe boka, faktisk.

Mulighetsløse på Lelangen

Yrskremt droppet vi Ally, iverksatte plan B, fylte opp sekkene og inntok Lelangen til fots.

20120513-173403.jpg
Bra campeplasser rundt det idylliske vannet vi skeptisk tror holder fin ørret.

20120513-173547.jpg
Dimen gikk som vanlig rett i vakspeideposisjon.

20120513-173654.jpg
For første gang hadde vi jenteselskap. Frøken (ja, det er navnet) bidro i liten grad til suksessrik ørretjakt, men var et underholdende tilskudd for opplevelsesrik helg.

20120513-173909.jpg
Vi satset på denne nyheten. Ganske god, men mest fascinerende å lansere vinternøtter i mai.

20120513-174038.jpg
Nøtter er ikke spesifisert, men drikkevannet passer altså best til absolutt alt, slik vi forstår budskapet.

20120513-174220.jpg
Vindløye på kvelden utløste forhåpninger, men ikke sterkere enn at bare en av oss gadd å montere fluestanga og gjøre ærlige forsøk på å lurke på en ørret.

20120513-174435.jpg
Vi satte som vanlig hele æren inn på å ha markas beste bål. Vi så ingen andre som var like bra. I sannhetens navn så vi ingen andre bål i det hele tatt.

20120513-174631.jpg
Dimen holdt opptimismen på plass også søndag.

20120513-174723.jpg
Men til sist måtte vi innse at drømmen om tunge vak forble en illusjon.

Vaking i sjøørretland

Sjøørreten vaket. Fluene deiset rett i vaka, men ørreten inntok århundrets særeste og ignorantiske holdning. Da var løpet kjørt. Drøyt fire timer senere, blåfrosten og kuldesjelven; stille nedpakking.

20120422-001246.jpg
Litt stæsj må til når gradene er nærmere null enn ti, men solstrålene ga en illusjonistisk fornemmelse av vår.

20120422-001604.jpg
Dimen gikk rett i vakspeideposisjon. Han hadde tross alt sjekket alle de minste dammene og myrene allerede.

20120422-001803.jpg
På veien hjem så det like uberørt som når vi kom, fem timer tidligere, og ikke en eneste sjøørret var savnet i kilen.

Rekordtidlig sesongstart for fluefiske

Fantastisk tidlig sesongstart. Sol, ti varmende grader og isfrie forhold. Uimotståelig, selv om vi selvsagt visste at det ville bli vanskelig.

Stang

Lørdag 25. februar. Stedet er  Filtvet. Vanntemperaturen er to grader. Sola varmer, men det er fortsatt for kaldt i vannet. Det var egentlig uinterressant for oss. Vi kunne rett og slett ikke motstå fristelsen til å finne fram stengene.

Utstyr

Blir fort litt å drasse på for å innta Oslofjorden i februar, men vi krummet som vanlig ryggen og gjøv løs med lyst og optimisme.

Andreas

Endelig. Endelig. Andreas har litt kamuflasjeaktig påkledning, men ingen tvil om at favorittøvelsen fortsatt sitter; speiding etter vak.

Bukta

Ser helt perfekt ut, men det er neppe fremmende for ørretens bevegelser i bukta at den ellers perfekte bekken slapp mye is gjennom dagen.

Ally tilbake på vannet

En uke etter havariet var Ally tilbake på vannet. Eian Fritid tro til. Nye stag var faktisk på plass få dager etter bruddene.

Det er ikke uvesentlig hvor du handler. Skal du ha kano anbefaler jeg Eian Fritid. Mitt kanohavari er i ettertid en mikroparantes. Forbilledlig satte forhandleren seg i sving, opprettet direkte kontakt med importøren, og fikk alt på plass på rekordtid.

Stangbrudd

Stangbruddet er selvsagt en skandale, men uka etterpå var stengene skiftet ut.

1208-Ally-under montering

Nye stenger – ny montering.

1208-Ally montert

Normalt og godt oppspent.

1208-AllyAxel

En fornøyd Axel ryddet litt i vannet. Sånn er det med den saken. Tørrfluene virket ikke, men Ally virket og Axel virket.

Ally-havari og snublestart inn i marka

Ally-kano gir friluftslivet en ekstra dimensjon. Jeg har brukt min Ally mye, hardt og den er robust så det holder. Likevel kan den altså havarere.

