Skummel brunskjortestyrke i skolene

Hvordan i all verden kan unge og presumtivt oppegående skoleelever gi sin stemme til Vigrid? I beste fall er det i misforstått sympati med bråket om Vigrids deltakelse i skoledebattene, eller en litt skummel forvirring og ihuga lyst til å markere en protest.

Vigrid, listesammenrasket sprunget ut av en organisasjon mange uten å løfte øyebrynene karakteriserer som nazivennlig og forvirrede nasjonalromantiske, fikk en oppslutning på 3,9 prosent ved skolevalget i Buskerud, viser Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Vigrid-oppslutningen er for eksempel høyere enn oppslutningen om Rødt og mer enn dobbelt så høyt som oppslutningen om KrF.

Ap fikk svi så det må ha gjort vondt. Partiet tapte med nær åtte prosentpoeng, målt mot 2007-resultatet, og havnet på 21,8 prosent. Det bør jo få Aps representanter på skoledebattene til å gå litt i seg selv. Ap gjorde det som kjent rimelig greit landet sett samlet.

Mest happy kan FrP være. Solid fremgang og størst oppslutning på de videregående skolene i Buskerud, men det som bør få seriøse ungdomspartier, skoletopper og meningsdannere til å gå i tenkeboksen, er Vigrids oppslutning. Sånn vil vi vel ikke ha det, og da er jeg ikke helt sikker på at fortielse er rette medisin.

Grepene partiene brukte i skoledebattene var fortielse, eventuelt kombinert med såkalt stille protest, som å se bort. Den oppskriften var muligens ikke veldig vellykket.

Vi er alltid dratt mellom fortielse og argumentasjon i møte med ytterligående meninger, men meningsdannelse bør altså skje gjennom ytringer og bryting av ytringer. Fortielse er i og for seg også en ytring, men spesielt trygg på fortielse som virkemiddel mot fremvekst av brunskjorter er jeg ikke.