Category Archives: Bøker

Forrykende krim av Jan-Erik Fjell

Jan-Erik Fjell har på nytt levert en forrykende krimbok. Hans fjerde Anton Brekke-krim er kanskje hans beste. Rovdyret som er bokens tittel, er det vanskelig å ta pause fra, forusatt at du liker krim som sjanger.

Jan-Erik Fjell, Rovdyret, en Anton Brekke-krim.

Jan-Erik Fjell, Rovdyret, en Anton Brekke-krim.


Jan-Erik Fjell, som har egen hjemmeside, tok krimleserne med storm i 2010. Da fikk vi hans første Brekke-krim, Tysteren, som også er hans første krim. Belønningen gjennom Bokhandlerprisen er helt fortjent.
Ekstra morsomt, i alle fall for alle oss som har trådt våre barnesko i Fredrikstad, er at Fjell legger mye av handlingen til sin egen hjemby. Selv om han pynter litt på geografien, så styrker det fortellingen når forfatteren er steds-stødig, og det er bare en av veldig mange og gode kvaliteter i denne Brekke-krimmen.
Så gjelder det at Jan-Erik Fjell allerede er i gang med enda en Brekke-krim. Om du ikke har startet ennå, Jan-Erik Fjell, så sett i gang. Kutt ned ventetiden. Flere av oss er avhengige.
For alle skeptikere som aller helst vil lese en seriøs anmeldelse, så kan dere for eksempel lese denne fra Fredriksstad Blad.
Dagbladet har ennå ikke anmeldt boka, men har den på lista over «alt som er verdt å lese» i høst.

Reklamer

Helvetes bra av Karin Fossum

Karin Fossums Helvetesilden, som jeg endelig fikk byttet og lest i sin helhet, etter at den første boka manglet 16 sider, omtalt både i Dagbladet og Drammens Tidende, fortjener et jubelrop.
Karin Fossum er en gudebenådet forteller. Hennes språk er uten lettvintheter. Det er presist, varlig, direkte, aktivt og godt. Hun skriver drivende. Samtidig finner du ikke briljante formuleringer og snurrendreiende setninger du tenker at du virkelig skal slå om deg med og sminke deg med. Hennes fortellerstemme står aldri i veien for innholdet.
Anmeldere i Dagbladet og BT er ikke himmelfallende begeistret. Mer skryt får Fossum i Aftenposten. Terningen triller uansett til fem. Enkelte anmeldere gir terningkast seks.
En fyldig omtale av boka blir lett litt i overkant. Da kan du i og for seg heller lese enkelte av anmeldelsene du finner lenket opp overfor, men ikke nøl med å lese boken.
Helvetesilden er briljant. Åpningen sitter perfekt. Historien er tidsaktuell. Den tar opp i seg forhold du kanskje har observert og selv både snakket om og reflektert over. Fossum fletter to ulike småfamilier perfekt sammen i et blodig drama du får rett i fleisen allerede i anslaget. Absolutt litt annerledes og perfekt i påsken.

Skuffet av legenden Leif GWs Profitørene

20140327-210313.jpg

Leif GW Persson er merittert forfatter, kriminolog, professor og Sveriges ledende politiekspert.
Mannen er som en levende legende. Han har en rekke bokutgivelser på samvittigheten, og han har skrevet, riktignok sammen med en kanskje enda større levende legende, i alle fall enda mer kjent svenske, i alle fall her i Norge, Jan Guillou, den populære tv-serien Anna Holt, i 1996.
Av en heller uforklarlig grunn har GW-bøkene gått under min radar. Det kan selvsagt ha mange ulike forklaringer, men egentlig skjønner jeg ikke helt hvordan det har skjedd.
Forventningene mine var i alle fall store da jeg gikk løs på den gjenopptrykte boken Profitørene.
Anmelderne liker den. Den markedsføres ikke som krim, men som en politiroman, og den bygger på et ekstremt stort og grundig arbeid.
Politiprofessoren har lest tusenvis av etterforskningssider. Han har intervjuet etterforskerne. Han har lest dommer fra varetekstfengslinger. Han har gått opp alle stier, kroker og spor i etterforskernes materiell.
Profitørene, som utkom allerede i 1979 er retro, detaljert, oppramsende, grundig og solid, men den er også forholdsvis kjedelig. Overlesset med detaljer, underernært på gode og tette personkarakteristikker og uten tilstrekkelig innlevelse.
Resultatet blir, i alle for meg, en slags lærebok for politistudenter som er allmenngjort. Resultatet blir egentlig en kjedelig bok. Greit nok, men merkelig, tenker jeg, at anmelderne faktisk slår om seg med terningkast fem og seks.
Vil du ha retrokrim, vil du ha realisme og grundighet, om hverdagskriminalitet, selv om vi altså snakker drap og ikke sykkeltyverier, så er det en ærlig sak. Selv tenker jeg at det finnes et uttall andre forfattere som jeg i fortsettelsen kommer til å foretrekke.