Allyhavari-kaputt

Så langt, og ikke lenger, kom jeg i monteringen ved vannkanten, ikke lengre like glad og fornøyd. Duken som gjennom åra har tålt mye juling, var ikke problemet.

Andreas Carlsen har gitt en utførlig beskrivelse av sin Ally-erfaring. Jeg støtter alt, men som sagt; har du en stresset holdning i selve monteringen er min erfaring at hele turplanen kan gå føyka.

Stangbrudd

Sånn ser en knekt Ally-stang ut. Ikke akkurat vakkert når du er i gang med kano-montering.

Skadet

En ulykke kommer som kjent aldri alene, og med sekk som ikke er pakket for gåtur, men for å ligge stødig i en kano, alt for tung og med helt feil vektfordeling – og med joggesko i steden for fjellstøvler, så er det selvsagt betimelig å vrikke beinet på vei inn i marka.

Frokostplass

Belønningen er uansett perfekt. Bedre frokostplass er faktisk ikke å oppdrive.

Telt

God campingplass, skyggefult gjennom hele formiddagen, tett på ørretvannet.

Tørkesnor

Ganske elegant å komme til campingplass med ferdig montert tørkesnor. Takk til dere som har montert den. God påminnelse, forøvrig, å ha med litt tau.

Lagvann1

Alt var i balanse, rent bortsett fra manglende vak,  men sånt er tross alt en tørrfluefisker vant med.

Skirvedalen

På gode dager blir det sånn,som fra årets merkelig tur i Skirvedalen (mer om den en annen gang), men på vakfrie dager blir det mest soling, lesning og tomøyd speiding etter vak.

Etne leverte i nordavinden

Råsterk fjellørret tok flua kontant i stri strøm i Etne og ga en av sommerens aller beste fighter.

20110709-201151.jpg
Flua satt langt nede i halsen, heldig for meg som måtte taue den gjennom
tvilsomt elvesiv. Det skal normalt ikke gå bra, men sekserspissen holdt. Ørreten var så sluttkjørt at den hang etter som et slips.

20110709-201544.jpg
Etne leverte vakende ørret på en ellers vakfri nordavinddag. Vanna var sørgelig vaktomme. Vakfritt er ofte et faktum
i skarp nordavind.

20110709-201928.jpg
På sånne dager er elver som Etne ekstra gode å ha i nærheten.

Eventyrlig fight i Skaaltjenn

Sola stekte, nordavinden herjet vannflata og på motsatt side rota en fritidsfisker, godt utstyrt, rundt med spinnere og sluker. Selv tjoret jeg Dimen, slang fra meg opppakkingen og satte meg rolig ned i vakspeidermodus.

20110708-211634.jpg
En time etterpå var det min tur. Ørreten vaka. Et innsekt kravla opp på mitt venstre bein.
Altså ett fluebytte, ett kast og deretter ett presisjonskast og snella hvina ut som om det var selveste Draugen som angrep flua.

20110708-212237.jpg
Ikke akkurat Draugen, men halvannen kilo sprek fjellørret i handicaptjern er storveis. Med sekserspiss på firrestanga ble det en lang og nervepirrende fight.

20110708-212657.jpg
Fyrte opp røykeovenen. Bra oppfinnelse. Oppskriften er 12 minutter. Altså: bruk og køl på med alt du gidder eller har av krydder, eller dropp alt sammen; men ikke bom på tiden!

20110708-212929.jpg
…og her er det perfekte resultat etter skinnflåing…

20110708-213109.jpg
…og da blir det for eksempel slik med pasta tagliatelle (nb! Ikke glem litt gladfeit rømme).

CDC døgnflueklekker lurket på ørreten

CDC døgnflueklekker fikk opp ørreten i Yddin dagen etter at den avviste alt tørt på vannflata.

20110705-094459.jpg
Søndag var vi i tørrfluelandkrise. Mye vak, men ørreten spiste ingen ting på vannflata. Vi knakk ikke koden som endret mønsteret. Sånn er det noen ganger.

20110705-094746.jpg
Avkroking kan bli blodig, men tre 500 grammere sikrer et herremåltid. Alt ble tatt på cdc døgnflueklekkeren. Den virka l noen timer, før Yddin-ørreten igjen bestemte seg for å gå vått.