20140327-210629.jpg

Fossum-havari på trykkeriet

20140316-132411.jpg

Cappelen Damm har ikke hatt stålkontroll på trykkeriet. Karin Fossums siste bok, Helvetesilden, mangler alle sidene mellom 16 og 33.
Det er ingen trøst at sidene 33 til 48 er trykket to ganger. Kjipt for Fossum og leit for oss som har gledet oss til en perfekt formiddag med Fossum, dypt nedsunket i lesesofaen.
Starten på fortellingen er Fossumsk perfekt. Jeg rakk i alle fall å komme godt inn i historien, og tenker at Fossum nok en gang leverer solid, men det oppleves ikke helt greit å mangle såpass mange sider… så inntil bokbytte får Fossum få lov til å ligge litt på vent, tross alt.

20140316-132618.jpg

Suverent av Hauge

Odd Harald Hauge leverer finansthrillere som få andre. Innsiktsfult, godt skrevet, overraskende og intenst er stikkord for Paranoia.

20140202-163144.jpg
Gode person- og miljøskildringer. Høyt tempo. Absolutt en lesefest, også for alle som i utgangspunktet ikke har finansverden under huden.

Historisk fra Arnaldur Indridason

Arnaldur Indridason fyller ut historien. Endelig får vi en ren Marion Briem-historie. Det fyller ut et etterlengtet hull i Erlendur Sveinssons fortid for oss som har hengt med i islendingens mange spennende historier de senere årene.
Arnaldur Indridason setter islandsk krim på kartet, om igjen og om igjen leverer han fabelaktig godt, uovertruffent bra fra perm til perm.

20140113-223153.jpg
Det klassiske sjakkmøtet, verdensmesterskapskampen mellom russiske Spasskij og amerikanske Fischer, i Reykjavik, sommeren 1972, er bakteppet for kinodrapet på en ung gutt som deretter vever seg sammen i stillfaren islandsk krim med Marion Briem, som vi aldri tidligere er blitt ordentlig godt kjent med, og som er mer enn alminnelig lesverdig.
Tvekampen, som boka heter, kom nesten som en jubileumsbok i fjor, men treffer jo godt også i norsk sjakkhistorie, sant og si.., selv om den som sjakkbok ikke akkurat er forbilledlig, så treffer den altså innertiersk som krim å regne.

Kosekrim og ekte skrekkhistorie

Ferielektyre må ha et visst spenn, også innenfor krim er det godt med variasjon. Selv tok jeg med en koselig krim fra Elisabeth George og en skikkelig skrekkhistorie fra Yrsa Sigurdardottir.

Elisabeth George er selveste dronningen av britisk krim. Samtidig er hennes bøker med Thomas Lynley ren og skjær kos.

20130814-185736.jpg
«En løgn å tro på», med handlingen lagt til regntunge Lake District, som jeg selv har erfart i en fuktig og regntung sommeruke, inneholder alt du vil ha, særlig om du har gjort deg kjent med Lynley og trofaste Havers fra før.
Et perfekt valg i enhver sommerferie, rett og slett.

Etter George-kosen er det befriende herlig med skikkelig skrekk og gru. Det leverer Yrsa Sigurdardottir til gangs i «Dødsskipet».

20130814-190433.jpg
«Dødsskipet» leverer fra første side. Gjennom vekselvis å gi oss bilder fra den siste seilas og gjennom den uttrettelige advokaten Tora Gudmundsdottir dras vi med fra side til side.

Perfekt dandert krim i ulike sjangere, egentlig.

Boka du ikke må misse

Har du ennå ikke lest Katherine Pancols «Skilpaddens langsomme vals» som jeg
omtalte i bloggen i mai i fjor, er det tid for å plukke opp paperback-utgaven fra nærmeste bokhandel.

En bloggleser som fulgte min anbefaling, og som fant boken i en bokhandel i Drammen, sende meg et bilde av bokens bakside. Det er kanskje det kuleste bildet jeg har fått på sms den siste uken.

20130605-191837.jpg

På mine skattejakter i bokhyllene, er det ikke så rent sjelden at jeg også sveiper noen utgiveres skrytende anbefalingsklipp, og jaggu hadde forlaget funnet fram til min blogg.

Innrømmer glatt, og uten å rødme, at det oppleves fornøyelig,og litt fint, egentlig, å havne på bokens bakside, og samtidig kunne stå inne for formuleringene også ett år senere.

Skyggerom – fjellstøtt av Fjell

Jan-Erik Fjell tok bokleserne med storm i 2010. Tysteren solgte ekstremt godt,  bokhandlernes kassaapparater gikk varme og i ren og skjær takknemmelighet ga de ham Bokhandlerprisen.

skyggerom2

Skyggerom er den vanskelige, men etter min mening også gode, oppfølgeren. Riktignok er anmelderen i Dagbladet ikke akkurat bejublende glad for oppfølgerboka, og unnslår seg ikke for  rundhåndet å anbefale flere justeringer.

Selv mener jeg Fjell lander fjellstøtt. Det mener Dagsavisen også, som skriver – i sin anmeldelse – at “Skyggerom er kvalitet av ypperste klasse”.

Varg Veum – leverer som alltid

Gunnar Staalesens Varg Veum-bøker skaper lesefest. Også etter hans 18 Veum-bok venter jeg allerede på den neste.

20120910-131910.jpg
35 år etter «Bukken og havresekken» kom ut, leverer Staalesen fortsatt glimrende Veum-bøker.
«Der hvor roser aldri dør» svikter ikke. Gjenkjennelig dop for fansen og en klar anbefaling fra meg.